Kort om verket
Det er ikke kjent akkurat når Ibsen gikk i gang med arbeidet med Fru Inger til Østråt, eller Fru Inger til Østeraad, som var den opprinnelige tittelen. Det ble skrevet under hans tid som sceneinstruktør og dramatiker ved Det norske Theater i Bergen. Omkring 1. oktober 1854 leverte han det ferdige manuskriptet til Peter Blytt, formann i bestyrelsen for teatret. I sin bok Minder fra den første norske scene i Bergen i 1850-aarene skriver Peter Blytt:
Efter nogle lidt konfuse indledende Ord, overrakte han mig Bogen, idet han sagde, at det var et Manuskript, sendt ham af en Ven i Christiania, et historisk Drama, eller, om man vil, en Tragedie, som vedkommende Forfatter, der vilde være anonym, ønskede at faa opført paa Bergens Scene, hvis det blev befunden værdigt til Antagelse. Men inden han indleverede det til Bestyrelsen, ønskede han – Ibsen – at jeg først skulde gjennemlæse det og saa sige ham min Mening.
Årsaken til at Ibsen unnlot å stå frem som stykkets forfatter, kan man tenke seg. Hans egne iscenesettelser av Sancthansnatten i 1853 og Kjæmpehøien i 1854 ble begge fiaskoer. Selvtillitten var lav.
I arbeidet med Fru Inger til Østråt var Ibsen nødt til å beskjeftige seg med historisk kildestoff. Blant historikere på denne tiden var det en viss interesse rettet mot den dansk-norske unionshistorien. To utgivelser av to danske historikere antas å ha spilt en særlig rolle for tilblivelsen av Ibsens stykke, Caspar Paludan-Müllers Grevens feide: skildret efter trykte og utrykte kilder, utgitt i to bind i 1853/54 og første bind av Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie, utgitt i 1833. Førstnevnte inneholder en omtale av Ingerd Ottisdatters forsøk på å få i stand en norsk reisning for selvstendighet i 1527–28. Sistnevnte inneholder en samling brev fra 1525–29, samlet og redigert av professor Gr. F. Lundh.
Ibsens behandling av det historiske stoffet er imidlertid meget fri. Da han i 1874 foretok en omarbeidelse av stykket for å gi det ut på ny, ba han sin venn historikeren Ludvig Daae uttale seg om bruken av historiske kilder i den opprinnelige utgaven. Daaes konklusjon var at stykket var aldeles uhistorisk. Peter Blytt ble begeistret for manuskriptet Ibsen hadde levert til ham. Det var enighet i bestyrelsen ved Det norske Theater om at stykket egnet seg til den planlagte festforestillingen 2. januar 1855, da teatret skulle markere sitt femårsjubileum.
Like før premieren røpet Ibsen seg – ufrivillig – som forfatter av stykket. Anekdoten sier at han ved en episode under innstuderingen kom farende frem fra kulissene, avbrøt Jacob Prom, skuespilleren som spilte Niels Lykke, i en av hans lengre replikker og fremførte den slik han mente den burde fremføres. Dette skjedde uten at Ibsen så i sufflørboken og på en slik måte at de tilstedeværende ikke kunne være i tvil om at han måtte være forfatteren. Ibsen insisterte likevel på at navnet hans ikke skulle stå på plakaten eller nevnes i forhåndsannonsen.
Som planlagt ble Fru Inger til Østråt vist på Det norske Theater 2. januar 1855. Heller ikke denne oppsetningen ble noen suksess. Interessen fra publikum var ikke som forventet. Stykket ble satt opp kun to ganger.
Det gikk noen år før Fru Inger til Østråt ble publisert. Ved nyttårstider 1856/57 sendte han manuskriptet til bokhandler Chr. Tønsberg, som i mars 1856 hadde utgitt Gildet paa Solhoug, men fikk et høflig avslag. 17. april 1857 skriver han til sin venn Paul Botten-Hansen, redaktør for det litterære ukesmagasinet Illustreret Nyhedsblad:
da det er mig i høi Grad magtpaaliggende at faa dette mitt bedste Arbeide offentliggjort, saa vil jeg herved bede Dig at tage Dig af Tingen og gjøre for mig hvad Du kan. Stykket ligger hos Tønsberg, læs det igjennem og - skaf mig en Forlægger! Vilkaar ene bryder jeg mig ikke om - Honoraret giver jeg gjerne Slip paa naar Du blot kan faa det i Trykken.
(les brevet i HISe)
Botten-Hansen foreslo å publisere stykket som føljetong i Illustreret Nyhedsblad. Ibsen hadde ingen innvendinger mot dette. Stykket ble trykt over fem nummer av ukesbladet i perioden 31. mai – 23. august 1857.
Eieren av Illustreret Nyhedsblad, boktrykker H. J. Jensen, utga i november samme år et særtrykk av stykket. Opplaget var lite, antakeligvis kun 250 eksemplarer. Våren og sommeren 1874 foretok Ibsen en revisjon av stykket. Fru Inger til Østeraad ble til Fru Inger til Østråt. Forlegger var nå Frederik Hegel i Gyldendalske Boghandel i København, og opplaget var på 4000 eksemplarer. Utgaven forelå i november 1874.
(Hentet fra ibsen.net)
Les Fru Inger til Østeraad (HISe)
Innledning til verket (HISe)
Om den reviderte versjonen, Fru Inger til Østråt (1874)
Ibsen deltok på et skandinavisk rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869. Etter dette skrev han om alle sine tidligere dramaer etter rettskrivningsnormen som ble anbefalt på dette møtet. Samtidig gjorde han endringer i innholdet.
Les Fru Inger til Østråt (1874) i HISe
Om verket (1874) i HISe
- Verkets tilblivelse
- Om utgivelsen
- Oversettelser i Ibsens levetid
- Oppførelser fra Ibsens levetid
- Mer om verket
Anmeldelser
- Anmeldelser fra Ibsens samtid i fulltekst
- Anmeldelser registrert i Ibsen-bibliografien (nb.no)
- Anmeldelser registrert i Norsk litteraturkritikk (UiO)