Hallgjerd Aksnes

• Aksnes, Hallgjerd (2020). Making Sense. Studi di estetica. ISSN 0585-4733. anno XLVIII(IV serie, 1/2020), s. 299–306. doi: 10.7413/18258646122. Fulltekst i vitenarkiv
• Aksnes, Hallgjerd (2017). Filosofiske perspektiver på Even Ruuds samhandlingsbegrep, I: Karette Stensæth; Gro Trondalen & Øivind Varkøy (red.),  Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud.  Norges musikkhøgskole.  ISBN 978-82-7853-225-6.  Kap. 15.  s 169 - 185
• Aksnes, Hallgjerd (2014). Arne Nordheim – en ordets komponist. En sammenlikning av Eco, Doria og Tempora Noctis med hovedvekt på forholdet mellom tekst og musikk, I: Harald Herresthal & Elef Mindor Nesheim (red.),  Arne Nordheim - en ordets komponist musikalsk prosa, med duftende poetisk atmosfære.  Akademika forlag.  ISBN 9788232102143.  Hallgjerd Aksnes.  s 105
• Fuglestad, Svein & Aksnes, Hallgjerd (2012). “A Comparative Study of Transcriptions Based on Five Selected GIM Programs”, In Patxi del Campo & Esperanza Torres (ed.),  9th European GIM Conference, "Music, Imagery and Psychotherapy".  Instituto MAP, música, arte y proceso.  KAPITTEL.  s 104 - 115 Fulltekst i vitenarkiv.
• Aksnes, H. & Ruud, E. (2008). Body-based schemata in receptive music therapy. Musicae scientiae, vol. XII, no. 1, Spring 2008, pp. 49-74.

• Aksnes, H. & Ruud, E. (2006). Metonymic Associations of Nature and Culture in a BMGIM Program. Nordisk tidskrift for musikkterapi - Nordic Journal of Music Therapy, vol. 15, no. 1, pp. 49-57.

• “Kropp og sinn i skjønn forening: Perspektiver på musikalsk mening”, Svensk tidskrift för musikforskning 2006, s. 11-26 (utgivelse av Tobias Norlind-foredraget 2005, presentert ved Svenska Samfundet för musikforsknings konferanse “Musikvetenskap i dag”, Växjö Universitet, juni 2005).

• Nordheim, Arne. I: Norsk biografisk leksikon, bind 7. Oslo: Kunnskapsforlaget 2003, s. 34-37.

• PERSPECTIVES OF MUSICAL MEANING. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt (dr.art.-avhandling), Acta Humaniora, Faculty of Arts, University of Oslo, 2002, 359 s.

• "Music and its Resonating Body", Dansk Årbog for Musikforskning 2001, vol. XXIX, 2002, s. 81-101.

• "Arne Nordheims Nedstigningen og det moderne samtidsmuseet" i A. Kittang, F. Tygstrup & Aa. Vaa (red.): Blikk på kunst. Oslo: Forlaget Press, 2001, s. 70-91.

• H. Aksnes, E. Nesheim, M. E. Pedersen & A. Vollsnes (red.): Norges Musikkhistorie, bind 5: 1950-2000, "Modernisme og Mangfold". Oslo: Aschehoug, 2001.

• "Metonymic Associations in National Music: Hearings of Geirr Tveitt’s Concerto no. 2 for Hardanger Fiddle and Orchestra, 'Three Fjords&'", Systematische Musikwissenschaft, vol. 7, no. 4, 2001.

• Artikler om Åse Hedstrøm, Magne Hegdal, Arne Nordheim, Cecilie Ore, Wolfgang Plagge, Geirr Tveitt og Rolf Wallin i S. Sadie & John Tyrrell (red.): The New Grove Dictionary of Music and Musicians, second edition, London: Macmillan, 2000.

• "Geirr Tveitt: en rotnorsk europeer" i A. Holen, S. Kleiberg & A. Vollsnes (red.): Norges Musikkhistorie, bind 4. Oslo: Aschehoug, 2000, s. 116-23.

• "Geirr Tveitt and Béla Bartók: Sons of Grieg and Brothers in Spirit", Studia Musicologica Norvegica nr. 25, 1999, s. 348-364.

• "Aktuelle tendenser i norsk samtidsmusikk", K. Kolberg & K. Habbestad, red.: Årbok for norsk samtidsmusikk 1997, Oslo 1998, s. 49-87.

