Stillingsplan 2015-2020

Fra: Instituttleder
Til: Instituttstyret
Type: V-Sak
Dato: 2015-02-12 (utkast)

1 Introduksjon

IMVs gjeldende stillingsplan ble vedtatt i instituttstyret 12.11.2012 og ble godkjent av dekanen 29.1.2013. Revidert stillingsplan ble vedtatt av instituttstyret 24.2.2014, men ble ikke godkjent av dekanen. Derimot ble to av stillingene (50% universitetslektor i musikkproduksjon og førsteamanuensis i populærmusikkstudier) i den reviderte planen godkjent av dekanen 21.5.2014. Disse to stillingene er for tiden under tilsetting.

Alle stillingene fra den opprinnelige stillingsplanen har blitt tilsatt eller omgjort til tilsetting i revidert stillingsplan. Tre nye stillinger fra revidert stillingsplan ble imidlertid ikke godkjent, med følgende begrunnelser:

1. Førsteamanuensis i norsk/nordisk musikkhistorie. Det økonomiske grunnlaget for stillingen er uavklart, fagområdet er ikke faglig prioritert, og det anses ikke være nok kvalifiserte kandidater til å få en reell, internasjonal konkurranse om stillingen.

2. Konsulent (50%) innen økonomi og administrasjon. Her ble det vurdert at nytilsatt adm. leder måtte få tid til å vurdere behovene i administrasjonen før man binder opp en stilling.

3. Ingeniør (50%) IT/AV-støtte. Her ble det vurdert at HF-IT/AV skal dekke instituttets behov fra egen stab, fremfor å ha en person lokalisert ved IMV.

Med dette som utgangspunkt, og med nytt dekanat på plass, har instituttet besluttet seg for å utarbeide en ny stillingsplan, fremfor å revidere den gamle ytterligere. Ettersom det ikke er vanlig (eller nødvendig) å inkludere administrative stillinger i stillingsplanen, er det kun nye vitenskapelige stillinger som diskuteres. Det vil utarbeides en egen stillingsplan for administrasjonen.

1.1 Økonomisk handlingsrom

Det er ingen naturlige avganger i perioden 2015-2020, men langtidsbudsjettet viser at det er rom for to nye stillinger hvis instituttet klarer å opprettholde studiepoengproduksjonen og sikre ekstern forskningsfinansiering på nivå med gjennomsnittet for perioden 2010-2013. Stillingsplanen vil også fungere som et strategisk verktøy hvis den økonomiske situasjonen skulle bedres (f.eks. ved tilslag på EU-søknader) eller hvis det skulle komme uforutsette avganger i perioden. Stillingsplanen skal tas opp til revisjon årlig, for å kunne justere for slike uforutsette hendelser.

1.2 Mål ved rekruttering

I IMVs strategiplan for 2011-2020 er de overordnede målene uttrykt på følgende måte:

Innen 2020 skal instituttet styrke sin posisjon som forskningsmiljø i en internasjonal kontekst. I løpet av samme periode skal IMV framstå som det mest attraktive lærestedet i musikkvitenskap i Norden og som en aktiv og tydelig leverandør av kunnskaper og kompetanse til miljøer i musikkfeltet og andre relevante samfunnsaktører. Dette skal skje ved at den samlede disponeringen av ressurser fremmer forskning, undervisning og formidling av høy kvalitet og relevans.

Blant de viktigste grepene for å nå disse målene er at det ved rekruttering legges økt vekt på internasjonalisering, tverrfaglighet, og forsknings- og utdanningskvalitet. Disse grepene skal forenes med et mål om å bedre kjønnsbalansen i alle stillingskategorier.

1.3 Kriterier for seleksjon

I arbeidet med stillingsplanen har følgende kriterier blitt lagt til grunn for å vurdere hvilke stillinger som skal prioriteres:

1. Forskningsstyrke
2. Undervisnings- og veiledningsbehov
3. Samfunnsbehov

De følgende seksjonene vil gi en vurdering av dagens situasjon, med utgangspunkt i indikatorer som kan benyttes for å belyse disse tre kriteriene, før fagmiljøenes ønsker og behov diskuteres.

2 Vurdering av den nåværende situasjonen

Per 1. januar 2015 har instituttet 50 tilsatte, fordelt på 39,1 årsverk (Tabell 1). Posten “undervisningsstillinger” inkluderer professor, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor og lektor.

Tabell 1. Oversikt over IMVs ansatte per 1. januar 2015.

