Norsk musikk har gitt vesentlige bidrag til dannelsen av vår nasjonale identitet, og våre komponister har gjennom årene skapt klingende verker av høyeste kvalitet. I 1921 utkom det første forsøk på en sammenhengende norsk musikkhistorie i to bind med O.M. Sandvik og Gerhard Schjelderup som hovedredaktører. 50 år senere kom en ny ett-binds musikkhistorie, forfattet av Nils Grinde. Hver på sin måte avspeiler disse to grunnleggende arbeidene norsk musikk og musikkliv gjennom århundrene, men likevel preget av den tid de ble skrevet.
Norsk musikkforskning har gjennomgått en sterk utvikling siden da. Faget har tatt opp i seg fenomenet musikk i stadig flere fasetter og perspektiver. Metodemangfoldet er vesentlig større. Både direkte og indirekte har dette også omformet synet på musikkhistorie som fagdisiplin og forståelsen av norsk musikkhistorie. En lang rekke forskningsarbeider har dessuten økt vårt kjennskap til kildene, og omfanget av sekundærlitteratur er betydelig større.
Musikkliv i endring
Parallelt med utviklingen av norsk musikkforskning har også norsk musikkliv gjennomgått radikale endringer i de siste 30 år. En lang rekke nye musikkinstitusjoner er etablert. Kultur- og musikkpolitikken er utviklet sterkt både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Musikkpedagogikken og det frivillige musikkliv har gjennomgått store forandringer. Musikk omgir oss hver eneste dag i stadig sterkere grad, på de forskjelligste måter og i høyst varierte kontekster. Delvis er dette en konsekvens av internasjonale utviklingstrekk, kommersielle og teknologiske. Men delvis er det også en konsekvens av historiske forutsetninger i Norge og den kulturpolitikk som er ført her i landet. Norsk musikkliv er likeledes preget av Norges spesielle geografi og sosiale struktur. Det er grunnlag for å si at norsk musikk i dag framstår som rik og spennende, i kvalitet, bredde og mangfold -- både sett i et historisk lys og sett i forhold til andre kunstformer og kulturlivet som helhet.
Dette ble bemerket av norske musikkforskere, som lenge hadde snakket om å få skrevet en virkelig bred og omfattende norsk musikkhistorie. Nå fikk de et enda sterkere ønske om å kunne beskrive hva som har hendt og komme med analyser om hvorfor begivenheter finner sted.
Organisering av prosjektet
Gjennom foreningen Norsk musikkforskerlag ble dette til mer enn luftige drømmer. Det ble rundt 1990 tatt initiativ å samle interesserte forskere til diskusjon om hvordan man kunne skrive en ny norsk musikkhistorie. Det ble avholdt flere møter og seminarer, og i 1993, i forbindelse med det store Grieg-jubileet, var man så langt kommet at man nedsatte et styre som skulle utvikle prosjektet videre. I 1994 innvilget Norges forskningsråd penger til et forprosjekt, og prosjektet fikk ordinær forskningsstøtte i perioden 1995--99.
Norsk musikk - kvalitet, bredde og mangfold
Prosjektbeskrivelsen tok utgangspunkt i at musikk omgir oss hver eneste dag i stadig sterkere grad, på de forskjelligste måter og i høyst varierte kontekster. Delvis er dette en konsekvens av internasjonale utviklingstrekk, kommersielle og teknologiske. Men delvis er det også en konsekvens av historiske forutsetninger i Norge og den kulturpolitikk som er ført her i landet. Norsk musikkliv er likeledes preget av Norges spesielle geografi og sosiale struktur. Det er grunnlag for å si at norsk musikk i dag framstår som rik og spennende, i kvalitet, bredde og mangfold -- både sett i et historisk lys og sett i forhold til andre kunstformer og kulturlivet som helhet.
Styret
Styret for Norges musikkhistorie har i bokprosjektets fase bestått av følgende personer:
- professor Nils Grinde, Universitetet i Oslo
- avdelingsdirektør Arne Holen, Kulturdepartementet
- førsteamanuensis Idar Karevold, Norges musikkhøgskole
- professor Ola Kai Ledang, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- førstebibliotekar Øyvind Norheim, Norsk musikksamling, Nasjonalbiblioteket
- professor Arvid O. Vollsnes, Universitetet i Oslo.
Sistnevnte er prosjektleder og hovedredaktør. Hvert enkelt bind fikk sin egen redaktørstab.
Samarbeid og finansiering
Prosjektplanene forutsatte et spleiselag hvor alle de store institusjonene, arkivene og samlingene var med og forpliktet seg til å yte folk, penger og viten til prosjektet. Det ble avholdt store fellesmøter hvor mer enn 50 mennesker var involvert, og her ble planene fremlagt og konkretisert. Styre og redaksjon ble utpekt, og Aschehoug forlag gikk inn i prosjektet. Norsk kulturråd bevilget penger til trykningsstøtte.
Styret for Norges musikkhistorie har i bokprosjektets fase bestått av følgende personer: professor Nils Grinde, Universitetet i Oslo; avdelingsdirektør Arne Holen, Kulturdepartementet; førsteamanuensis Idar Karevold, Norges musikkhøgskole; professor Ola Kai Ledang, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; førstebibliotekar Øyvind Norheim, Norsk musikksamling, Nasjonalbiblioteket; professor Arvid O. Vollsnes, Universitetet i Oslo. Sistnevnte er prosjektleder og hovedredaktør. Hvert enkelt bind fikk sin egen redaktørstab.
I perioden 1997-98 var deler av redaksjonen invitert til å forske ved Senter for høyere studier ved Det norske Videnskaps-Akademi, og her ble fundamentet lagt for bind 2 og bind 3.