10 år med fremragende forskning på flerspråklighet

– Vi kan trygt si at vi har bidratt til å sette flerspråklighet på dagsordenen, mener  professor i flerspråklighet og senterleder ved MultiLing, Unn Røyneland.  
 
1570 konferansepresentasjoner og gjesteforedrag i over 40 land. 640 forskningsartikler, 40 bøker og særnumre. 20 doktoravhandlinger, samt seks nye underveis. 
 
Dette er bare noe av det som har kommet ut av forskningsarbeidet til det nå ti år gamle Senter for flerspråklighet, MultiLing. 
 
– De som forsker på flerspråklighet i verden, vet hvem vi er. Vi har klart å markere oss internasjonalt og sette Norge på kartet som et av de sterkeste forskningsmiljøene innenfor vårt felt, og det er vi veldig stolte over, forteller Røyneland. 

Arbeidet fortsetter

I mai 2024 er det slutt for MultiLings status som Senter for fremragende forskning (SFF). Da løper prosjektstøtten fra Norges forskningsråd ut, men flerspråklighetsforskningen ved Universitetet i Oslo fortsetter.  
 
– Fagfeltet har blitt etablert som et nytt fagmiljø ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, med åtte ansatte som tar forskningen videre i årene som kommer, forteller Røyneland.  
 
Det skal de gjøre gjennom ulike forskningsprosjekter, hvor de får utnyttet kompetansen til det solide forskningsmiljøet de har bygd opp gjennom MultiLings levetid.  
 
I tillegg vil senterets sosiokognitive lab få en avgjørende rolle i flerspråklighetsforskningen i fremtiden. Her brukes det innovative metoder som EEG, en metode for å registrere hjernens elektriske aktivitet, samt blikksporing og andre flerspråklige vurderingsverktøy. 
 
– Vi har også etablert et helt nytt internasjonalt masterstudium i flerspråklighet som skal sikre rekruttering til fagfeltet på sikt, sier Røyneland.  

Opptatt av samfunnsoppdraget 

MultiLing har hatt tre fokusområder for forskningen sin: Flerspråklig kompetanse og utvikling gjennom livsløpet, flerspråklig praksis i familien, på skolen og på arbeidsplassen, samt språkideologier og språkpolitikk i det flerspråklige samfunnet.  
 
Visjonen har vært krystallklar: Å få frem mer kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer som ligger i flerspråklighet – både for individet og for samfunnet.  
 
– Vi har bidratt til å gjøre samfunnet bedre rustet til å forvalte språklig mangfold, sier professor emerita i lingvistikk og tidligere senterleder ved MultiLing, Elizabeth Lanza.
 
Målet har vært å bidra til grunnforskning på fagfeltet, og samfunnsoppdraget har satt sitt preg på alt de har drevet med.  
 
– Vi har vært opptatt av å forske på ting som kommer samfunnet til gode. Målet har vært, og vil fortsette å være, å bidra til mer forskningsbasert kunnskap, som igjen skal føre til et bedre liv for flerspråklige, oppsummerer hun. 

Hvorfor blir noen språk sett på som mindreverdige? 

Etter å ha studert flerspråklighet blant de helt yngste, de eldste og de midt imellom, har MultiLings forskning medvirket til å øke forståelsen for hva flerspråklighet innebærer for individet og samfunnet. 
 
De har blant annet avdekket trender i språkutviklingen, knust myter om flerspråklighet, og sett hvordan ulike språk verdsettes forskjellig i samfunnet.  
 
– Vi har dokumentert at det fortsatt finnes negative holdninger til minoritetsspråk i Norge, til tross for ny språkpolitikk som anerkjenner språklig mangfold, sier Røyneland og fortsetter: 
 
– Her som i resten av verden er det slik at noen språk blir sett på som mindre viktige eller mindre verdt. Dette henger selvsagt sammen med statusen til de som snakker de aktuelle språkene.  
 
Hun viser til at det er en tendens til at visse former for flerspråklighet blir sett på som en ressurs, mens andre former blir framstilt som problematiske.

