Kort om verket
Catilina var Ibsens debutarbeid som dramatiker. Det ble skrevet i løpet av de tre første månedene av 1849. De første opptegnelsene må ha blitt gjort mot slutten av 1848. Ibsen var da kun tyve år (han ble enogtyve 20. mars 1849) og var medhjelper hos apoteker Lars Nielsen i Grimstad. Ibsen flyttet til Grimstad i 1844 og bodde der til 1850. Stykket ble skrevet i de sene nattetimer. I forordet til andreutgaven av verket (1875) skriver Ibsen:
Fra min gode og skikkelige men af sin bedrift helt og holdent optagne principal måtte jeg sågodtsom stjæle mig fritimer til at studere, og fra disse stjålne studie-timer stjal jeg igjen øieblikke til at dikte. Der blev således ikke synderlig andet end natten at ty til. Jeg tror at dette er den ubevidste årsag til at næsten hele stykkets handling foregår ved nattetid.
(Se forordet i originalhåndskrift).
Ibsen kombinerte arbeidet som apotekerlærling og senere apotekermedhjelper med å studere til eksamen artium. I denne forbindelse tok han privatundervisning i latin og gjennomgikk blant annet Sallusts Catilina og Ciceros catilinariske taler.
«Jeg slugte disse skrifter», skriver Ibsen i forordet til andreutgaven,
og nogle måneder efter var mit drama færdigt. Som man af min bog vil se, delte jeg ikke dengang de to gamle romerske skribenters opfatning af Catilinas karakter og handlemåde, og jeg er endnu tilbøjelig til at tro at der dog må have været adskilligt stort eller betydeligt ved en mand, med hvem majoriteternes ufortrødne sagfører Cicero ikke fandt det hensiktsmæssigt at give sig ikast, forinden tingene havde taget en sådan vending at der ikke længere var nogen fare forbunden med angrebet. Erindres bør det også, at der gives få historiske personer, hvis eftermæle har været mere udelukkende i modstandernes vold, end Catilinas.
Ibsen leste Catilina for sine to nærmeste venner i Grimstad, Christopher Due og Ole Carelius Schulerud, som ble svært begeistret. Ibsens manuskript var et råutkast, antakeligvis den første og eneste utarbeidelsen. Due laget en avskrift av dette manuskriptet. Denne avskriften tok så Schulerud med seg til Kristiania for innlevering til Christiania Theater og dernest for utgivelse som bok. Responsen var imidlertid negativ. I forordet til andreutgaven (1875) skriver Ibsen:
Fra theater-direktionen erholdt min ven stykket tilbagesendt med et særdeles høfligt men ligeså bestemt afslag. Han gik nu med manuskriptet fra boghandler til boghandler; men alle som en udtalte de sig i samme retning som theater-direktionen. Den højstbydende forlangte så og så meget for at trykke stykket uden honorar.
Schulerud ga seg imidlertid ikke før han hadde fått sin venns verk utgitt. Ved hjelp av en sum penger han hadde arvet, sørget han for at Catilina ble utgitt på kommisjon hos bokhandler P. F. Steensballe i Kristiania. Stykket ble utgitt under pseudonymet Brynjolf Bjarme 12. april 1850. Opplaget var på 250 eksemplarer.
Solgt blev der nok ikke ret meget af det lille oplag; min ven havde en del af exemplarene i sit værge, og jeg erindrer at en aften, da vor huslige fællesforfatning syntes at optårne uoverstigelige vanskeligheder for os [Ibsen og Schulerud delte husvære i Christiania fra april 1850 til oktober 1851, først et kvistværelse i Vika, dernest en etasje i et hus i Møllergaten], blev denne bunke trykte sager gjort til makulatur og lykkelig afhændet til en høker. I de nærmest påfølgende dage manglede vi ingen af livets første fornødenheder.
Akkurat hvor mange eksemplarer av opplaget dette dreide seg om, vites ikke. En del av opplaget var fortsatt hos kommisjonæren, Steensballe, resten befant seg i bokhandelen over hele landet. I 1875, da andreutgaven ble utgitt på Gyldendal, var det fortsatt 55 eksemplarer igjen av førsteopplaget. 20. mars 1875 utkom en andre og gjennomarbeidet utgave av Catilina på Gyldendalske Boghandel (F. Hegel) i København. Opplaget var på 3000 eksemplarer.
Utgivelsen var Ibsens eget forslag; han ønsket med den å markere sitt 25-årsjubileum som forfatter. Ideen lanseres for Frederik Hegel i et brev sendt fra Dresden 23. november 1874. (Les brevet i HISe). Hegels respons var positiv.
De endringer Ibsen foretok i Catilina-manuskriptet, var fortrinnsvis av stilistisk art. I forordet til utgaven skriver han:
Jeg besluttede derfor at gennemarbeide denne min ungdomsdigtning, således, som jeg tror at jeg allerede dengang vilde kunne have gjort det, såfremt tiden havde stået til min rådighet og omstændighederne havde været mig gunstigere. Ved ideerne, forestillingerne og det heles udviklingsgang har jeg derimod ikke rørt. Bogen er forbleven den oprindelige, kun at den nu fremtræder i en fuldført skikkelse.
Catilina iscenesettes svært sjelden. Det tok også over tre tiår fra publikasjonen av førsteutgaven til stykket ble uroppført. Når så skjedde – 3. desember 1881 på Nya teatern i Stockholm – var det heller ikke førsteutgavens, men andreutgavens tekst som lå til grunn. Ludvig Oscar Josephson var instruktør for oppsetningen. Publikum viste stor interesse for oppsetningen, men anmelderne var stort sett negative.
(Hentet fra ibsen.net)
Les Catilina (HISe)
Innledning til verket (HISe)
Den reviderte versjonen av Catilina (1875)
Ibsen deltok på et skandinavisk rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869. Etter dette skrev han om alle sine tidligere dramaer etter rettskrivningsnormen som ble anbefalt på dette møtet. Samtidig gjorde han endringer i innholdet.
Les Catilina (1875) i HISe
Innledning til verket (1875) i HISe
- Bakgrunn for verket
- Verkets tilblivelse
- Oversettelser i Ibsens levetid
- Oppførelser fra Ibsens levetid
- Mer om verket
Anmeldelser
- Anmeldelser fra Ibsens samtid i fulltekst
- Anmeldelser registrert i Ibsen-bibliografien
- Anmeldelser registrert i Norsk litteraturkritikk (UiO)