Det er i tillegg flere pågående tilsettingsprosesser. Neste forventede avgang er i 2021.

2.1 Vurdering av fagdimensjonering

Det er mange måter å gruppere instituttets ansatte på. For å få en oversikt over hvordan de ulike fagmiljøene er representert per i dag, har vi forsøkt å lage en skjønnsmessig plassering av de ansatte i et todimensjonalt rom med de fire fagområdene som gravitasjonspunkter i hjørnene (Figur 1). Dette er en forenkling av en kompleks virkelighet, men figuren gir allikevel en pekepinn på hvordan ulike fagområder er representert ved instituttet.

Figur 1: Skjønnsmessig plassering av IMVs fastvitenskapelig ansatte i forhold til de fire fagområdene.

Figuren viser at de ansatte er fordelt relativt jevnt mellom de ulike fagmiljøene. Et unntak er kognitiv musikkvitenskap, som ligger under “sperregrensen” på fire fastvitenskapelig ansatte. Dette gjorde at miljøet ikke var med i forrige runde med faglige prioriteringer, og at området per dags dato ikke har den robusthet som etterstrebes.

2.2 Vurdering av forskningsstyrke

Antall forskningspoeng er ofte brukt som indikator for forskningsstyrke. Som i forbindelse med Prosess faglig prioritering 2013, har vi valgt å se på et gjennomsnitt for de siste fire årene vi har tall for, altså perioden 2010-2013. Fakultetet valgte i sin prosess å se på gjennomsnittlig antall publikasjoner per fastvitenskapelig ansatt. Dette har noen metodiske utfordringer knyttet til hvem som skal telles med, hva slags tilsettingsprosent som skal benyttes, og hvor mange man skal dele på. Dette kompliseres for de som var i permisjoner, som sluttet ved instituttet i perioden eller endret kategori fra midlertidig til fast. For å omgå disse metodiske problemstillingene, og for å si noe mer generelt om et miljøs forskningsstyrke, har vi i steden valgt å summere opp alle poengene som er registrert ved IMV i perioden. Poengene er deretter fordelt per fagmiljø, slik vist i Tabell 2, med utgangspunkt i den persontilhørighet som ble benyttet i forbindelse med faglig prioritering.

Tabell 2: Sum forskningspoeng registrert ved IMV i perioden 2010-2013 for alle stillingskategorier.

Tabellen viser at populærmusikkstudier og kognitiv musikkvitenskap er de mest forskningsaktive og forskningssterke miljøene ved instituttet. Ettersom kognitiv musikkvitenskap er gruppen med færrest ansatte, er det også denne gruppen som har høyest forskningspublisering per ansatt. Tallene for 2014 er ennå ikke klare, men fra det som foreløpig er innrapportert i Cristin, ser det ut som dette bildet styrkes ytterligere.

2.3 Vurdering av undervisningsbehov

Som indikator for undervisningsbehov har vi tatt utgangspunkt i studiepoengproduksjon i perioden 2010-2014, oppsummert i Tabell 3. Her har vi valgt å dele opp i obligatoriske og valgfrie emner. Valgemnene er interessante fordi de i stor grad reflekterer studentenes preferanser. Gruppen “andre” inkluderer her emner som vanskelig lar seg plassere under en bestemt gruppe, slik som Musikkpedagogikk, Musikklivet og musikkbransjen, Musikkterapi, Musikkvitenskap i yrkeslivet, Spesialpensum, Fagtradisjoner, m.m.

Tabell 3: Sum studiepoeng for perioden 2010-2014 for ulike grupper av obligatoriske og valgfrie emner.

Det er verdt å legge merke til hvor stor andel av den samlede studiepoengsproduksjonen som kommer fra musikklab-emnene, både for obligatoriske og valgfrie emner. De tre forskningsmiljøene har ganske likt antall poeng for de valgfrie emnene, som tyder på at studentenes preferanser sprer seg relativt likt over disse.

Det er for tiden liten bruk av eksterne lærerkrefter, og prognosene til studieadministrasjonen viser at emneporteføljen er dimensjonert til å håndteres av den nåværende lærerstaben. Med andre ord er det ingen prekære undervisningsbehov som må dekkes opp, og nyrekruttering vil dermed kunne bidra til å utvide emnetilbudet.

