Kort om verket
Fra begynnelsen av juni til slutten av september 1885 oppholdt Ibsen seg i Norge for første gang på 11 år. Mer enn halvparten av tiden tilbrakte han i Molde. De første planene til Rosmersholm stammer fra tiden før Norges-oppholdet, fra vinteren 1884/85. Opplevelser og inntrykk fra gjensynet med sitt hjemland fikk imidlertid stor betydning for utformingen av stykket.
I et brev til Carl Snoilsky, den svenske lyrikeren som Ibsen hadde tilbrakt noen dager sammen med i Molde, sendt fra München 14. februar 1886, skrev Ibsen: «Jeg på min side er også fuldt optaget af et nyt skuespil, som jeg længe har havt i tankerne og som jeg gjorde nøjagtigere studier til under rejsen i Norge i sommer.» [les brevet i HISe] Snoilsky – i Ibsens øyne et sant «adelsmenneske» – ble hovedmodellen for Johannes Rosmer.
Den opprinnelige tittelen til Rosmersholm var «Hvide heste». I en opptegnelse som sannsynligvis stammer fra årsskiftet 1885/86, skriver Ibsen:
«Hvide heste»
Han, den fine fornemme natur, som er slået om til et frisindet synspunkt og som alle hans tidligere venner og bekendte har trukket sig tilbake fra. Enkemand; har været ulykkelig gift med en tungsindig halvt sindssyg kone, som til slut druknede sig.
Hun, hans to døttres opdragerinde, frigjort, varmblodig, noget hensynsløs men under en fin form. Betragtes af omgivelserne som husets onde ånd; er genstand for mistyding og bagvaskelse. [les opptegnelsen i originalhåndskrift]
Ibsen skrev tre utkast av stykket før han ble fornøyd. Det første utkastet - det mangler datering – når kun et stykke ut i første akt. Et andre utkast ble påbegynt 25. mai 1886, men lagt til side i midten av juni. Han var da et stykke ut i tredje akt. Tredjeutkastet – tittelen var nå endret til Rosmersholm.
6. august begynte Ibsen på arbeidet med renskriften. Noen forandringer ble gjort, og først 27. september 1886 forelå det ferdig renskrevne manuskriptet. Rosmersholm kom ut 23. november 1886 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) i København og Kristiania. Førsteopplaget var på 8000 eksemplarer.
Anmelderne var enda mer forvirret over Rosmersholm enn tilfellet hadde vært med Vildanden to år tidligere. I Norge fikk boken nesten utelukkende dårlige anmeldelser. I Sverige og Danmark var mottakelsen noen hakk bedre. Den lunkne kritikken slo også ut i salget. Avsetningen var lav, og stykket ble ikke trykket opp i noe nytt opplag før utgivelsen av Ibsens Samlede værker (1898-1900).
Rosmersholm hadde urpremiere 17. januar 1887 på Den nationale Scene i Bergen. Gunnar Heiberg var instruktør, mens Didi Heiberg og Nicolai Halvorsen spilte i rollene som Johannes Rosmer og Rebekka West. Oppføringen ble nokså kjølig mottatt av publikum.
Deretter ble stykket satt opp i Göteborg 18. mars, på Christiania Theater 12. april, i Stockholm 15. april. Den tyske førsteoppføringen fant sted i Augsburg 6. april. Det Kongelige Teater i København refuserte stykket, til Ibsens store ergrelse.
De fleste av disse oppsetningene ble direkte fiaskoer.
Handlingsresymé
Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm, er den siste av en gammel og innflytelsesrik slekt av geistlige, militære og embetsmenn. Han var tidligere sogneprest, men har trukket seg fra embetet. Før stykket tar til har hans kone Beate druknet seg i Møllefossen. Man mener hun var blitt sinnsforvirret av sorg fordi hun ikke kunne få barn og føre Rosmerslekten videre.
I ungdommen var Rosmer svært påvirket av sin huslærer Ulrik Brendel, en fritenker og idealist. En ung kvinne, Rebekka West, har gjennom Beates bror Kroll skaffet seg innpass på Rosmersholm. Hun ser mulighetene i Rosmer og tror hun kan hjelpe ham med å virkeliggjøre hans tanke om å skape en verden av «glade adelsmennesker». Rosmer blir uten å innrømme det for seg selv forelsket i Rebekka. Samtalene med henne får stor innflytelse på hans livssyn, og en stund mener han å være klar for å begi seg ut i verden og aktivt engasjere seg i det politiske liv på venstre fløy. Det kommer til åpen konflikt mellom ham og den konservative rektor Kroll, som setter alle krefter inn på å redde ham tilbake fra de «frafalne».
I løpet av stykket oppdager Rosmer at Rebekka har manipulert og lurt Beate til å tro at hun selv var gravid med Rosmer. Han forstår nå at det var dette som var årsaken til at Beate tok livet av seg, og han fylles av tvil og selvanklager.
Rebekka på sin side oppdager i en konfrontasjon med Kroll at doktor West, som hun trodde kun var hennes pleiefar, var hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun at det var hun som indirekte sto bak Beates selvmord fordi hun selv ville ta fruens plass på Rosmersholm. Men når Rosmer ber henne om å gifte seg med ham, sier hun nei. De to kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.
(Source: Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.)
Les Rosmersholm (HISe)
Innledning til verket (HISe)
- Bakgrunn for verket
- Verkets tilblivelse
- Om utgivelsen
- Oppførelser fra Ibsens levetid
- Parodier i samtiden
- Mer om verket
Anmeldelser
- Anmeldelser fra Ibsens samtid i fulltekst
- Anmeldelser registrert i Ibsen-bibliografien (nb.no)
- Anmeldelser registrert i Norsk litteraturkritikk (UiO)