• "A Cognitive Approach to Musical Analysis: Metaphorical Projection in Music", Alf Gabrielsson, red.: Proceedings of the Third Triennial ESCOM Conference, Uppsala University 1997.

• http://philosophy.uoregon.edu/metaphor/aksnes.htm

• Musikk, tekst og analyse: En studie med utgangspunkt i Arne Nordheims Nedstigningen, Skriftserie fra Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo, nr. 1996:4, 167 s.

• "Det symbolske og det semiotiske: Et møte mellom Julia Kristevas poststrukturalistiske teori, kognitiv teori og Arne Nordheims Nedstigningen", Studia Musicologica Norvegica nr. 21, 1995, s. 53-90.

• Aksnes, Hallgjerd (2020). Making Sense. Studi di estetica. ISSN 0585-4733. anno XLVIII(IV serie, 1/2020), s. 299–306. doi: 10.7413/18258646122. Fulltekst i vitenarkiv
• Aksnes, Hallgjerd (2017). Filosofiske perspektiver på Even Ruuds samhandlingsbegrep. I Stensæth, Karette; Trondalen, Gro & Varkøy, Øivind (Red.), Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud. Norges musikkhøgskole. ISSN 978-82-7853-225-6. s. 169–185.
• Aksnes, Hallgjerd (2014). Arne Nordheim – en ordets komponist. En sammenlikning av Eco, Doria og Tempora Noctis med hovedvekt på forholdet mellom tekst og musikk. I Herresthal, Harald & Nesheim, Elef Mindor (Red.), Arne Nordheim - en ordets komponist musikalsk prosa, med duftende poetisk atmosfære. Akademika forlag. ISSN 9788232102143.
• Fuglestad, Svein & Aksnes, Hallgjerd (2012). “A Comparative Study of Transcriptions Based on Five Selected GIM Programs”. I del Campo, Patxi & Torres, Esperanza (Red.), 9th European GIM Conference, "Music, Imagery and Psychotherapy". Instituto MAP, música, arte y proceso. s. 104–115. Fulltekst i vitenarkiv
• Aksnes, Hallgjerd & Ruud, Even (2008). Body-based schemata in receptive music therapy. Musicae Scientiae. ISSN 1029-8649. 12(1), s. 49–74.
• Aksnes, Hallgjerd & Ruud, Even (2006). Metonymic Associations of Nature and Culture in a BMGIM Program. Nordisk tidsskrift for musikkterapi. ISSN 0803-9828. 15(1), s. 49–57.
• Aksnes, Hallgjerd (2006). Kropp og sinn i skjønn forening: Perspektiver på musikalsk mening. Svensk tidskrift för musikforskning. ISSN 0081-9816. s. 11–26.
• Aksnes, Hallgjerd (2004). Geirr Tveitt: Konsert nr. 4 for klaver og orkester, "Nordljoskonserten". I Sandmo, Erling (Red.), Et eget århundre. Norsk orkestermusikk 1905�2005 / Music in a free state. Norwegian orchestral music 1905�2005 (dobbeltspråklig utgivelse). Music Information Centre Norway. ISSN 82-7547-157-5. s. 82–87.
• Aksnes, Hallgjerd (2004). Rolf Wallin: Concerto for Clarinet and Orchestra. I Sandmo, Erling (Red.), Et eget århundre. Norsk orkestermusikk 1905�2005 / Music in a free state. Norwegian orchestral music 1905�2005 (dobbeltspråklig utgivelse). Music Information Centre Norway. ISSN 82-7547-157-5. s. 142–147.
• Aksnes, Hallgjerd (2002). Music and its Resonating Body. Dansk årbog for musikforskning. ISSN 0416-6884. XXIX.
• Aksnes, Hallgjerd (2001). «Nedstigningen» og det moderne samtidsmuseet. I Daliot, Yisrael (Red.), Klingende ord: Samtaler med Arne Nordheim. Aschehoug & Co. ISSN 82-03-22597-7. s. 162–189.
• Aksnes, Hallgjerd (2001). Metonymic Associations in National Music: Hearings of Geirr Tveitt¿s Cocerto no. 2 for Hardanger Fiddle and Orchestra, "Three Fjords". Systematische Musikwissenschaft. ISSN 1335-0471. VII(4).

