2022
Sterke forskingsmiljø tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned
Det er særs uheldig for forskinga på språkvitskap at det ikkje er midlar eller politisk vilje til å finansiere eit slikt framifrå senter, skriv Elizabeth Lanza og Unn Røyneland.
Norsk undersøkelse: Høytlesing avgjørende for barns ordforråd
En undersøkelse initiert av Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo viser at høytlesing for barn er noe av det viktigste foreldrene kan gjøre for å påvirke barnas språk. Undersøkelsen ble gjennomført under koronapandemien, da barna tilbragte mer tid med foreldrene.
Norske barn seier ikkje lenger «nei takk»
Språkprofessor Jan Svennevig (60) ved Universitetet i Agder applauderer ungdommane som droppar «nei takk».
– Eg synest det er heilt fint. Ungdommar kjem stadig med nye måtar å snakke på som kanskje kan forarge dei som har vore vant med noko anna over mange år, seier han.
Hvilket fremmedspråk bør man lære seg i Google-oversettelsenes tidsalder?
Verdien av et språk kan måles på mange måter. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu skrev om «det lingvistiske markedet» som en metafor for hvordan verdiene til språk er forhandlet gjennom dynamiske, sosiopolitiske prosesser. På lik linje med oppgang og nedgang av valuta kan man se på oppgang og nedgang av ulike språk (Haley De Korne, språkforsker).
15 minutters høytlesning daglig hadde stor betydning for barnas språkutvikling
– Jo mer foreldrene leste for barna og jo mindre passiv skjermtid de hadde, jo mer utviklet språket seg, sier forsker Natalia Kartushina.
Å lese høyt for de minste er noe av det viktigste foreldre kan gjøre for å påvirke barnas språk
Med stengte barnehager under koronapandemien kunne forskere studere barns språkutvikling i hjemmet. Mens passiv skjermtid er et hinder for læring, kan bare 15 minutters høytlesing gjøre underverker for ordforrådet.
Hva folk utenfor autismespekteret kan lære av «Kjærlighet på spekteret»
Svennevig viser at det er samtalene som raskt passerer en direkte utspørrende «intervjufase» og går over i felles, engasjerende temaer, som oppleves å ha størst utbytte. Og de som skaper best samtaler, er personer som greier å balansere mellom å finne temaer av felles interesse og samtidig presentere egne meninger.
- Som forsker mener jeg vi kan være aktivister
Språkforsker Haley De Korne er gjest i denne ukens episode av Forskerrådet. - Som forsker mener jeg vi kan være aktivister. Det kan være det vi forsker på, hvilke temaet vi trenger mer oppmerksomhet, eller hvordan vi forsker på det, sier Haley De Korne, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO), i podkasten.
Rapportlansering: Afghanistan – et land der journalistikken dør?
En helt ny rapport om afghansk medieutvikling etter at Taliban tok makten 15. August 2021 blir nå lansert ved OsloMet. Etter maktskiftet i Kabul 15. august 2021, har tusenvis av journalister mistet jobben og mange har forlatt landet. Sensur, mishandling og restriksjoner fører, sammen med store økonomiske problemer, til omfattende mediedød.
NTB, 09. juni
Akademia i Afghanistan i eksistensiell krise
Norges universiteter og myndigheter må bidra til å redde de siste bitene til en hardt kjempet fremgang av en generasjon som Norge har vært med på å bygge opp i de siste 20 årene i Afghanistan. Kronikk skrevet av Zahir Athari.
Forsker: Barna er viktig om kvensk språk skal reddes – men er det nok?
Sjansen for at et språk overlever er størst om det overføres fra en generasjon til neste. – Hvis et språk ikke snakkes til barn så er det stor sjanse for at det ikke overlever, sier språkforsker Pia Lane som etterlyser mer omfattende språktiltak.
The brain doesn't discriminate between global languages and local languages: the cognitive effects of minority languages / Il cervello non discrimina tra lingue globali e lingue locali: gli effetti cognitivi delle lingue minoritarie
In this article (in Italian), Maria Garaffa discuss the effects of multilingualism on cognition, and the bias towards minority languages, such as Sardinian in Italy.
Linguisticamente, 13. april - [svarer tregt]
The science of bilingual children / La ciencia de los niños bilingües
In this podcast (in Spanish), Elisabet García González talks about bilingualism across the lifespan, myths and truths about multilingual children, and how to normalize a diversity of languages, cultures and identities in our societies.
Demokratidagene
Lær om demokrati på bibliotekene. Fra 21. mars til 2. april er det gratis arrangementer på bibliotekene i Oslo. Demokratidagene er et samarbeid mellom Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo og Deichman. Det blir film, podcast og samtaler. Alle er velkomne.
Den ukjente minoriteten – hvem er kvenene?
Det kvenske folket er tilsynelatende borte. Språket er i ferd med å dø ut. Kan den nye oppvåkningen blant unge redde et helt folk?
Hvorfor kriger mennesker?
Som for så mange andre var det eit sjokk å vakne til russisk invasjon av Ukraina torsdag 24. februar. Og det held berre fram, trass all erfaring og all moral som seier at det er feil. Difor må eg spørje: Kvifor krigar menneske? Språkforsker Haley De Korne, religionshistoriker Nils Hallvard Korsvoll, og kjemiker Bjarte Aarmo Lund, svarer.
UiO-forskarar med seminar om mangfald: – Mange perspektiv har mangla
Kva skal til for at akademia skal bli meir likestilt, inkluderande og mangfaldig? For å få nokre svar på det, arrangerer stipendiatane Ingvild Badhwar Valen-Sendstad og Elisabet García González eit seminar på UiO torsdag 10. mars.
UiO:Energi blir UiO:Energi og miljø og held fram til 2027
Forskingssatsinga UiO:Energi kan halda fram til 2027 med det nye namnet UiO:Energi og miljø. Det vedtok Universitetsstyret samrøystes i dag.
Universitetsstyret skal bestemma framtida til UiO:Energi - Fylg med på direkten
I dag avgjer Universitetsstyret om UiO: Energi kan halda på i fire år til, men under det nye namnet UiO:Energi og miljø.
Dominerer du, eller underkaster du deg når du snakker med folk?
Er du en brautende påfugl? Eller en selvutslettende kameleon? Dette er humoristiske merkelapper Jan Svennevig setter på to ytterliggående måter å samtale på.
Fædrelandsvennen, 22. februar
Nytt og samfunnsrelevant masterprogram i flerspråklighet
En ny master ved UiO skal forberede studenter på å jobbe i et flerspråklig Norge. Nå hilser studiet velkommen til søkere, og til samarbeidspartnere som vil ha studenter i praksis.
Det humanistiske fakultet, 02. februar
Dialektene er framleis liv laga
Professor Unn Røyneland er overraska over at det ho kallar dialektskiftet eksisterer i stor skala i Hallingdal.
Hallingdølen (papiravis), 22. januar
Kjærleiken førte meg til Noreg etter at eg blei oppdaga på ein fransk vingard
Elizabeth Lanza (70) vart fødd inn i ein tospråkleg familie i USA, gifta seg med ein nordmann, fekk tospråklege barn, og blei sjølv professor i fleirspråklegheit på Universitetet i Oslo. Ved årsskiftet gjekk ho av som senterleiar for MultiLing.
