(2).jpg)
Quist har undersøkt talespråket blant unge minoritetsspråklige i en av Danmarks største forsteder, Vollsmose i Odense. I en tidligere undersøkelse i Gellerup, en forstad til Århus, har Mette Vedsgaard Christensen vist at unge flerspråklige kombinerer multietniske ungdomstrekk med trekk fra tradisjonell regional århusiansk. Vollsmose og Gellerup er tilsynelatende like steder, med flere fellestrekk. De har begge stått på den offisielle ”ghettolisten” for utsatte boligområder i Danmark, og begge kjennetegnes blant annet av høy arbeidsledighet og en stor prosentandel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Selv om ghettobegrepet ikke lenger brukes om områdene, oppfyller både Vollsmose og Gellerup en del av kriteriene for å være ghettoer: Som områder er de både geografisk, økonomisk, sosialt og etnisk atskilte og marginalisert fra nærmeste by, Odense og Århus, og også fra Danmark som storsamfunn.
Like steder, ulike språksituasjoner
Enkelte studier har vist hvordan minoritetsspråkliges talespråk er en kombinasjon av trekk fra multietnolektisk tale og tradisjonell dialekt, der de to registrene går sammen som et slags hybrid språklig uttrykk. Quist spør hvordan trekk fra de regionale dialektene (odenseansk og århusiansk) kombineres med trekk fra multietnolektisk tale i de unges språklige uttrykk i Vollsmose og Gellerup. Finnes de regionale dialektene i de unges talespråk? Overraskende nok ser det ut til å være forskjeller i de to språksamfunnene. I Gellerup brukes en del århusianske dialekttrekk, mens i Vollsmose er det knapt tegn til bruk av de tradisjonelle regionale trekkene. Quist diskuterer hvorfor vi finner så forskjellige språksituasjoner på to så tilsynelatende like steder, og henviser til de omgivende språksamfunns forskjellige historier som mulig forklaring.