Skulle vi male et bilde av en personifisert Alma Mater, måtte det bli av Inger. Utrustet med en skarp hjerne, faglig nysgjerrighet og naturlig autoritet ble hun en nyskaper på mange felt.
Inger Moen tilbrakte et langt yrkesliv i undervisning og forskning ved UiO, med genuin interesse for både mennesker og fag. Fra engelsk lingvistikk gikk hun over til anvendt lingvistikk, der hun som professor bygde opp et helt nytt fagfelt i Norge: klinisk lingvistikk. Hun var en inspirerende lærer og veileder, en omsorgsfull mentor og en internasjonalt anerkjent forsker i fonetikk og nevrolingvistikk. I 2001 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i St. Petersburg.
Inger var en foregangskvinne. Hun var med på å bygge opp den første organiserte forskerutdanningen i lingvistikk ved UiO i 1986, og ble slik en faglig mor for en generasjon unge lingvister. Med etableringen av fagfeltet klinisk lingvistikk bidro hun til å bygge bro mellom språkvitenskap og logopedi. Her dannet hun en forskergruppe – noe av en nyskapning ved et humanistisk fakultet – en god ramme for tett samarbeid og for å ta studenter med i forskningsprosjektene. Vi som har vært med i denne gruppen, er takknemlige for denne innsatsen, og for alt vi har lært.
For kvinner i akademia var hun en særlig inspirerende rollemodell. Hun ble den første kvinnelige preses i Det Norske Videnskaps - Akademi i 1998, hvor hun også bidro til fornyelse og en ny åpenhet. Tore Juells portrett av henne, midt blant en lang rekke menn, viser Ingers styrke og eleganse. Det bærer også preg av hennes spesielle menneskelige egenskaper, en sjelden kombinasjon av livlig tilstedeværelse og trygghetsskapende ro – begge deler smittende.
Inger vil bli savnet av alle sine kolleger og tidligere studenter og av sitt store nettverk av forskere i inn- og utland. Hun er et forbilde for oss alle!