2021
Undersøkelse: Utenlandske forskere jobber mest
Utenlandske forskere som Elisabet Garcia Gonzalez jobber mer enn de norske, viser ny undersøkelse. I tillegg bruker de mer tid på formidling enn sine norskfødte forskerkollegaer.
Mener politikerne bommer i debatten om barns språkferdigheter: – Ensidig og unyansert
Pernille Hansen (INN) og Hanne Gram Simonsen (MultiLing) mener at debatten om språkkartlegging blant barn er unyansert og mangler kunnskap om flerspråklighet. Det er et stort behov for verktøy beregnet på flerspråklige barn og som gir gyldige resultater for dem, sier de.
Han ber om ein redningsaksjon for akademia i Afghanistan
– Norske universitetsrektorar må koma saman for å laga ein felles plan for å redda det som er igjen av akademia i Afghanistan. Det seier afghanaren og vitskapleg assistent Zahir Athari på MultiLing på UiO. Han får støtte frå UiO-rektoren.
Jorunn har forska på nynorsk og samisk i akademia: – Enormt viktig val
Jorunn Simensen Thingnes skal få snakke med kongen om nynorsk og samisk i akademia. – Hinder, strukturar og haldningar er dei same.
STRAKS EUROPEISK SPRÅKDAG, LAR DU DEG MOTIVERE TIL Å LÆRE KVENSK?
Den europeiske språkdagen finner sted hvert år den 26. september, en markering for å feire mangfoldet av språk i Europa.
Multiling – senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo arrangerer en digital forelesning om flerspråklighetens historie med Aneta Pavlenko 24. september.
Åtte kvinner og tre menn tatt opp i Akademiet for yngre forskere
Blant 60 søkere har 11 fått plass i foreningen for unge forskertalenter, AYF.
Blant de nye medlemmene er Haley De Korne, lingvist ved Universitetet i Oslo.
Mener konkurranseelementet blir usunt for de unge
Ingrid Lossius Falkum er førsteamanuensis i både lingvistikk og filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor hun også sitter i universitetsstyret. Hun er også leder av Akademiet for yngre forskere.
...
Falkum poengterer at prosjektsøknadene handler om mye mer enn bare forskningen for yngre forskere.
— Det kan innebære et «å være eller ikke være» i akademia for dem.
Forsker: Slik kan utfordringer med flerspråklighet løses
Tidligere tiders imperier og kongeriker møtte utfordringene med språklig mangfold på forbilledlig vis, mener språkforsker Aneta Pavlenko.
– Vi bør se til fortiden for å håndtere dagens utfordringer med flerspråklighet
Tidligere tiders imperier og kongeriker møtte utfordringene med språklig mangfold på forbilledlig vis, mener språkforsker Aneta Pavlenko, som holder årets Einar Haugen-forelesning 24. september.
NTB Kommunikasjon, 21. september
Jorunn (31) frå Jølster har fått kongens gullmedalje
Tidlegare denne månaden blei Jorunn Simonsen Thingnes frå Jølster tildelt kongens gullmedalje for doktoravhandlinga si.
Denne handla om språkpolitikk og språkbruk i akademia.
Forskningsetisk forum 2021: Forskningsetikk må være fast på agendaen
Både Knut Ruyter (UiO) og Ingrid Lossius Falkum (Akademiet for yngre forskere) trakk frem behovet for å styrke unge forskeres rettigheter gjennom en kjent infrastruktur for forskningsetikk, blant annet fordi det kan oppstå konflikt når overleverte tradisjoner møter nye regler. Forskere i midlertidige stillinger er særlig utsatt.
forskningsetikk.no, 17. september
Dominerer du, eller underkaster du deg når du snakker med folk?
Er du en brautende påfugl? Eller en selvutslettende kameleon? Dette er humoristiske merkelapper Jan Svennevig setter på to ytterliggående måter å samtale på.
Fædrelandsvennen, 11. september
Samles for friheten
TAR TIL MOTMÆLE: – De har endret retorikken overfor Vesten, men overfor afghanere er Taliban de samme som før, sier Zahir Athari fra Solidaritet med Afghanistan.
Klassekampen, 11. september
Diskusjon om dialekt og politikk
Unn Røyneland om dialekter i Norge.
Harstad-festival retter søkelyset mot Afghanistan: – Håper flest mulig møter opp
– Vi har et bredt program med utstilling fra lokale elever på Bysenteret, KinOmatisk med Afghansk film- og matkveld på Harstad Kulturhus og ikke minst forfattersamtale der linjene mellom de samiske og afghanske folkegruppene trekkes opp av Sigbjørn Skåden og Zahir Athari, forteller festivalsjef Maryam Sharifi i forkant av festivalen.
Talibans skygger treffer afghaneres hjerter i Oslo
Sorg og sinne preger den afghanske befolkningen i Oslo. Scenene fra Kabul fremkaller vonde minner og bekymring for fremtiden.
– Jeg tror jeg snakker for mange afghanere når jeg sier at vi sitter på motstridende følelser.
MultiLings Zahir Athari har snakket med Aftenposten om den dramatiske situasjonen i Afghanistan.
Stavekontroll lager feil navn på gener
Hver tredje vitenskapelige artikkel om genetikk inneholder feil navn på genene.
...
I Norge merker Unn Røyneland hvordan stavekontroll skaper vansker for flere enn bare genforskerne. Røyneland er professor ved Universitetet i Oslo og nestleder ved Senter for flerspråklighet.
Etter 14 år fikk hun fast jobb i akademia.Først da turte hun å si fra.
- Jeg er nok ikke alene om å ha vært redd for å ytre med, sier førsteamanuensis ved UiO Ingrid Lossius Falkum. Hun er blant forskerne som mener midlertidigheten er den største trusselen mot akademisk ytringsfrihet.
Bergens Tidende, 15. august
Åpner for å gi fast ansettelse uten utlysning
Statsansatte som har konkurrert seg til en midlertidig ansettelse kan ansettes fast uten ny utlysning, foreslår regjeringen. Forskerforbundet er sterkt skeptiske.
Én som har gått tydelig ut i kampen mot midlertidighet er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder av Akademiet for yngre forskere (AYF), Ingrid Lossius Falkum.
Etter 14 år fikk hun fast jobb. Først da turte hun å si fra.
Ingrid Lossius Falkum ved Universitetet i Oslo er blant forskerne som mener midlertidighet er den største trusselen mot akademisk ytringsfrihet.
Aftenposten, 11. august
Frustrert baby? Dette kan hjelpe
− Babytegn gjør at barnet blir mindre frustrert, det reduser gråt og unødvendige misforståelser dere imellom, sier kursholder i babytegn, Christina Eng Hauge. Men professor Hanne Gram Simonsen er usikker på hvor nødvendig det er.
– Jeg er en introvert type som egentlig trives veldig godt med hjemmekontor
I en serie sommerintervjuer i Forskerforum spør vi sentrale folk i kunnskapssektoren om løst og fast, blant annet hvordan de skal tilbringe sommeren og hvordan livet etter korona blir. Her forteller Ingrid Lossius Falkum om sine sommerplaner.
På papiret var hun fast ansatt. Men bare så lenge pengene varte.