Se alle arbeider i Cristin

• Vollsnes, Arvid O; Aksnes, Hallgjerd; Nesheim, Elef & Pedersen, Morten Eide (2001). Norges musikkhistorie. Bind 5: 1950¿2000. Modernisme og mangfold. Aschehoug & Co. ISBN 82-03-22383-4. Vis sammendrag

  Om den raske utviklingen innen musikk og musikkliv på slutten av 1900-tallet. Nye idealer kommer inn i musikken. Lydbånd, fjernsyn og video blir allemannseie. Ungdomsopprør og ungdomskultur skaper ny populærmusikk. På terskelen til en helt ny billed-, lyd- og musikkultur.

Se alle arbeider i Cristin

• Aksnes, Hallgjerd (2022). Sonic Objects and Motor-Mimetic Cognition: Insights, Tensions, and Emotive Affordances.
• Smedsrud, Morten Skipenes; Nordmark, Kristin Nagy & Aksnes, Hallgjerd (2020). En reise til musikkens indre. Apollon : Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo. ISSN 0803-6926. 30. årgang(3/2020), s. 18–21.
• Aksnes, Hallgjerd; Fuglestad, Svein & Koksvik, Ingvild (2020). «...alt går så fort og skal være flinkt...»: Affordanser i GIM-programmet The Romantic Piano.
• Nielsen, Nanette; Aksnes, Hallgjerd; Edwards, Peter & Kvalbein, Astrid (2018). Launch for Nanette Nielsen’s book _Paul Bekker’s Musical Ethics_. Introduction and moderation by Hallgjerd Aksnes, panel discussion including: Peter Edwards (University of Oslo), Peter Franklin (University of Oxford), Sarah Hibberd (University of Bristol), Astrid Kvalbein (NMH) and Aksel Tollåli (Oslo).
• Aksnes, Hallgjerd (2018). Geirr Tveitt and the Teutonic Plague: The History of Effect of Baldur’s Dreams.
• Løvås, Vebjørn & Aksnes, Hallgjerd (2018). Tredje søndag i advent: julemusikk. [Internett]. Facebook-side for Universitetet i Oslo.
• Mauno, Hanne; Aksnes, Hallgjerd & Christophersen, Bjørn Morten (2018). O helga natt: Folkets julesang. [Avis]. Dagsavisen.
• Haugen, Toril; Ruud, Even; Aksnes, Hallgjerd & Stensæth, Karette (2017). Musikkens positive kraft. [Tidsskrift]. Apollon, utg. 2, 2017.
• Kjensmo, Anna Camilla; Watne, Åshild & Aksnes, Hallgjerd (2016). Hva er en ren tone? [Internett]. forskning.no.
• Grindem, Karianne; Aksnes, Hallgjerd & Nielsen, Nanette (2016). Direkte knyttet til minner: Musikk. [Avis]. Dagbladet.
• Aksnes, Hallgjerd (2016). Musikk: Bevegelser som beveger.
• Aksnes, Hallgjerd (2016). Dåmen av norsk folkemusikk: Om Geirr Tveitts folketonebearbeidelser og -inspirasjon.
• Aksnes, Hallgjerd (2016). Musikk og følelsene dine.
• Aksnes, Hallgjerd & Kverndokk, Kristin (2016). Dikt og forbannet løgn. Om dikt i musikk - Stein Mehren. [Radio]. NRK P2.
• Aksnes, Hallgjerd (2015). Musikk: bevegelser som beveger – Hvordan kan man forstå at vi er så hekta på lydbølger?
• Aksnes, Hallgjerd (2015). Virkningshistorien til Baldurs Draumar.
• Aksnes, Hallgjerd & Fuglestad, Svein (2015). Transpersonal-Spiritual Experience in GIM: Hearings of Spiegel im Spiegel (Arvo Pärt) and On the Nature of Daylight (Max Richter) .
• Ellefsen, Kirsti; Aksnes, Hallgjerd & Audestad, Paal (2015). Musikken som påvirker hjernen. [Internett]. aftenposten.no.
• Ellefsen, Kirsti & Aksnes, Hallgjerd (2015). Hjernen – Påvirkning: Musikkens mystikk – Hvordan kan musikk gjøre oss glade, triste, redde eller avslappede? [Tidsskrift]. A-magasinet.
• Giske, Mari & Aksnes, Hallgjerd (2015). Gåsehud og hjertebank. Hvordan musikk skaper følelsen av glede. [Radio]. NRK P2, 06.04.2015, kl. 11.03-12.00. Vis sammendrag