2.4 Vurdering av veiledningsbehov

Når det gjelder veiledning, har vi valgt å se på antallet påbegynte masteroppgaver i perioden 2010-2014. Her er tallene brutt ned på mer spesifiserte temaer og plassert skjønnsmessig ut i et todimensjonalt rom i Figur 2. Enkeltoppgaver som dekker ett eller flere fagområder har blitt delt opp på disse områdene.

Figur 2. Skjønnsmessig vurdering av temaer for alle påbegynte masteroppgaver i perioden 2010-2014.

Figuren, og de underliggende tallene, underbygger det som har vært antatt lenge, nemlig at den klart største veiledningsmengden dekkes av de ansatte innen populærmusikkstudier. Det er verdt å merke seg den store posten som kalles “musikkpedagogikk”. Dette er imidlertid ikke rene pedagogikkoppgaver, men ofte disiplinære oppgaver med en pedagogisk kobling eller fokus.

2.5 Vurdering av samfunnsbehov

Kriteriet samfunnsbehov er det vanskeligste å finne en tilfredsstillende indikator for. I denne omgang har vi valgt å se på to indikatorer som belyser deler av dette komplekset, oppsummert i Tabell 4. Den første er alle ikke-NVI-poster registrert i Cristin i perioden 2010-2014, altså alt som ikke gir uttelling som forskning. Dette inkluderer populærvitenskapelige foredrag, alt av mediebidrag, samt kunstnerisk aktivitet. Det er ulik praksis i innrapportering av slik aktivitet til Cristin, så vi har også sett på tall fra medieovervåkningstjenesten oPoint for perioden 2010-2014. Her registreres treff når ansatte opptrer i media med UiO-tilhørighet.

Tabell 4. Antall ikke-NVI-poster i Cristin samt oppslag i oPoint i perioden 2010-2014.

Tabellen viser at populærmusikkstudier er det synligste miljøet ved instituttet. Ettersom det var en helt spesiell medieoppmerksomhet knyttet til én enkelt disputas høsten 2014, er disse tallene angitt separat. Det generelle bildet er ellers at alle miljøene er godt synlige, og etterspurt, i offentligheten.

2.6 Vurdering av nasjonal arbeidsdeling

Når det gjelder nasjonale behov er det verdt å trekke frem rapporten Musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer i Norge og Norden som ble utarbeidet til Nasjonalt fagråd for musikk i 2013. Denne rapporten konkluderer med at det kun er fem institusjoner som tilbyr musikkvitenskapelig utdanning på programnivå i Norge. Av disse er det kun UiO og NTNU som tilbyr musikkvitenskapelig utdanning på alle nivåer, og her har IMV det klart største studenttallet. Vi ser også at IMVs årlige forskningsproduksjon har ligget på 30 forskningspoeng i året for perioden 2010-2013, mens hele Institutt for musikk ved NTNU og hele Griegakademiet ved UiB har årlige snitt på henholdsvis 17 og 11 forskningspoeng for samme periode. Det er med andre ord ingen tvil om at IMV står i en særstilling nasjonalt når det gjelder musikkvitenskapelig forskning og utdanning.

Det har vært et politisk fokus på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) de siste årene, og her har IMV deltatt i flere forskjellige prosjekter. Som del av SAK-prosessen med Norges musikkhøgskole (NMH) har man blitt enige om å ikke satse på musikkpedagogikk og musikkterapi som fag ved IMV, da disse er godt dekket ved NMH. For de nåværende fagområdene ved instituttet finnes det noe, men lite, faglig overlapp med andre institusjoner. Mest overlapp er det antagelig innen musikkhistoriefeltet, da de fleste andre institusjonene som tilbyr musikkutdanninger har musikkhistorikere ansatt. Ingen av de andre musikkhistoriemiljøene har imidlertid en kritisk masse som ved IMV. Når det gjelder de andre fagmiljøene er det noen berøringspunkter mellom musikkteknologmiljøet ved NTNU og kognitivmiljøet ved IMV. Førstnevnte er imidlertid tydelig spisset mot en utøvende tilnærming, noe som komplementerer snarere enn konkurrerer med den mer vitenskapelige profilen til IMV. Tilsvarende har UiA bygget opp et populærmusikkmiljø med en tydelig utøvende profil, og som heller ikke konkurrerer med populærmusikkstudier ved IMV.

Alt i alt mener vi at det fra et nasjonalt perspektiv er fruktbart å fortsette å konsolidere og spisse IMVs tre forskningsmiljøer.