Heidi Østbø Haugen fikk beskjed om at den faste stillingen bare varte til prosjektmidlene var brukt opp. – Det er ikke forsvarlig å være i midlertidig stilling så lenge, sier hun.
...
– Forskere faller mellom to stoler, sier leder Ingrid Lossius Falkum.
Hun viser til Kunnskapsdepartementets «Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling», som kom tidligere i år. Ifølge departementet er ambisjonen «å bidra til tydeligere og mer forutsigbare karriereløp for unge forskere».
Stemmer det at hele byens ungdom sier «wolla» og «flæ»?
Språket er blitt kalt «kebabnorsk», men det heter multietnolekt på fagspråket. Det-te er en blanding av forskjellige språk, som snakkes på tvers av ungdommenes kultu-relle bakgrunn. – Selv om språk er koblet til geografisk og sosial tilhørighet, kan ungdom både i øst og vest i prinsippet velge å snakke mul-tietnolekt, sier språkforsker Toril Opsahl.
Aftenposten, 15. juni
Unge kvener returnerte til nord: – Føles som hjemme
Folkehøgskolen i nord ble mye mer enn forventet. Slik inspirerte ett år med hundekjøring to unge jenter til å finne sin kvenske identitet.
...
Mange har kanskje allerede hørt historien om Pia Lane. Hun vokste opp i Bugøynes, men selv om moren kunne kvensk, lærte man det ikke videre på den tiden. I senere tid har Pia valgt å studere språk og er nå professor i flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Hun lærte seg både finsk og kvensk i voksen alder, men Maria fikk aldri muligheten til å lære seg språket.
Language: Requirement for Norwegian in board positions?
Iranian Mahgol Afshari was initially elected to NTNU’s board as student representative, but was later informed that her Norwegian-language skills were not good enough, reports Khrono. According to NTNU’s election rules, board members’ Norwegian-language abilities must be ‘sufficient to attend to their duties’. The University of Oslo has no similar requirement. When deputy board member Elisabet García González, who speaks Spanish, took part in a board meeting in February, she listened via interpreter. She is now standing for election as representative for temporary staff for the period 2021–2025.
Slik vil de hjelpe unge forskere som har blitt forsinket av pandemien
Akademiet for yngre forskere vil ha to måneders forlengelse for alle midlertidige ansatte, kompensasjon for forskere med barn og at internasjonal erfaring droppes som kvalifikasjonskrav
– Vi er nødt til å se på forskningsaktivitet opp mot det å ha ansvar for barn under pandemien, sier leder i Akademiet for yngre forskere (AYF), Ingrid Lossius Falkum.
Universitetet i Oslo får engelskspråklig styremedlem
Spanske Elisabet Garcia Gonzalez er valgt som nytt styremedlem for midlertidig vitenskapelige ansatte. Se resten av valgvinnerne her.
Her er de nye medlemmene i universitetsstyret
De fire som har fått fast plass, er:
- Faste, vitenskapelige ansatte: professor Finn-Eirik Johansen, MN
- Faste, vitenskapelige ansatte: førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum, HF
- Teknisk-administrative ansatte: seniorrådgiver Marianne Midthus Østby, MED
- Midlertidige, vitenskapelige ansatte: stipendiat Elisabet García González, HF
Nye styremedlemmer til Universitetsstyret
Ansatte ved universitetet har stemt fram Finn-Eirik Johansen, Ingrid Lossius Falkum, Elisabeth Garcia Gonzalez og Marianne Midthus Østby til å representere dem i Universitetsstyret.
NORSKKRAV I STYREVERV?
Da varamedlem Elisabet García González, som er spansktalende, deltok på et styremøte i februar, fulgte hun møtet via tolk. Nå stiller hun til valg for å representere de midlertidig ansatte for 2021–2025.
Forskerforum, 7. juni
Jan Helge Solbakk vil ha intellektuell trakassering på dagsordenen på UiO
Dei seks styrekandidatane som kjempar om dei to plassane for dei faste vitskaplege tilsette i Universitetsstyret møtte kvarandre til valdebatt på UiO i formiddag. To av dei, Mariel Aguilar-Støen og Ingrid Lossius Falkum var med på nett, medan Helene Amundsen Nissen-Lie, Helge Jordheim, Finn-Eirik Johansen og Jan-Helge Solbakk alle var på plass i Realfagsbiblioteket. Der hadde dei også selskap av politisk journalist Aslak Bonde som var debattleiar.
Forskjellene mellom de midlertidig vitenskapelig kandidatene handler ikke om arbeidsvilkår
Viktor Balch Barth vil ha færre eksterne universitetsstyremedlemmer. Linda Joelsson brenner for bærekraft. Elisabet García González vil ha flere internasjonale vitenskapelige representanter i styrende organer. Men samtlige støtter Stian Koglers forslag til hvordan arbeidsvilkårene for de midlertidig vitenskapelig ansatte kan bli bedre.
DEBATT: Fra kortsynt kostnadsfokus til langsiktig investering i kvalitet
UiO må sette faglig frihet og god personalbehandling foran «byråkratiske verdier».
Av førsteamanuensis og universitetsstyrekandidat Ingrid Lossius Falkum
DEBATT: Garderobedebatt svekker universitetsdemokratiet
Samtidig vil jeg gjerne sende spørsmålet videre til de kvinnelige styrekandidatene, Mariel Aguilar-Støen, Ingrid Lossius Falkum og Helene Amundsen Nissen-Lie. Solbakks oppfordring til meg kom i et svar til den andre mannlige styrekandidaten, Finn-Eirik Johansen, som igjen formulerte sin posisjon i en kommentar til et svært lesverdig avskjedsbrev fra avtroppende styremedlem Olav Gjelsvik, også en mann.
DEBATT: Manglende kjønnsbalanse i faste akademiske stillinger svekker universitetsdemokratiet
I motsetning til Jordheim er det imidlertid ett «dilemma», for å bruke hans uttrykk, jeg ikke har glemt i min valgplattform; gapet mellom kvinner og menn i faste akademiske stillinger. I likhet med Ingrid Lossius Falkum og Helene Amundsen Nissen-Lie er jeg glassklar på dette punkt, og konkret: Mentorprogrammet for kvinnelige PD-er bør videreutvikles, for eksempel ved å etablere en 'professorskole' for kvinnelige PD-er ved hvert fakultet.
Dag to av Ruija kvenmuseums åpningsfest blir et innholdsrikt fagseminar
26. august er det offisiell åpning av det nye kvenske museet og av hovedutstillingen Tervettulemaa kothiin! Velkomment hjem! Tidligere denne måneden sendte museet pressemelding om talere og artister som skal være med på åpningsseremoni. I dag har museet kommet ut med program for fagseminaret som holdes dagen etter åpningen i Vadsø.
Programmet for fagseminaret
- Liss-Ellen Ramstad, sekretariatsleder og Pia Lane, kommisjonsmedlem, Sannhets- og forsoningskommisjonen: «Sannhets- og forsoningskommisjonen; Mandat, status og veien videre».
NTNU ber om lov-vurdering i språksak
NTNU vil at Kunnskapsdepartementet skal vurdere om de har lovdekning for å kreve gode norskkunnskaper av styremedlemmer.