  Denne utgaven av Gåsehud og hjertebank handler om musikk og glede, og programmet er fylt til randen av musikk til å bli lykkelig av. I samtaler med trompetist Tine Thing Helset, hardingfelespiller Benedicte Maurseth, pianist og komponist Sverre Indris Joner, og professor ved musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hallgjerd Aksnes, spør vi: Hva slags musikk blir vi glade av - og hvorfor? Ved Mari Giske (Varighet: 57 minutter)

• Grøtte, Marianne Høgli & Aksnes, Hallgjerd (2014). Sørgelig musikks glede. [Internett]. http://pluss.vg.no/2014/09/10/1748/1748_23286979.
• Visjø, Camilla Tryggestad & Aksnes, Hallgjerd (2014). En solskinnsdag i ferien min - Musikk romantiserer sommeren. [Avis]. VG - papirutgaven, s. 14-15.
• Grøtte, Mariann Høgli & Aksnes, Hallgjerd (2014). Sørgelig musikks glede. [Avis]. VG - papirutgaven (VG Helg-spalten "Psyken vår").
• Smaadal, Camilla & Aksnes, Hallgjerd (2013). Videopresentasjon om Aksnes’ forskningsprosjekt “Musikk: bevegelser som beveger. Teoretiske og psykologiske implikasjoner av musikkens kroppslige situering”. [Internett]. http://www.hf.uio.no/imv/personer/vit/aksnes/index.html.
• Øberg, Steffen Pedersen & Aksnes, Hallgjerd (2013). Musikksmak læres. [Internett]. http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/349035.
• Aksnes, Hallgjerd; Fuglestad, Svein & Amundsen, Ingvild Koksvik (2013). Relating and Reflecting in GIM Therapy: Hearings of “Evening Land” from Ian Leslie’s Awakenings Program.
• Aksnes, Hallgjerd & Fuglestad, Svein (2013). From “Say it to the Music!” to “An oasis in the day”: GIM Therapy as Promoter of Existential Health.
• Aksnes, Hallgjerd & Fuglestad, Svein (2013). GEMS-45: A promising tool for GIM therapy research. A corpus-based study of emotion terms from the Geneva Emotional Music Scale in 58 transcriptions from GIM therapy sessions.
• Aksnes, Hallgjerd & Trulsen, Ola Nymo (2012). En heroisk og viril musikkstil. [Internett]. http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7959096.
• Aksnes, Hallgjerd & Halvorsen, Nils Johan (2012). Radiointervju på P4-Akademiet om musikk, følelser, identitet og musikkterapi. [Radio]. P4.
• Aksnes, Hallgjerd; Solberg, Ragnhild Torvanger & Kildahl, Mari (2012). Musikk åpner dører inn til oss selv. [Internett]. HF - aktuell forskning, forskning.no.
• Aksnes, Hallgjerd; Amundsen, Ingvild Koksvik & Fuglestad, Svein E (2012). “The Emotion of Musical Motion and Stillness: Therapeutic Hearings of Jan Garbarek, Mari Boine & Marilyn Mazur’s Evening Land”.
• Fuglestad, Svein E; Aksnes, Hallgjerd & Solberg, Ragnhild Torvanger (2012). Encounters with Divinity in GIM: Three Experiences from the GIM Study of the “Music, Motion, and Emotion” Project. Vis sammendrag

  The proposed research paper will focus upon three individual encounters with Divinity in GIM sessions drawn from a comparative study of 58 GIM transcriptions. In the GIM study 10 subjects participated in six individual GIM sessions each, listening to five different GIM programs that were presented in the same order (the last session being a repeated listening of the third program). The point of departure for this particular substudy was to find a piece of music from one of the GIM programs that tended to afford religious/transpersonal experience, a goal we sought by combining comparative readings of the transcriptions with searches in the linguistic corpus that we have developed to facilitate comparison of the transcriptions. Although we found a number of accounts of religious/transpersonal experience in the 58 transcriptions, we were unable to find any one musical piece from the five GIM programs where more than one of the 10 participants had such experiences; thus, we conclude that in our study, the GIM context itself affords religious/transpersonal experience more strongly than any one piece of music from the GIM programs that we have used. However, when we examined three particularly striking accounts of religious experience, all of which can be described as encounters with Divinity, we found a number of interesting affordances in the music, as we will see in the paperʼs discussion of the three individual travels to the following pieces: Keywords: spiritual experience in GIM, comparative study of GIM transcriptions, musical affordances, linguistic corpus, cognitive metaphor theory. References: Arvo Pärt: Spiegel im Spiegel (from the Uplifting program) Sergeij Rachmaninov: Piano Concerto no. 2, “Adagio” (from the Uplifting program) Max Richter: On the Nature of Daylight (from the Awakenings program)

