Kort om verket
Som Ibsens forutgående stykke, Kejser og Galilæer, har også Samfundets støtter en lang tilblivelseshistorie. I et brev av 14. desember 1869 til Frederik Hegel røper Ibsen at han har planer om et «nyt alvorligt Nutidsdrama i tre akter». De første opptegnelser stammer fra 1870. Så gikk det imidlertid fem år før Ibsen arbeidet videre med disse skissene. I denne tiden var han blant annet opptatt med fire andre utgivelser: Digte (1871), Kejser og Galilæer (1873) og nyutgivelsene av Fru Inger til Østråt (1874) og Catilina (1875).
Først i oktober 1875 kom Ibsen i gang med utarbeidelsen av stykket. Familien var da flyttet fra Dresden til München. I november var første akt ferdig renskrevet, men ble så omarbeidet flere ganger. I det neste halvannet år ble stykket stadig omarbeidet. I brev til Frederik Hegel av 24. juni 1877 kan Ibsen endelig melde at stykket var ferdig og at han var i gang med renskriften. Det ferdig renskrevne manuskriptet ble så sendt til Hegel i fem omganger i perioden fra 29. juli til 20. august.
Samfundets støtter ble publisert 11. oktober 1877 på Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) i København. Førsteopplaget var på hele 6000 eksemplarer. Dette ble utsolgt i løpet av syv uker. Et nytt opplag på 4000 eksemplarer forelå 30. november. Presseomtalene var overveiende positive, men pussig nok unnlot flere av avisene i Kristiania, blant andre Morgenbladet og Dagbladet, å anmelde boken.
Med dette stykket slo Ibsen for alvor i gjennom i Tyskland. Allerede før utgangen av november 1877 forelå den første tyske oversettelsen.
Samfundets støtter fikk sin urpremiere på Odense Teater i en oppsetning av August Rasmussens teaterselskap 14. november 1877. Ibsen hadde lenge vært spilt utenfor Norge, men dette var faktisk den første verdenspremieren som fant sted på en scene utenfor Norge. Oppsetningen ble godt mottatt både av publikum og i pressen. Bare fire dager senere hadde Det Kongelige Teater i København premiere på sin oppsetning av stykket. Emil Poulsen spilte i rollen som konsul Bernick. Også denne oppsetningen ble godt mottatt.
Den norske urpremieren fant sted på Den nationale Scene i Bergen 30. november 1877. Ibsen unnlot bevisst å innlevere stykket til Christiania Theater i protest mot at teatret hadde sagt opp Ludvig Josephson. Hans etterfølger, Johan Vibe, hadde Ibsen ingenting til overs for. I et brev til Hegel av 23. august 1877 skriver Ibsen: «Til Kristiania theater tænker jeg ikke for tiden at indlevere stykket. Den nye direktør er en komplet uduelig mand og så snart mit stykke kommer i handelen agter jeg i et norsk blad at erklære at jeg under denne mands direktionstid afbryder enhver forbindelse med dette theater.» [les brevet i HISe]
13. desember 1877 fikk stykket sin svenske urpremiere på Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm.
Samfundets støtter ble Ibsens hittil største teatersuksess. Særlig markant er gjennombruddet på de tyske teaterscener. Før utgangen av 1878 skal stykket ifølge Michael Meyer ha blitt satt opp på ikke mindre enn 27 teatre i Tyskland og Østerrike!
(Hentet fra ibsen.net)
Handlingsresymé
Konsul Karsten Bernick er en rik verftseier og forretningsmann i en liten norsk havneby. Han har bygget sin suksess på mer og mindre skruppelløse forretninger, men er aktet av byens borgere som en mann med høy moral. Han er gift med Betty, og de to har en sønn, Olaf på tretten år. I sin tid svek han ungdomskjæresten Lona Hessel til fordel for hennes halvsøster for å få tilgang til en større arv. Mens han var forlovet med Betty, femten år før stykkets handling tar til, ble han oppdaget i en elskerinnes soverom, noe som fikk dramatiske konsekvenser. For å slippe unna skandalen lot han Bettys bror Johan, som var i ferd med å emigrere til USA, ta på seg skylden for denne hendelsen. Han har også satt ut rykter om at Johan den gangen hadde gjort seg skyld i et pengetyveri, en historie han selv har funnet på for å dekke over at kassen i hans eget firma var tom.
Når stykket begynner er han sammen med byens andre ledende menn i ferd med å få en jernbane lagt til byen, og har i hemmelighet kjøpt opp tomter der banen skal gå. Når Johan kommer tilbake fra USA sammen med halvsøsteren Lona og truer med å avsløre hemmelighetene fra fortiden, settes Bernick i en vanskelig knipe, siden hans forretningsplaner er avhengige av hans rykte som ulastelig moralsk samfunnsbærer. Bernick lar et skip som han vet ikke er sjødyktig sette til havs, og oppdager først etter at skipet er reist at hans egen sønn har rømt hjemmefra og er ombord i skipet. Johan truer med å hevne seg når han finner ut hvordan Bernick har gjort ham til syndebukk i hjembyen og misbrukt hans lojalitet. Han tar med seg Dina Dorf, datteren til den kvinnen Bernick i sin tid hadde et forhold til, tilbake til Amerika på Bernicks skip for å gifte seg med henne, men sier han vil vende tilbake. Konsulen tror altså at tre av hans egne vil gå ned med det råtne skipet.
Det viser seg imidlertid at skipet likevel ikke er seilt, og under press og oppmuntring fra ungdomskjæresten Lona Hessel innrømmer Bernick sine synder i en tale til alle byens innbyggere som er kommet for å hylle ham som en samfunnsstøtte. Han oppfordrer alle til fritt å dømme om hans skyld og forøvrig ta fatt på et nytt og bedre liv uten den hyklerske livsstilen man har dyrket i det lille samfunnet.
(Gjengitt etter tillatelse fra Merete Morken Andersen, Ibsenhåndboken, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.)
Les Samfundets støtter (HISe)
Innledning til verket (HISe)
Anmeldelser
- Anmeldelser fra Ibsens samtid i fulltekst
- Anmeldelser registrert i Ibsen-bibliografien (nb.no)
- Anmeldelser registrert i Norsk litteraturkritikk (UiO)