Ved Universitetet i Oslo har man ikke i valgreglementet som man har ved NTNU. Her har man allerede fått en liten smakebit av hva det vil si å ha et styremedlem som ikke har norsk som morsmål.
På styremøtet i februar deltok varamedlem Elisabet García González som representant for midlertidig vitenskapelige ansatte da Kjersti Lohne, som vanligvis representerer denne gruppa, ikke kunne stille.
Professor: — Å være internasjonal forsker er ikke en medfødt funksjonsnedsettelse
Styrekandidat ved Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen, håper Kunnskapsdepartementet kan avklare om det skal stilles språkkrav til styremedlemmer.
Da kandidatene til styret ved Universitetet i Oslo (UiO) ble offentliggjort tidligere denne måneden, ble det klart at den spansktalende stipendiaten Elisabet Garcia Gonzalez stiller til valg. Det kan bety at UiO vil trenge både tolk og oversettingsprogrammer for at den engelskspråklige Gonzalez skal kunne skjøtte vervet sitt.
Olav Gjelsvik: – Ingen er fornøyd med Strategi 2030
Etter fire år i universitetsstyret takker filosofiprofessor Olav Gjelsvik for seg med en lang liste over problemer på UiO. Selv har han prøvd å gjøre så godt han kunne.
– Ved en slags inkurie er jeg ikke forslagsstiller på Ingrid Lossius Falkum, som jeg satt to år sammen med i styret da hun representerte de midlertidige, vitenskapelige ansatte. Hun har den type evne til tenkning og kvalitet som jeg etterlyser og hun representerer en ny generasjon som forstår dagens forskningssituasjon veldig godt. Hun har erfaring som leder for akademiet for yngre forskere og er faglig veldig oppegående. I tillegg har hun mange av de samme universitetspolitiske verdiene som jeg, beskriver filosofiprofessoren
Universitetet i Oslo kan få engelskspråklig styremedlem
Ved NTNU ble valget av en engelskspråklig underkjent fordi hun var for dårlig i norsk. Ved UiO stiller de med tolk i styrmøtene.
García González er spansktalende, men fulgte møtet via to tolker som oversatte fortløpende. Erfaringen som varamedlem har tydeligvis gitt mersmak, og García González stiller nå til valg for å representere midlertidig de vitenskapelige ansatte for det kommende året.
Hvem skal representere deg i Universitetsstyret?
I vår skal det velges nye medlemmer til Universitetet i Oslos styre. De totalt fire ansatte-representantene i styret får svært viktig innflytelse over strategi og retning for Universitetet i Oslo de neste fire årene. Nå kan du møte dem i et digitalt valgmøte 2.juni.
Kandidater i gruppen fast vitenskapelig ansatte
- Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum
Kandidater i gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte
- Stipendiat Elisabet Garcia Gonzalez
Elisabet García González føler det nesten som ei plikt å stilla opp i universitetsstyrevalet
– For UiO som eit internasjonalt universitet som ynskjer å trekkja til seg dei største forskartalenta frå heile verda, er det viktig at dei kan ha ein talsperson i Universitetsstyret som dei kan identifisera seg med. Det seier Elisabet García González som vil bli dei mellombels vitskaplege sin representant.
Ingrid Lossius Falkum savner yngre forskeres tydelige stemme i styringen av UiO
Etter to år utenfor UiO-styret, vil Ingrid Lossius Falkum tilbake. Ønsket er å være en lydhør, inkluderende og handlekraftig representant for de vitenskapelig ansatte.
Nye kandidater er godkjent til universitetsstyrevalget
Etter en forlenget forslagsfrist er det nå klart hvem som stiller til valg fra gruppene midlertidige, vitenskapelige ansatte og teknisk-administrative ansatte.
I gruppen midlertidige, vitenskapelige ansatte:
Stipendiat Elisabet Garcia Gonzalez
...
I gruppen faste, vitenskapelige ansatte:
Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum
...
UiO-styrevalget: Direktørene ble avvist som forslagsstillere
Livsvitenskapsdirektøren ble først strøket som forslagsstiller i UiO-styrevalget. Så snudde valgstyret. Se hvordan han og andre forslagsstillere beskriver sin kandidat.
...
Førsteamanuensis i språkvitenskap og filosofi Ingrid Lossius Falkum er både nestleder i Forskerforbundet UiO og leder for Akademiet for yngre forskere. Falkum er foreslått av blant andre Katerini Storeng – førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø og leder for Forskerforbundet UiO.
Disse seks kandidatene er godkjent til UiO-styrevalget
Disse seks kandidatene er godkjent av UiOs valgstyre i dag:
...
Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum,
Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet
Disse ønsker å sitte i styret
Universitetet i Oslo skal velge nye styrerepresentanter, men har forlenget forslagsfristen i mangel på kjønnsbalanse og kandidater. Seks godkjente kandidater har blitt kunngjort.
...
Neste navn på lista er førsteamanuensis og leder av Akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum. Hun fikk i fjor fast ansettelse etter 14 år som midlertidig, og tok et oppgjør med UiOs behandling av midlertidig ansatte.
Nynorsk og tegnspråk blir egne språk/ Norway is strengthening the position of minority languages
De er bare to av mange europeiske minoritetsspråk som nå løftes i lovgivning og forskning.
Å snakke mer enn ett språk er langt vanligere enn det motsatte, både i Norge og verden for øvrig. Men selv om mange lærer seg fremmedspråk for å reise ut og lære andre folk å kjenne, er de fleste språkene vi snakker små.
– Det er en myte at norsk er et lite språk. Faktisk er det blant de ti prosentene av språk som snakkes av flest, sier Pia Lane, professor i flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.
HF News and Events (English), 3rd May
TIX og HUN
Språkforskaren Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo kallar fenomenet «ei språkleg endring».
Vikebladet Vestposten, 23. april
Dette har aldri skjedd før på HF
Fredag 16. april holder Jessica Pedersen Belisle Hansen den første digitale disputasen oversatt til tegnspråk ved Det humanistiske fakultet.
– Universitetssystemet er en parasitt i livet mitt. Jeg føler det er noe jeg må beskytte meg selv fra, og at det utnytter meg.
Da en arbeidsgruppe ba unge forskere om karrieretips, var det noen som sa at man må jobbe så mye som mulig og skyve alt annet unna. Andre sa at man bør komme seg vekk fra akademia så fort man kan.
...
– Postdoktorstillingen skal kvalifisere til vitenskapelige toppstillinger, men sånn stillingen brukes i dag, så er dette ofte ikke et realistisk mål, sier Ingrid Lossius Falkum, leder i Akademiet for yngre forskere (AYF).
Mye forskning er satt på vent under pandemien
Manglende mulighet til å reise har hemmet forskningen mest under koronatiden, spesielt for yngre forskere, viser Nifus nye koronaundersøkelse.
...
Ingrid Lossius Falkum sier at situasjonen er krevende for unge forskere som ikke har rukket å skaffe seg internasjonale nettverk.
— Vi som har holdt på en stund har allerede klart å skaffe oss et internasjonalt nettverk, fordi vi har fått vært mye ute og reist, og vært på konferanser. De yngre forskerne som står i en situasjon nå der de skal prøve å danne seg nettverk, vil være i en krevende situasjon. Det er veldig uheldig for karriereutviklingen deres, sier hun.