• Aksnes, Hallgjerd; Fuglestad, Svein E & Solberg, Ragnhild Torvanger (2011). Client vs. control imagery in GIM: can music therapy research teach us about everyday music listening? Vis sammendrag

  The paper is based on a comparative study of transcriptions from 58 GIM (Guided Imagery and Music) sessions – a music-therapeutic method in which clients listen to selected music programs, focusing upon the imagery evoked by the music. We have established a linguistic corpus to facilitate the comparison of the transcriptions, which contain a vast amount of data. In this sub study the imagery reported by clients who have sought GIM to alleviate psychological distress, is compared with the imagery of a control group participating in GIM sessions without therapeutic aims. (Problems pertaining to the demarcation of musical images are to be discussed in the paper.) All of the subjects – 5 clients, 5 controls – listened to the same order of GIM music programs, being offered 6 GIM sessions each; all conducted by the same GIM therapist, following the same procedure. This study is a follow-up on several earlier findings that clinically depressed subjects tend to focus more upon dark, sad, or sinister imagery than healthy subjects. Another aim of the study is to investigate how relevant GIM transcriptions are to the understanding of everyday music listening. In earlier studies we have found that when invited to focus on visual imagery, higher level music and musicology students (who are often taught to refute visual associations as ‘naïve’) have reported elaborate, ‘GIM-like’ visual imagery also within neutral, non-GIM listening contexts. Thus, although the GIM setting is more focused upon imagery than non-therapeutic music listening, we believe that ‘GIM-like’ visual imagery also plays a significant role in many everyday musical experiences.

• Aksnes, Hallgjerd; Fuglestad, Svein E & Amundsen, Ingvild Koksvik (2011). Bonny GIM and Jazz GIM: What|s the diff? A comparative study of transcriptions based on five selected BMGIM programs. Vis sammendrag

  This paper is based on a larger study in which transcriptions from a total of 58 GIM sessions, all guided by AMI Fellow Svein Fuglestad, are analyzed and compared. In the study five different GIM programs are presented subsequently to 10 different subjects, whereas the last session is a repeated travel to one of the programs. The study is part of the 5-year research project “Music, Motion, and Emotion: Theoretical and Psychological Implications of Musical Embodiment” led by Aksnes (http://www.hf.uio.no/imv/english/research/projects/motion/index.html). The project, which is explorative and qualitative in nature, builds upon an interdisciplinary theoretical framework including music therapy research, cognitive semantics, cognitive neuroscience, infant research, and body-oriented contributions within aesthetics. The proposed paper will focus on several of the project’s main research questions: 1. Are there any consistent differences in the amount and kind of imagery evoked by the different programs? (Here we will limit the comparison to differences between the classical Bonny program Caring and the new contemplative jazz program Awakenings developed by Ian Leslie.) Regarding the amount of imagery: Do the traditional, classical orchestral/chamber music programs tend to afford richer imagery than programs offering other genres/styles of music? Regarding the kind of imagery: Does the same program offered to different listeners tend to afford similar or related imagery among the listeners, and do the programs differ in the kind of imagery they tend to afford (e.g. visual imagery, landscapes, images of bodily motion, bodily sensations, images of interpersonal relationships, emotions, colors, or transpersonal experiences)? 2. Do the listeners’ own musical taste and identity (mapped in an introductory interview) influence which programs afford the richest imagery or have the most beneficial therapeutic effect? 3. Do there appear to be idiosyncrasies in the travelers’ amount and kind of imagery, regardless of which program they are listening to? cf. Aksnes & Fuglestad, forthcoming and Aksnes & Ruud 2006, 2008 on findings of commonalities in the images reported by different GIM travelers to the same music, understood in terms of basic cognitive and emotional structures such as image-schemata (Johnson 1987, 2006), metaphorical and metonymic associations (Lakoff & Johnson 1980, 1999), and vitality affects (Stern 1985).