Dette kan få store konsekvenser for brukerne av ulike språk og kan i ytterste konsekvens føre til språkdød, eller at folk slutter å bruke et språk – noe man for eksempel har sett når det gjelder kvensk og flere av de samiske språkene, ifølge henne.  
 
– Forskerne våre jobber for å fremme verdien av alle språk, legger Røyneland til.  

Tar chattespråket over? 

MultiLing har også forsket på språket hos unge – både når det gjelder tale og skrift. De har blant annet sett på forestillingen om at dagens unge stadig blir dårligere til å skrive normert bokmål eller nynorsk.  
 
For er det egentlig slik at det kreative chattespråket, som er preget av mye forkortelser, dialektformer, engelsk og lite tegnsetting, går utover de unges evne til å skrive formelt?  
 
– Nei, ikke nødvendigvis, svarer Røyneland og viser til forskningen deres. Den viser at de fleste ungdommer vet å veksle mellom normene – og klarer det helt fint. Når de skriver formelt, så holder de seg til det normerte skriftspråket. Når de chatter i sosiale medier, så forholder de seg til en helt annen norm der det å skrive med for eksempel korrekt tegnsetting vil være rart.  
 
– Vi ser på det som positivt at de kan variere og skrive forskjellig, det betyr bare at de har et større språklig repertoar, forklarer hun. 
 
Fagmiljøet har dessuten arbeidet med å utfordre eksisterende myter, blant annet at det er uheldig å snakke forskjellige språk til barn. Det er fortsatt en utbredt forestilling at flerspråklighet kan forvirre de minste barna, og at det kan være negativt at foreldrene snakker ulike språk til dem.  
 
– Vår forskning har vist at dette ikke stemmer, det finnes ingen kognitive ulemper ved å gjøre det. Tvert imot, det kan heller være positivt å utnytte flerspråkligheten. Det har vi vært ute i barnehager, på helsestasjoner og skoler og opplyst om, sier Røyneland. 

Har ført flere fagfelt sammen 

Også på andre måter har MultiLings arbeid skapt ringvirkninger. De har blant annet vært toneangivende i å forene fagmiljøer fra humaniora, samfunnsvitenskap, psykologi og naturvitenskap i flerspråklighetsforskningen. 
 
– Tidligere har mange fagmiljøer vært interessert i og jobbet med flere av de samme temaene, uten å ha samarbeidet noe særlig. Vi har fått det til – og fremmet en ny standard der man gransker kognitive, lingvistiske og sosiale dimensjoner ved flerspråklighet i forhold til hverandre, forklarer Elizabeth Lanza.
 
Hun er overbevist om at dette har gjort arbeidet deres bedre og mer relevant, og viser blant annet til demens- og afasiforskningen blant flerspråklige.  
 
– Når en flerspråklig får demens eller afasi, kan personen få språkvansker. Disse vanskene er ikke nødvendigvis de samme på de forskjellige språkene. Det er derfor svært viktig at personer med demens eller afasi ikke bare testes på norsk, som man ofte gjør i Norge, men også blir testet på førstespråket.  
 
I flere forskningsprosjekter har forskere ved MultiLing utviklet nye verktøy og metoder der flerspråklige med demens og afasi kan sikres bedre diagnostisering, og dermed også mer treffsikker behandling. 

Veien videre 

Selv om Røyneland, Lanza og de andre forskerne ved MultiLing har mye å slå i bordet med, som publiseringer, konferansepresentasjoner, internasjonal anerkjennelse og bidrag til ny språklov, nye læreplaner og rapporten til sannhets- og forsoningskommisjonen, er det fortsatt mye upløyd mark innen fagfeltet.  
 
Dessuten skal all den nye kunnskapen formidles ut i samfunnet, til familier, barnehager, skole og andre institusjoner – og få et kulturelt og politisk fotfeste.  
 
– For å kunne legge til rette for bedre kommunikasjon og hindre utenforskap i samfunnet trenger vi en nyansert forståelse av flerspråklighet og minoriteters opplevelser. Det er fortsatt en vei å gå før kunnskapen brukes i praksis – kunnskapen om hvordan man best kan håndtere flerspråklighet i familier, barnehager, skoler, utdanningsinstitusjoner og i samfunnet for øvrig, avslutter senterleder Røyneland. 

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!