Vi syns ofte folk snakket rart før i tiden. Mye har skjedd med talespråket på 70 år
Se for deg tv-klipp fra 1950- eller 1960-tallet.
Stemmene var litt tynne og skingrende. Og det hele er stivt i formen.
Men også ordene var annerledes, mer høytidelige. Slik var det også på radioen.
Hvordan har egentlig talespråket endret seg de siste 70 årene? Og hvilken utvikling kan vi forvente i årene som kommer?
For å finne ut av det, har vi fått Gunnstein Akselberg og Bente Ailin Svendsen til å fortelle.
Strid om midlertidighet blant forskere på SV-fakultetet
Forskere mener Det samfunnsvitenskapelig fakultet forpurrer UiOs arbeid for å redusere midlertidighet. Dekanen mener derimot at forskernes ønske medfører et brudd på rekrutteringspolitikken.
...
– Men det SV gjør når de sier nei til at disse såkalte «faste» ansatte skal få lov til å søke ekstern finansiering, er i praksis å si at man ikke får lov til å forsøke å beholde jobben sin. Det er paradoksalt og ikke i tråd med de vedtatte «Premisser for videre arbeid med midlertidighet ved UiO», og hvordan universitetsstyret så for seg at dette skulle håndteres da saken ble diskutert og vedtatt her, sier Falkum.
Han skulle flytte til Norge for en treårig forskerjobb. Nå nektes han innreise
En rekke forskere ved Universitetet i Oslo som har mottatt prestisjetunge stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), forteller nå at forskere som ansettes til prosjektene er rammet av innreiseforbudet.
Forskeren som snakker med Khrono fra Tyskland er ansatt fra første februar for å jobbe med et prosjekt ledet av førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Hun fikk i 2019 tildelt 1,5 millioner euro — over 15 millioner kroner — for å forske på barns pragmatikk, evnen til å forstå hensikten til en taler.
Ber UiO være tydelig om internasjonale ansattes plass i universitetsdemokratiet
Stipendiat Elisabet García González oppfordrer UiO til å reflektere over hva det vil med sine midlertidige, internasjonale ansatte: – Skal vi kun være arbeidskraft?
UiO-forskar håpar Erna Solberg får Etiopias statsminister inn igjen på fredssporet
Sidan november har ikkje direktør Gentian Zyberi ved Norsk senter for menneskerettar hatt kontakt med forskarkollegaene sine i provinshovudstaden Mekele i Tigray i Etiopia. Det har krigshandlingane sett ein stoppar for.
...
Eit av dei største samarbeidsprosjekta mellom UiO og Etiopia er det Institutt for lingvistikk og nordiske studium og forskingssenteret MultiLing som har stått bak.I eit land med 89 forskjellige språk, er landet eit paradis for språkforskarar.
Snart valg til UiO-styret: – Man bør forstå norsk og kunne lese norsk
Ikke alle ansatte som er valgbare til universitetsstyret, behersker styrespråket norsk. Foreløpig er dette en uløst floke på UiO.
I februar deltok varamedlem Elisabet García González som den første noensinne i et UiO-styremøte via simultantolk. I Uniforum roste hun UiO for å være inkluderende. Samtidig medga stipendiaten at sakspapirene var vanskelige å forstå. De var skrevet på byråkratisk norsk.
Er dette en språkfeil som har kommet for å bli?
Hører du den språklige feilen i den nyeste låten til Tix? Det blir mer og mer vanlig å si «hun» i stedet for «henne», sier språkforsker.
...
Bente Ailin Svendsen er språkforsker ved Universitetet i Oslo. Svendsen kaller dette en språklig endring, og begrunner det med at flere unge er usikre på hvordan man bruker ordet «henne».
Ett år med korona: Underviseren, stipendiaten og pandemiforskeren forteller sine historier
Pandemien snudde opp ned på livene våre. Her er historiene til tre enkeltmennesker fra året som har gått.
Et halvt år etter at Elisabet Garcia Gonzalez startet på doktorgraden, satte koronapandemien en stopper for datainnsamlingen hennes. Nå er hun bekymret, både for resultatet og jobbutsiktene.
Journalistar, språkvitskap og Sylfest
Ei utblåsing
Sundag formiddag den 28. februar fekk eg ein SMS frå ein journalist i NRK som lurte på om eg kunne kommentera utspelet frå stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) om at det burde lagast ein dialekt-app for innvandrarar og elles senda han nokre utsegner om dialektsituasjonen i Noreg.
...
Vel, då skreiv eg ned nokre linjer, då, og i den e-posten viste eg samtidig til at professorane Elizabeth Lanza og Unn Røyneland ved UiO nyleg har skrive ein vitskapleg artikkel om temaet, altså utlendingars møte med det norske dialektmangfaldet. Nok eit tips til fagpersonar som kunne tilføra saka substans.
Faglig påfyll for ansatte og frilanstolker ved Tolketjenesten.
Torsdag 11. februar holdt Jessica P. B. Hansen, stipendiat ved MultiLing - Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, presentasjon om tolking via video for ansatte og frilanstolker ved Tolketjenesten.
Franziska Köder skal studere språklæring hos barn med midler fra Forskningsrådet
Hvordan lærer barn å tolke mening? Og hvor mye betyr oppmerksomhet for språklæring? Dette skal Franziska Köder studere med nye metoder.
– Språket er døråpneren til våre naboland
Professor minner oss om at flerspråklighet og minoritetsspråk er mye vanligere enn vi tror, og kan for mange være en inngangsport til nye muligheter.
Ifølge regjeringen finnes det i dag over 200 europeiske språk. I Norge har vi ikke bare norsk som språk men også minoritetsspråkene kvensk, nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, romanes og romani. I tillegg snakker mange svensk, finsk og en hel del andre europeiske språk.
I Sørøst-Europa har tanken om ett land ett språk kanskje ikke vært så sterk som i Norge og Norden. Professor i flerspråklighet ved Universitetet i Oslo Pia Lane tror dette kan være med på å sette kvensk som språk i et større perspektiv.
– Tidligere var den språklige todelingen i øst og vest mer markert
21. februar er det den internasjonale morsmålsdagen. Alle innflytterne skaper et mangfold av språk og dialekter i landets hovedstad.
– At Oslo har det vi kan kalle to ulike dialekter eller varieteter, kommer av den historiske utviklingen, fortsetter Ims - som sammen med professor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo – arrangerte den suksessfulle utstillingen «Oslo sier – språk i byen» på Bymuseet i Frognerparken. Utstillingen varte fra 2016 til 2018.
Akersposten, 21. februar
Fekk simultantolking i Universitetsstyret: – Det gjer UiO meir inkluderande
For første gong har Universitetsstyret nytta seg av simultantolking for ein utanlandskspråkleg representant. – Det viser at UiO meiner alvor med inkludering, seier Elisabet García González.
– Jeg var mer eller mindre overlatt til meg selv
Ingrid Lossius Falkum tenkte at perioden som postdoktor kom til å bli den lykkeligste tiden i hennes akademiske karriere.
Torsdag la forskningsinstituttet Nifu en rapport om postdoktorer i Norge. Formålet med en postdoktorstilling er som kjent å kvalifisere deg til å bli professor.
Men tallene viser at nesten halvparten av forsvinner ut av akademia etter å ha avlagt graden. Mange får også mangelfull oppfølging underveis.