• Aksnes, Hallgjerd; Fuglestad, Svein E & Amundsen, Ingvild Koksvik (2011). Bonny GIM og jazz-GIM: Hva er forskjellen? Vis sammendrag

  Innlegget sammenlikner transkripsjoner fra 20 GIM-sesjoner hvor 10 frivillige forsøkspersoner har lyttet til to ulike GIM-program: det klassiske Bonny-programmet "Caring" og det kontemplative jazzprogrammet "Awakenings" (Ian Leslie). Vi fokuserer på forskjeller i mengde og type bilder, samt på lytternes egen musikalske smak og identitet, slik dette kommer frem i et innledende intervju. Sammendrag av foredrag (maks 200 ord): Innlegget bygger på en større studie hvor 5 GIM-program blir presentert individuelt til 10 forskjellige forsøkspersoner, og ett av programmene presenteres to ganger, slik at det også blir mulig å studere effekten av gjentatt lytting. Studien inngår i NFR-prosjektet “Musikk: Bevegelser som beveger - teoretiske og psykologiske implikasjoner av musikkens kroppslige situering” som ledes av Aksnes. Prosjektet har et tverrfaglig teoritilfang som inkluderer musikkterapiforskning, kognisjonsforskning, utviklingspsykologi og kroppsorienterte bidrag innen estetikk. Dette innlegget vil fokusere på noen av hovedprosjektets mest sentrale problemstillinger: 1. Er det noen konsistente forskjeller i antall eller type bilder (“images”) som dannes ved lytting til de forskjellige programmene (i denne sammenheng det klassiske Bonny-programmet Caring og det nye kontemplative jazzprogrammet Awakenings utviklet av Ian Leslie)? i. Ang. antall bilder: Er det noen klare forskjeller mellom de tradisjonelle klassiske orkester-/kammermusikkprogrammene og programmer som tilbyr andre musikkgenre eller -stiler? ii. Ang. type bilder: Er det en tendens til at det samme programmet vekker liknende eller beslektede bilder blant forskjellige lyttere, og er det forskjeller mellom programmene når det gjelder hva slags bilder de har en tendens til å vekke (f.eks. visuelle bilder, landskap, kroppslig bevegelse, kroppsfornemmelser, interpersonlige relasjoner, emosjoner, farger eller transpersonlige erfaringer?) 2. Har lytternes egen musikalske smak og identitet (kartlagt i et innledende intervju) noe å si for hvilke program som tilbyr (“afford”) de rikeste bildene, eller hvilke program som har størst terapeutisk effekt? 3. Er det individuelle særegenheter når det gjelder antall og type bilder, uavhengig av hvilket program de enkelte lytterne reiser til?