2.7 Oppsummering

Med utgangspunkt i materialet over, kan vi konkludere følgende:

1. Forskningsstyrke. To fagområder utmerker seg her: populærmusikkstudier har den høyeste forskningsproduksjonen som gruppe, og kognitiv musikkvitenskap har den høyeste forskningsproduksjonen per ansatt.
2. Undervisnings- og veiledningsbehov. Instituttets undervisningsbehov er i utgangspunktet dekket med dagens bemanning. Musikklabemnene har den høyeste studiepoengproduksjonen, noe som viser at disse både er populære og at undervisningen holder høy kvalitet. Når det gjelder veiledning, er det åpenbart størst behov innen populærmusikkstudier.
3. Samfunnsbehov: de tre forskningsmiljøene er alle synlige og aktive innen formidling. Alle miljøene er også viktige på nasjonalt nivå, og har ingen direkte konkurrenter ved andre institusjoner.

Alt i alt peker dette mot at populærmusikkstudier og kognitiv musikkvitenskap bør prioriteres ved evt. nytilsettinger.

3 Behov

3.1 Fagmiljøenes egne prioriteringer

Fagmiljøene ble i desember 2014 bedt om å spille inn ønsker om hva slags faglig innretning de ønsket på evt. nye stillinger. Svarene er oppsummert i Tabell 5.

Tabell 5. Fagmiljøenes ønsker om nye stillinger.

I det følgende vil de ulike innspillene presenteres og diskuteres.

3.2 Vurdering av miljøene og innspillene

• Populærmusikkstudier. Dette er det sterkeste forskningsmiljøet som gruppe, og det er også faglig prioritert på fakultetet. Miljøet står bak en rekke store forskningsprosjekter, har sendt flere EU-søknader og fremstår på alle måter som et internasjonalt orientert og ledende miljø. Det er å anta at miljøet kan etablere flere, populære emner hvis det blir kapasitet for det, og det er også miljøet med det største veiledningsbehovet. Det er få andre institusjoner i Norge som dekker feltet. Ønsket om en ny stilling med en kultur-/samfunnsvitenskapelig profil vil komplementere resten av miljøet på en fin måte, og vil være strategisk viktig med tanke på det store veiledningsbehovet innen dette feltet. Den andre ønskete stillingen, en vitenskapelig stilling i studioproduksjon, vil kunne skape positive synergieffekter mellom de utøvende og kunstneriske siden av instituttet, og vil kunne benytte studioene som har blitt bygget opp i løpet av de siste årene.

• Kognitiv musikkvitenskap. Dette er det sterkeste forskningsmiljøet målt i forskningspoeng per ansatt. Miljøet har hatt flere store forskningsprosjekter, var SFF-finalist i 2013, har sendt flere EU-søknader og fremstår som et internasjonalt orientert og ledende miljø. Det er ingen andre institusjoner i Norge som dekker feltet. Med sine tverrfakultære koblinger, kan man ved nyansettelse åpne for nye, tverrfaglige emnetilbud. Miljøet har foreslått to stillinger, delt med henholdsvis psykologi og informatikk. Begge disse stillingene vil kunne skape spennende tverrfaglige samarbeidskonstellasjoner, og vil styrke og komplementere både kognitivmiljøet og de andre miljøene ved instituttet. Miljøet er for tiden under “sperregrensen” på fire fastvitenskapelige ansatte, og bør også av den grunn styrkes for å nå ønsket stabilitet.

• Musikkhistorie. Dette er et av de største fagmiljøene ved instituttet, og det spiller en viktig rolle i undervisningen på alle nivåer. Miljøet preges imidlertid av svakere publiseringsaktivitet enn de to andre forskningsmiljøene, noe det har vært fokusert på i oppfølgingsplanen etter faglig prioritering. De to stillingene som er foreslått er begrunnet i pågående forskningsaktivitet, men det stilles spørsmål ved om innretningene på stillingene er brede nok til å tiltrekke seg et tilstrekkelig antall høyt kvalifiserte søkere. Det er ingen avganger innen feltet innen stillingsplansperioden, men med tanke på den langsiktige rekrutteringen til faget vil det på sikt være ønskelig å sikre en ny stilling for å dekke kunstmusikkfeltet og musikkhistorie.

• Musikklab. Dette er det største undervisningsmiljøet ved instituttet, og en viktig bærebjelke for all annen faglig aktivitet. Innspillet om en kor/ensembleleder passer med styrkingen av samspill fra første semester, men denne undervisningen ser ut til å kunne dekkes av dagens ansatte. Gitt behovet for å styrke forskningssiden av instituttet, ser det ikke ut til å være rom for denne stillingen per dags dato.