«113»-regissør Helga Bones får språkpris
– Uttrykket er sobert, nøkternt og tilbakeholdent.
Helga Bones er manusforfatter og regissør av NRK-serien «113». I tillegg leser hun kommentarene. Det er for sistnevnte hun nå hedres.
Juryen har bestått av:
- Juryleder: Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK
- Knut-Sverre Horn, medlem i NRKs språkstyre
- Toril Opsahl, førsteamanuensis ved senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
- Terje Gilleshammer, leder i NRKs språkstyre
Kringkastingssjefens språkpris til skaperen av 113, Helga Bones.
Vinneren av Kringkastingssjefens språkpris 2020 er Helga Bones ved NRK Troms og Finnmark.
Juryen har bestått av Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK (juryleder), Knut-Sverre Horn, medlem i NRKs språkstyre, Toril Opsahl, førsteamanuensis ved senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo og Terje Gilleshammer, leder i NRKs språkstyre.
Helga Bones fra «113» får Kringkastingssjefens språkpris for 2020
Regissør av dokumentarserien og seersuksessen «113» Helga Bones får Kringkastingssjefens språkpris. Juryen mener seriens språklige kvalitet er en viktig del av suksessen.
Juryen for Kringkastingssjefens språkpris 2020 har bestått av:
- Juryleder: Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK
- Knut-Sverre Horn, medlem i NRKs språkstyre
- Toril Opsahl, førsteamanuensis ved senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
- Terje Gilleshammer, leder i NRKs språkstyre
NRK Troms og Finnmark, 21. januar
Family Language Policies: Do We Need Them?
What you need to know when making decisions about languages in the home.
Written by Elizabeth Lanza for the blog Living with Languages.
Kva gjer du når «Titties von Yolo Swag» møter til forelesing?
Både forelesarar og studentar er i puberteten når det gjeld digital undervisning, meiner Jessica P. B. Hansen. Ho tar doktorgrad om samtalar på skjerm.
Hva hemmer og fremmer kommunikasjon mellom nordmenn og polakker?
Hvilken rolle spiller språk og kommunikasjon for inkludering og ekskludering i arbeidslivet? spør forskere ved UiO i dette innlegget.
Nå starter Senter for flerspråklighet (MultiLing) ved Universitetet i Oslo et nytt prosjekt, NorPol: Andrespråkskommunikasjon blant polakker i Norge. Formålet er nettopp å undersøke andrespråkskommunikasjon i arbeidslivet for å kartlegge og analysere forhold som enten hindrer eller fremmer kommunikasjonen mellom polske arbeidsinnvandrere og nordmenn.
Postdoktor: én sjanse – stor risiko
Franziska Köder var kvalifisert for stillingen, og hun kom på intervju. Det var bare ett problem, et ganske stort ett. Hun hadde allerede vært postdoktor, og da var hun diskvalifisert.
Forskerforum, 14. januar / English (short version)
Staten tar fra tegnspråklige barn
Fra nyttår blir internatene hvor døve og tunghørte barn samles for å lære tegnspråk nedlagt. Fem språkforskere, bl.a. MultiLing-stipendiat Jessica B. Hansen og tidligere MultiLing-forsker Pernille Hansen, mener dette strider mot den nye språkloven og fjerner en av de viktigste språklige arenaene for disse barna.
Toppene i kunnskapsnorge hilser det nye året med ønske om hedonistiske kjempefester, liv og energi på campus og en porsjon optimisme - etter hvert.
Tradisjonen tro har Khrono invitert toppene i kunnskapsnorge til å komme med sine ønsker for det nye året. Ikke uventet handler mye om at studenter og ansatte må komme tilbake til campus og at det meste kan dra seg mot det normale igjen - ihvertfall litt utpå høsten en gang.
2020
Is joy the same in every language?
Learning a foreign language allows us not only to see the world from a different perspective, but also to expand the range of feelings we can recognize: Polish "szczęśliwy" is different from English "happiness", and "hyggelig" is not the same as "cozy". In this article, our own Aneta Pavlenko argues that becoming bilingual can go as far as to restructure the way we conceive emotions.
National Geographic, 22. desember
Lyser ut spesielle stillinger – søkere må selv sørge for lønna
OsloMet har lyst ut 12 postdoktor-stillinger, der søkerne selv må søke finansiering gjennom EU. Professor advarer norske institusjoner mot internasjonal trend. Problematisk, sier Ingrid Lossius Falkum.
— Vanskelig å få gjort forskning av høy kvalitet når man hele tiden må bekymre seg for hva som er neste steg
Førsteamanuensis og leder av Akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum, vil finne ut av hva konsekvensene av koronapandemien er og har vært for de unge forskerne.
Halvparten av EU-stipenda til humaniora og samfunnsvitskap
Norske forskarar har henta heim 101 prestisjestipend frå EU. Unge kvinner frå humaniora og samfunnsvitskap har gjort det spesielt bra. Ingrid Lossius Falkum seier det var svært mykje arbeid med ERC-søknaden. No har ho fått eksterne midlar for dei fire neste åra.
– Vi har ikke noe valg, sier språkforsker etter nok en koronaord-kåring
– Vi skulle gjerne valgt et mer sensasjonelt og uventet ord, men vi kommer ikke utenom korona, sier språkforsker Sylfest Lomheim. – Ved å velge koronaen i bestemt form, får man jo ikke med alle sammensetningene, sier Toril Opsahl. Og tenker på ord som koronadugnad, koronasveis, koronakropp, koronastengt eller koronalei.
Språk mot straumen
Sjølv om nynorsk og bokmål er likestilte ved lov, kostar det meir å velje det eine. Nyleg leverte Jorunn Simonsen Thingnes doktorgradsavhandlinga Å velje minoriserte språk. Språkpolitikk og språkval i akademia ved Universitetet i Oslo. Thingnes analyserer kva strukturar i akademia som kan ha noko å seie for kva språkval ein gjer og kan gjere, og korleis slike språkval blir legitimerte. I avhandlinga ser ho mellom anna på kva som skjedde etter at Høgskulen på Vestlandet gjorde vedtak om å nytte nynorsk som hovudmålform. Leiarartikkel av Janne Nygård.
Syn og Segn, 11. desember
Fleire unge bruker nynorsk: – Det er tøft
Noregs Mållag har aldri hatt så mange medlemmer som no. – Eg synest nynorsk eigentleg er litt tøft, seier Mats Hålien. Han går i sjuande klasse på Vestre Slidre skule, og han har hatt nynorsk som hovudmål heile skulegangen. Jorunn Simonsen Thingnes trekkjer fram at det har blitt populært å marknadsføre seg på nynorsk, noko som gjer nynorsken meir synleg. Ho peikar også på at det er positiv utvikling når det gjeld bruk av nynorsk i media.
Debatt: Redusert midlertidighet = redusert karriereutvikling?
For UiOs unge forskere er redusert midlertidighet ingen automatisk gladnyhet. Tvert imot kan tallene skjule blindveier og stengte dører. Tvert imot kan tallene skjule blindveier og stengte dører. UiO må nå gjøre alvor av sin plan om å skape gode og forutsigbare forskerkarrierer, i stedet for å bidra til å forlenge usikkerheten unge forskere opplever, skriver Ingrid Lossius Falkum, Cecilie Wingerei Lilleheil, Belinda Eikås Skjøstad og Katerini Storeng.