• Aksnes, Hallgjerd; Haugen, Mari Romarheim & Bjørkeng, Per Kristian (2011). Kropp og sinn i ett og alt. [Avis]. Aftenposten.
• Aksnes, Hallgjerd & Fuglestad, Svein E (2011). Early embodied, emotionally laden experiences resound in music.
• Aksnes, Hallgjerd (2010). The GIM Program "Uplifting".
• Aksnes, Hallgjerd (2010). Music, Motion, and Emotion: Theoretical and Psychological Implications of Musical Embodiment.
• Fuglestad, Svein & Aksnes, Hallgjerd (2010). “A Comparative Study of Transcriptions Based on Five Selected GIM Programs”.
• Aksnes, Hallgjerd (2009). "Skjønner musikere deg bedre?". [Radio]. NRK P2, "Mozart og Madonna".
• Aksnes, Hallgjerd (2009). "Musikk og glede". [Radio]. NRK P2, "Mozart og Madonna".
• Aksnes, Hallgjerd (2009). "Musikk og kropp". [Radio]. NRK P2, "Mozart og Madonna".
• Aksnes, Hallgjerd & Halleraker, Tormod (2009). Intervju om musikkskolenes betydning i VG-reportasje om de kommunale musikkskolene. [Avis]. VG.
• Aksnes, Hallgjerd & Ruud, Even (2009). Emotional affordances in "Uppskoka", a folk tune arrangement by Geirr Tveitt.
• Aksnes, Hallgjerd (2009). Kroppsorienterte metaforer i musikkopplevelsen: en uuttømmelig kilde til musikkformidling.
• Aksnes, Hallgjerd (2008). Hva slags musikk vil vi høre på når om kvelden, og hvorfor? [Radio]. NRK P1, "Kveldsåpent".
• Aksnes, Hallgjerd; Habbestad, Ida & Emberland, Terje (2008). Ei komplisert arv (problematisering av Geirr Tveitts politiske ideologi). [Internett]. Hauge-Tveitt-jubileet 2008: http://www.ht08.no/.
• Aksnes, Hallgjerd (2008). Presentasjon av et nytt forskningsprosjekt: Music, Motion, and Emotion. Theoretical and Psychological Implications of Musical Embodiment.
• Aksnes, Hallgjerd; Nordheim, Arne & Smebye, Einar Henning (2007). Arne Nordheims Komponistpris 2007: Nils Henrik Asheim. Juryens begrunnelse.
• Aksnes, Hallgjerd & Leander, Sylvi (2007). Derfor rykker det i dansefoten. [Avis]. Aftenposten.
• Aksnes, Hallgjerd; Nordheim, Arne & Smebye, Einar Henning (2006). Arne Nordheims Komponistpris 2006: Ole-Henrik Moe. Juryens begrunnelse.
• Vogt, Yngve & Aksnes, Hallgjerd (2006). Musikk skaper indre bevegelser (intervju med Aksnes). Apollon : Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo. ISSN 0803-6926. s. 43–43.
• Aksnes, Hallgjerd (2006). Hva gjør noe musikk til en "hit"? [TV]. "Newton", NRK1, populærvitenskapelig program for barn/ungdom.
• Aksnes, Hallgjerd (2006). Om amusia og tonedøvhet. [Radio]. NRK P2, "Midt i musikken".
• Grøndahl, Beate & Aksnes, Hallgjerd (2006). Hva kjennetegner musikk som forbindes med høsten? [Radio]. NRKP3.
• Newth, Eirik & Aksnes, Hallgjerd (2006). Superstreng 54: Om musikk og følelser. [Radio]. Kanal 24.
• Aksnes, Hallgjerd (2006). Perspektiver på musikalsk mening.
• Aksnes, Hallgjerd (2006). Det kontekstualiserte verket: Musikkvitenskapen møter Gadamer.
• Aksnes, Hallgjerd & Ruud, Even (2006). Between soma and psyche: Music, motion, and emotion.
• Aksnes, Hallgjerd (2005). Arne Nordheims Komponistpris 2005: Sven Lyder Kahrs. Juryens begrunnelse.
• Jensenius, Alexander Refsum; Gupta, Ram Eivind; Godøy, Rolf Inge; Haga, Egil; Aksnes, Hallgjerd & Kristoffersen, Kristian Emil (2005). Kroppslyd.
• Aksnes, Hallgjerd & Engeseth, Njål (2005). Musikk og emosjoner. [Radio]. NRKP2, Radioselskapet.
• Aksnes, Hallgjerd & Engeseth, Njål (2005). Hvordan virker musikk på oss? [Radio]. NRKP2, Radioselskapet.
• Aksnes, Hallgjerd & Engeseth, Njål (2005). Om musikk. [Radio]. NRKP2, Direkte sommer.
• Aksnes, Hallgjerd & Andresen, Kari (2005). Musikk er mer enn lyd. [Internett]. http://www.forskning.no/Artikler/2005/juni/1118399409.74.
• Aksnes, Hallgjerd (2005). Med på notene. (Ingress: Noen har det i øret. Hva er absolutt gehør?). [Avis]. Dagbladet: Magasin.
• Aksnes, Hallgjerd & Krohn, Nina (2005). Om Geirr Tveitt: Intervju i NRK P2 i forbindelse med oppførelse av Geirr Tveitts Konsert nr. 2 for harpe og orkester. [Radio]. NRKP2, På orkesterplass.
• Aksnes, Hallgjerd (2005). Emotive Gestures.
• Aksnes, Hallgjerd (2005). Norwegian Music: Past, Present, Future.
• Aksnes, Hallgjerd (2005). The Musical Gestures Project: Emotive Gestures.
• Aksnes, Hallgjerd (2005). Kropp og sinn i skjønn forening: Perspektiver på musikalsk mening.
• Jensenius, Alexander Refsum; Godøy, Rolf Inge; Haga, Egil & Aksnes, Hallgjerd (2004). Musical Gestures.
• Aksnes, Hallgjerd (2004). Musikkskolen: Ikke raser tilbudet! Budstikka.
• Aksnes, Hallgjerd (2004). Geirr Tveitt - der sansene møtes i lysende klang. Ballade. ISSN 0332-5148.
• Aksnes, Hallgjerd & Levin, Mona (2004). En musikkens Hefaistos (om Rolf Wallin). Klassisk musikkmagasin. ISSN 1502-0274. 6(3), s. 74–77.
• Aksnes, Hallgjerd (2004). The Geirr Tveitt Project: Reconstructing the fire-damaged manuscripts of the Norwegian composer Geirr Tveitt.
• Aksnes, Hallgjerd (2004). Arne Nordheim: Life and Music.
• Aksnes, Hallgjerd (2004). Between Psyche and Soma: Music, Metaphor, and Metonymy.
• Aksnes, Hallgjerd (2003). Nordheim, Arne. I Arntzen, Jon Gunnar (Red.), Norsk biografisk leksikon: Njøs-Samuelsen. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-573-1009-3. s. 34–37.
• Aksnes, Hallgjerd (2003). Rolf Wallin. Chester Music, brosjyre, catalogue number PUB07931.
• Aksnes, Hallgjerd (2002). Midt i musikken 07.10.02: Om Aksnes¿ dr.art.-avhandling. [Radio]. NRK P2 : "Midt i musikken" ved Nina Krohn.
• Aksnes, Hallgjerd (2001). Innslag om Geirr Tveitts musikk. [Radio]. NRK P2 : Midt i Musikken ved Nina Krohn.
• Aksnes, Hallgjerd (2001). Music Listening: A Matter of Body and Mind. Perspectives from Cognitive Neuroscience.
• Aksnes, Hallgjerd & Holbæk-Hansen, Hilde (2002). MAGMA2002BERLIN, The Biennial Festival of Nordic Contemporary Music, Program Book. Norsk Komponistforening.
• Aksnes, Hallgjerd (2002). Perspectives of Musical Meaning. A Study Based on Selected Works by Geirr Tveitt. Vis sammendrag

