Fra: Instituttleder
Til: Instituttstyret
Sakstype: D-Sak
Møtenr. 1
Møtesaksn.: 5/2015
Møtedato: 19. januar 2015
Introduksjon
IMVs nåværende stillingsplan, vedtatt i styret 2012, og revisjon, vedtatt i styret 2014, er i praksis fullført. Det er derfor tid for å lage ny stillingsplan. Det er ingen naturlige avganger i perioden 2015-2020, men hvis instituttet klarer å sikre ekstern finansiering, på nivå med gjennomsnittet for perioden 2010-2013, er det grunnlag for å lyse ut og tilsette i to nye, faste stillinger med tiltredelse i 2016. Dette dokumentet inneholder relevant bakgrunnsinformasjon for å diskutere den videre prosessen i styret.
Tidsplan
Det er lagt opp til følgende tidsplan for stillingsplansarbeidet.
Innledende diskusjoner på instituttseminaretOrientering om prosessen i styremøtet 17. novemberSpeeddates med fagmiljøene i styremøtet 15. desemberDiskusjonssak i lærermøtet 12. januar- Diskusjonssak i styremøtet 19. januar
- Diskusjonssak i lærermøtet 9. februar
- Vedtakssak i styret 23. februar
- Oversending til Dekanatet for godkjenning
- Mulig utlysning av stillingene sommer/høst 2015
Nåværende stillinger
Per 1. januar 2015 har instituttet følgende antall ansatte, hvor undervisningsstillinger inkluderer professor, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor og lektor.
Stillingskategori | Tilsatte | Årsverk |
---|---|---|
Teknisk-administrative | 7 | 6,5 |
Undervisningsstillinger (faste og midlertidige) | 21 | 16,5 |
Forskere, postdoktorer og stipendiater (midlertidige) | 16 | 14,8 |
Professor II (midlertidig) | 4 | 0,8 |
Vit.ass (midlertidig) | 2 | 0,5 |
Sum | 50 | 39,1 |
Det er mange måter å gruppere de ansatte på. I figuren under er det gjort en skjønnsmessig plassering i et 2-dimensjonalt rom, med de fire fagområdene som gravitasjonspunkter i hjørnene.
Kriterier for seleksjon
For det videre arbeidet legges det til grunn følgende kriterier for å diskutere rekrutteringsbehovet:
- Forskningsstyrke og -kvalitet
- Undervisnings- og veiledningsbehov
- Samfunnsbehov
De følgende seksjonene vil presentere indikatorer som kan benyttes i det videre arbeidet. For alle indikatorene er det lagt til grunn å se på aktiviteten de siste fem årene, det vil si fra og med 2010 til ut 2014 (der data er tilgjengelig).
Forskningsstyrke og -kvalitet
Som indikator for forskningsstyrke, har vi valgt å se på antallet forskningspoeng. Ettersom tallene for 2014 ikke ennå er klare, er det perioden 2010-2013 som er summert opp. Her er alle poengene som er registrert ved IMV i perioden medregnet, både for faste og midlertidige ansatte. De midlertidige er inkludert, ettersom deres aktivitet er en naturlig del av forskningen i hele miljøet. Ved å se på alle produserte poeng unngår vi også problemer i forhold til personer som har gått av i løpet av perioden, de som har hatt overgang fra midlertidig til fast stilling, osv. Poengene er fordelt per gruppe med utgangspunkt i den persontilhørighet som ble benyttet i forbindelse med Prosess faglig prioritering 2013. Selv om tallene per gruppe ville vært noe annerledes hvis man forsøkte å dele opp enkeltpersoner på flere grupper, ville ikke det generelle bildet blitt endret nevneverdig.
Tallene for 2014 er ennå ikke klare, men fra det som foreløpig er rapportert inn, ser det ikke ut som bildet endres i særlig grad.
Undervisnings- og veiledningsbehov
Som indikator for undervisningsbehov har vi tatt utgangspunkt i studiepoengproduksjon for valgemnene i perioden 2010-2014. Studiepoengproduksjon er en indikator som har direkte budsjettuttelling for instituttet, og som er vanlig å bruke i rapporteringssammenhenger. For å si noe om studentenes preferanser, har vi valgt å bare se på valgemnene, så alle obligatoriske emner, samt bachelor- og masteroppgaver er utelatt fra oversikten. De obligatoriske emnene er under endring i forbindelse med implementering av ny bachelorgrad, og det gir derfor mindre mening å bruke dem som indikator for studierelevans eller kvalitet.
Når det gjelder veiledningsbehov, har vi valgt å se på antallet påbegynte masteroppgaver i perioden 2010-2014. Her er tallene brutt ned på mer spesifiserte temaer. Noen av disse temaene lar seg lett plassere i skjemaet, mens andre er mer utfordrende. For eksempel dekker posten “musikkpedagogikk” oppgaver som overlapper med alle de fire faggruppene.
Samfunnsbehov
Kriteriet samfunnsbehov er det vanskeligste å finne en tilfredsstillende indikator for. I denne omgang har vi valgt å se på alle ikke-NVI-poster registrert i Cristin, altså alt som ikke gir uttelling som forskning. Dette inkluderer populærvitenskapelige foredrag, alt av mediebidrag, samt kunstnerisk aktivitet. Denne indikatoren er mindre til å stole på enn de andre, ettersom det ikke et krav om å registrere slik aktivitet i Cristin (men anbefalt). Det vil være en fordel å finne en mer sikker indidaktor for det videre arbeidet med dette punktet.
Diskusjonspunkter
- Hvilke kriterier og indikatorer skal benyttes som utgangspunkt for rangering av evt. nye stillinger?
- Hvordan sammenfaller fagmiljøenes ønsker fra speed-datene med instituttets ulike behov?
- Er det noen kompetanser som må/bør tettes i forhold til forskning, undervisning og samfunnsbehov?