Debattinnlegg i Uniforum, 8. desember
Les også svar fra Svein Stølen og Åse Gornitzka, 17. desember
Nynorskbrukarar styrkar stereotypiar om seg sjølv
Nynorskbrukarar i akademia argumenterer for språket på ein måte som bidrar til å sementere bildet av eit innforstått og ikkje-urbant mål, ifølgje ny doktorgrad. — Nesten utan unntak brukte dei eg intervjua og observerte i arbeidet mitt mykje tid på å argumentere for kvifor dei og arbeidsplassen deira har valt å bruke nynorsk, utan at dei vart spurt om det, seier Jorunn Simensen Thingnes, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Forskningssenter knuser myter om flerspråklighet
Nyere forskning viser at språklig mangfold er en ressurs. Likevel blir flerspråklighet gjerne sett på som et problem og som et hinder for integrering og norskinnlæring. Forskningssenteret MultiLing bidrar med forskningsbasert kunnskap om flerspråklighet til politikere og allmenheten, slik at vi ikke tar beslutninger på feil grunnlag.
Forskningsrådet.no, 30. november
Halvparten har vurdert å hoppe av på grunn av den mentale helsen
Postdoktorer forteller om depresjoner, mobbing, diskriminering og lange arbeidsdager i internasjonal undersøkelse. — Du har usikkerheten rundt videre stilling, selve midlertidigheten, du er i en fase der du kanskje skal få barn og samtidig produsere arbeid av internasjonal toppkvalitet for å hevde deg i konkurransen, sier Ingrid Lossius Falkum.
Barn forstår meir av ironi enn forskarane trudde
– Når barn er seks år og byrjer på skulen, er det mange som både forstår og kan bruke ironi, ifølgje Ingrid Lossius Falkum. Ho forskar på språk.
Kan kunstig intelligens «forstå» språk?
AI-modeller blir stadig bedre i å håndtere språkdata, men sammenlignet med oss mennesker er deres forståelse fortsatt veldig overfladisk, skriver Ingrid Lossius Falkum og Pierre Lison i Aftenposten Viten.
Aftenposten Viten, 19. november
På rettssikkerheten løs
Frp foreslår at vi bør kutte retten til gratis tolk til innvandrere etter fem års botid i landet. Dette er en dårlig idé, skriver MultiLing-stipendiat Jessica P. B. Hansen i dette debattinnlegget.
Vårt Land, 18. november
Barn forstår mer av ironi enn forskerne trodde
– Når de er seks år og begynner på skolen, er det mange barn som både forstår og kan bruke ironi, sier Ingrid Lossius Falkum. Hun forsker på språk. Veldig små barn bruker ikke ironi noe særlig. – Men når de er seks år og begynner på skolen, er det mange barn som både forstår og kan bruke ironi, sier Ingrid.
UNG.forskning.no, 14. november
Fra pandemi til tyskervits: Disse navnene er spilt inn til Årets navn i akademia
Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum ved Universitetet i Oslo er spilt etter at hun reiste en debatt om midlertidighet i akademia da hun i Khrono tok oppgjør med behandlingen av midlertidige etter å ha vært midlertidig ansatt i 14 år. Hun er nå leder i Akademiet for yngre forskere.
Språkrådet gratulerer med avisnamnet Nyss
Både Språkrådet ved seksjonsleiar Daniel Gusfre Ims og språkprofessor Unn Røyneland ved Universitetet i Oslo gratulerer med det nye avisnamnet Nyss som vil bli tatt i bruk etter at Sunnmøringen og Sykkylvsbladet slår seg saman til ei avis frå nyttår.
– Fleirspråklegheit kan vere eit fortrinn for personar med demens
At nordmenn blir stadig meir fleirspråklege, kjem til syne på sjukeheimar og eldresenter. Arbeidsinnvandrarane som kom til Noreg på 1960- og 1970-talet, er i ferd med å bli gamle.Men kva skjer med språka hos fleirspråklege som rammast av demens? – Ifølgje tidlegare forsking kan fleirspråklegheit bli eit problem ved demens, fordi folk begynner å seie ting på morsmålet som andre ikkje forstår. I ein ny studie snur vi dette på hovudet: Fleirspråklegheit er ein ressurs, iallfall for folk med lett eller moderat demens, seier professor Jan Svennevig ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
– Det er få som ønsker å si fra om kritikkverdige forhold, fordi det kan få konsekvenser for fremtidige ansettelser
Unge forskere er avskåret fra å utføre arbeidsoppgavene som kvalifiserer til fast jobb. Det vil Ingrid Lossius Falkum gjøre noe med. At hun likevel har fått fast jobb etter 14 år som midlertidig ansatt forklarer hun med at hun klarte å dra i land et millionstipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) – et stipend hun neppe hadde fått om hun ikke hadde jobbet tverrfaglig. 1. november tiltrådte hun som ny leder av Akademiet for yngre forskere (AYF).
Forskerforum, 2. november (Publisert i Forskerforums papirutgave som "En paradoksal stilling")
Walid (27) lærer norsk over en kopp kaffe
Hver tirsdag arrangerer studentorganisasjonen «Norsk Start Oslo» språkkafé i studenthallen på OsloMet. Mohamad Walid (27) er en av gjestene, og setter stor pris på tilbudet. Jenny Gudmundsen (28) ved Senter for flerspråklighet på UiO, skriver en doktorgrad om språkkfaéer. Under forskningen har hun vært rundt om på mange språkkaféer i Oslo, og har merket seg at den på OsloMet er en av de mest populære. – Litt av grunnen til det tror jeg er det store antallet frivillige her. De er mange fler i forhold til andre språkkaféer, sier hun.
Journalen, 31. oktober
– Personer med demens vil ikke spille bingo, de vil prate
– Kommunikasjonen utgjør en sentral del i demensomsorgen. Samarbeid i kommunikasjonen kan sørge for at personer med demens kan bli sett, hørt og forstått, skriver Landmark, Rasmussen og Samuelsson.
Dialekta som forsvant
Merrasig, hinketakke og mellom. Det var de tre dialektordene som overlevde et møte med Norsk Ordbok. Det har ikke alltid vært lett å snakke breit østlandsk i Oslo. I butikken skjønte ikke kassadama hva en bærapåsa var. Folk forsto ikke at han jeg snakka om var bilen. På nordisk grunnfag var det vestlandsdialektene som gjaldt. Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.
Forskning.no, 22. oktober (først publisert 14. februar 2014)
Hvorfor er det så vanskelig for noen å si R?
Mange barn og voksne sliter med rulle-R-en, men klarer fint de andre R-ene vi har i norsk. – Jeg har sjekket rundt, og det finnes ikke ny forskning på dette, skriver professor Hanne Gram Simonsen til forskning.no. Hun forteller at det er anerkjent faktum blant logopeder at rulle-r er vanskeligere enn skarre-r, men vi må så langt tilbake som til 1983 for å finne dokumentasjon.