  Avhandlingen tar utgangspunkt i utvalgte verker og skrifter av komponisten Geirr Tveitt (1908-81), og søker å belyse både Tveitts musikk og meningsdannelsen knyttet til opplevelsen av og diskursen omkring denne musikken. Det argumenteres med grunnlag i fenomenologi, filosofisk hermeneutikk og ¿cognitive science¿ for at musikkopplevelsen er svært heterogen, idet den involverer ikke bare den ¿indremusikalske¿ erfaringen, men også språklig erfaring og assosiasjoner innenfor andre sansemodaliteter; alt filtrert gjennom lytterens/analytikerens kultur. Avhandlingen søker å gjenspeile denne kompleksiteten ved å drøfte utvalgte verker av Tveitt utfra ulike perspektiver. Avhandlingens første del, ¿Philosophical Perspectives¿, drøfter musikalsk mening generelt og påpeker at en stor del av den musikalske meningsdannelsen er forbeholdt lytteakten, idet den er utilgjengelig for våre språklige diskurser. Imidlertid kan den språklige diskursen i seg selv bidra med nye meningsperspektiver. I avhandlingens del II, ¿Analytical Perspectives¿, presenteres en rekke struktur- og stilanalyser som kaster lys over Tveitts særpreg som komponist, samt over det mangfoldige intertekstuelle nettverket som hans musikk spiller innenfor. Del III, ¿Perspectives of Nationalism¿, er kontekstuelt orientert og tar for seg Tveitts nasjonalistiske intensjoner i mellomkrigstiden, samtidens resepsjon av Baldurs Draumar, samt en undersøkelse av to nåtidige studentgruppers resepsjon av Tveitts naturromantiske hardingfelekonsert ¿Tri Fjordar¿. Avhandlingens fjerde og siste del, ¿Perspectives of Embodiment¿, drøfter et aspekt ved musikalsk mening som ofte blir oversett innenfor musikkvitenskapen: musikkopplevelsens fundamentale kroppslighet. Her presenteres først et metaforteoretisk perspektiv på Tveitts musikk, med verkanalyser som søker å belyse musikkens metaforiske meningsspill. Deretter presenteres et nevropsykologisk perspektiv som kan kaste lys over musikkerfaringens heterogenitet, singularitet, kroppslighet og emosjonalitet. Avhandlingen munner ut i en kort drøftelse av forholdet mellom musikalsk erfaring og musikkvitenskapelig meningsdannelse.

Se alle arbeider i Cristin