3.3 Vurdering av andre behov

Diskusjonene med fagmiljøene, på lærermøtene og innad i styret har pekt på noen problemstillinger knyttet til hvilke disiplinære, metodologiske og/eller genremessige perspektiver det bør tenkes på ved utlysning:

• Musikkpedagogikk. Norges musikkhøgskole (NMH) har et stort fagmiljø innen musikkpedagogikk, og det bør trekkes på kunnskap fra dette miljøet fremfor å ansette en enkeltperson på dette feltet ved IMV. På studiesiden er det gjort grep for å sikre toveis-mobilitet mellom det nye bachelorprogrammet i musikkvitenskap og lektorprogrammet, noe som vil kunne dekke opp behovet for pedagogikkomptanse.

• Musikkterapi. Deler av dette feltet dekkes til en viss grad av kognitiv-miljøet. Gitt at NMH har et stort miljø innen musikkterapi og musikk og helse, er det ikke aktuelt å rekruttere til dette ved IMV.

• Kvantitativ metode (statistikk, maskinlæring, m.m.). Her er det noe kompetanse i kognitiv musikkvitenskap og populærmusikkstudier, men denne kunnskapen er for liten til å dekke de behov som nå finnes innen både forskning og undervisning. Det er relativt mange studenter som benytter statistikk i sine oppgaver. Vi ser også at digital kompetanse og “big data”-problemstillinger blir mer og mer viktig innenfor alle delene av musikkvitenskapen, noe som vil kreve mer kompetanse og erfaring innen maskinlæring. De foreslåtte stillingene i musikkpsykologi og musikkinformatikk vil være viktige for å løse disse utfordringene.

• Norsk musikk. Det er åpenbart at IMV må dekke studier av norsk musikk bredt, men det er usikkert om det er riktig å rekruttere enkeltpersoner til å jobbe spesifikt med norsk musikk. Antagelig vil det være bedre å jobbe mer aktivt med å sørge for at studier av norsk (og nordisk) musikk dekkes inn av bredden av alle andre aktiviteter ved instituttet.

• (Norsk) folkemusikk. Norsk folkemusikksamling ble flyttet til Nasjonalbiblioteket (NB) i 2014. Det er ikke aktuelt å bygge opp igjen kompetanse innen dette feltet ved IMV nå, og det er allerede innledet et tettere samarbeid med NB om undervisning, veiledning og forskning.

• Jazz. Dette har tidligere blitt trukket frem som et område med et stort veiledningsbehov. Våre nåværende analyser viser imidlertid ikke at det er noe stort behov innen feltet, og flere av IMVs ansatte dekker allerede jazzområdet.

• Metall. Ulike former for metall (svart-/død-) er en genre hvor Norge står sterkt internasjonalt, og hvor vi kan sies å ha et komparativt fortrinn. Det kommer til stadighet henvendelser fra internasjonale studenter og forskere, så det er et åpenbart potensial både på forsknings- og undervisningssiden. Det er imidlertid få (ingen) rekrutter innen dette feltet, og dermed lite realistisk å lyse ut en stilling på dette feltet nå.

4 Konklusjon

Med utgangspunkt i de gitte kriteriene, og en vurdering av både lokale og nasjonale behov, anmoder instituttet om å få tilsette følgende, med oppstart i 2016:

1. Musikkulturstudier rettet mot populærmusikk
2. Musikkpsykologi (eksperimentell) (delt stilling)
3. Musikkinformatikk (delt stilling)

Forslaget om delte stillinger (nr. 2 og 3) må nødvendigvis diskuteres med de respektive institutter før man kan konkludere om dette lar seg gjøre. Hvis den ideen faller, vil en full stilling i musikkpsykologi (2) prioriteres.

Av de øvrige stillingene som har vært diskutert vil vi trekke frem følgende stillinger som aktuelle å rekruttere på sikt (i uprioritert rekkefølge):

• Studioproduksjon (vitenskapelig)
• Musikkinformatikk (hvis den ikke blir tilsatt delt)
• Musikkhistorie (kunstmusikk)
• Kor/ensembleledelse

En prioritering av disse stillingene vil først bli aktualisert hvis det blir økonomisk handlingsrom for å tilsette flere stillinger.