Ingrid Lossius Falkum ny leder for Akademiet for yngre forskere
– Jeg har en klar ambisjon om at vi i Akademiet for yngre forskere fortsatt skal være en sentral aktør i debatten om norsk forskning. I spørsmål om karriereveier for yngre forskere, midlertidige ansettelser og mangfold i akademia, har AYF (Akademiet for yngre forskere/red.merk), spesielt ved avtroppende leder Sofie Høgestøl, markert oss som en tydelig stemme og vil fortsette å markere oss i året som kommer, sier Falkum.
Ny ledelse for de unge forskerne
Ingrid Lossius Falkum er nyvalgt leder for Akademiet for yngre forskere. Å jobbe for at forskeryrket er en attraktiv og forutsigbar karrierevei, er noe av det som blir viktig for henne.
Jonas Stein blir en av tre som skal lede landets fremste yngre forskere
Jonas Stein er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT og forsker på politikk og befolkningsutvikling i Nord-Områdene. Sammen med leder Ingrid Lossius Falkum fra Universitetet i Oslo og generalsekretær Bjørn Kristian Danbolt skal Stein blant annet jobbe for å bedre kårene for yngre forskere i Norge.
– Vi har ikke råd til å tape verken tid eller terreng
De er størst i «kvenklassen» og holder jevnt press på gasspedalen. Vi tok en prat med mannen bak rattet i Kven Østlandet. Av mer kuriøse sprell fra Kven Østlandet kan vi nevne at de for en tid siden bidro med innlegg på et seminar kalt «Den flerspråklige hjernen gjennom livet».
Hagen-forsvinningen: Britisk ekspert skal granske trusselbrev
I snart to år har det mystiske trusselbrevet skapt hodebry for politiets etterforskere. En av verdens fremste eksperter innen forensisk lingvistikk, professor Aneta Pavlenko ved Universitetet i Oslo, har tidligere uttalt til Dagbladet at flere ting skurrer. – Hvis du gjør ekte feil når du skriver, så gjør du de samme feilene hver gang. Man kan se et mønster. Hvis en feil ikke er konsekvent, så vil den være mulig å avsløre som konstruert.
Jorunn set språkpolitikk under lupa
Jorunn Simonsen Thingnes frå Jølster har ei interesse for språk langt utover gjennomsnittet. Ho har eit bankande hjarte for nynorsken, og i tre år har ho forska på nynorsk og samisk si stilling i norsk akademia.
Språkpolitikken og språkvala ved Høgskulen på Vestlandet er studert i ny doktorgrad
Nokre utdanningsinstitusjonar vel medvitne samisk eller nynorsk som hovudspråk i ei tid då bruken av engelsk i akademia er aukande. Eit doktorgradsarbeid tek føre seg slike «uvanlege» språkval. I doktorgradsavhandlinga si «Å velje minoriserte språk. Språkpolitikk og språkval i akademia» undersøkjer Jorunn Simonsen Thingnes språkpolitikk og språkval ved Samisk høgskule og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Politiet henter inn nye forskere – jakter på avslørende tabber i trusselbrev
Trusselbrevene Tom Hagen mottok etter konas forsvinning skal granskes på nytt av språkeksperter. – Vi kan bekrefte at noen av våre forskere er kontaktet av politiet om å være sakkyndige i forbindelse med denne saken. Vi ønsker ikke å uttale oss utover dette, sier Elizabeth Lanza, senterleder for MultiLing, Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.
Flerspråklige barn
Hvor mange barn snakker flere språk? Kan det være hemmende for språkutviklingen å lære flere språk samtidig? Og hvorfor er morsmålet så viktig? Hanne Gram Simonsen er gjest i podcasten Foreldrerådet!
Språklæring etter Covid-19
Hvordan lærer vi språk i en pandemikrise? Og hvordan vil forskning på flerspråklig læring endres av koronapandemien? Det er tema for årets Einar Haugen forelesning som i år holdes 23. september av språkforsker Lourdes Ortega frå Universitetet i Georgetown, USA.
Khrono Kortnytt, 14. september
In Quarantine, Kids Pick Up Parents’ Mother Tongues
For some families, the pandemic has meant a return to their native languages. Feature article on the study of multilingual families in Britain and Ireland during the 2020 coronavirus lockdown, and the Norwegian version of this study, adapted by Elisabet Garcia Gonzalez, Liquan Liu and Elizabeth Lanza. Written by Sophie Hardach.
Hva med kvinnehelse?
Som kvinnelige pasienter etterlyser vi et tydeligere kjønnsperspektiv når det gjelder helse.
Dagsavisen 18. august og 19. august (papirutgaven)
– Myndighetene oppfordrer til økt bruk av skjermtolking, men vi vet lite om hvordan å få til slike samtaler på en god måte
Mens skjermtolking foreløpig i stor grad har blitt omtalt i positive ordelag, er det viktig at det kommer mer nyanserte tilbakemeldinger. Et fullstendig utelatt perspektiv er de minoritetsspråkliges perspektiv. Kronikk av Hilde Fiva Buzungu og Jessica P. Belisle Hansen.
Minneord: Janne Bondi Johannessen
Janne var en dyktig forsker og lingvist. For oss på Tekstlaboratoriet var hun den glødende og ambisiøse lederen som omfavnet nye ideer og prosjekter med iver og stor gjennomføringsevne. Resultatet ble for eksempel søkbare samlinger av tekst og talespråk (korpus) på nett som hele forskersamfunnet har glede av. Skrevet av Anders Nøklestad, Joel Priestley og Kristin Hagen
Dagsavisen (papirutgaven), 15. juli
Jublianter: 70
Professor Anne Golden fyller 70 år 14. juli. Hun er en av pionérene i faget norsk som andrespråk og har vært sentral i oppbyggingen av faget som undervisnings- og forskningsfag.
Aftenposten (papirutgaven), 14. juli
Elisabet García, investgadora en noruega del multilingüismo
Spanias rikskringkaster intervjuet doktorgradsstipendiat Elisabet García González om flerspråklighet.
Minneord: En stor språkforsker
Janne Bondi Johannessen har hatt stor betydning for mange. Med hennes bortgang har norsk språkforskning mistet en av sine aller beste. Skrevet av Ida Larsson, Helge Lødrup, Øystein A. Vangsnes og Marit Westergaard.
Klassekampen.no og papirutgaven, 10. juli
Starter forskning på unge kvener
For første gang skal det forskes på kvensk ungdom. Gjennom UngKven-prosjektet skal UiT Norges arktiske universitet forske på blant anna unge kveners psykiske helse. Pia Lane er intervjuet i saken.
Minneord: Janne M. Bondi Johannessen
Hennes delingsiver og inkluderende væremåte går som en rød tråd gjennom alt arbeidet hennes, skriver Signe Laake, Karine Stjernholm og Åshild Søfteland.
Forskersonen.no, 1. juli, 2020
Nekrolog: Janne Bondi Johannessen
Janne Margrethe Bondi Johannessen døde 15. juni etter et kort sykeleie, 59 år gammel. Nekrolog skrevet av Anne Spurkland og Astri Thorstensen.
"Kebabnorsk" er norsk
Vårt Land, 27. juni, 2020
HF skjerper språkkravet for internasjonale ansatte
HF tilsetter stadig flere utlendinger i faste, vitenskapelige stillinger. Men uklarheter rundt norskkravet har gjort folk ulykkelige. Nå ryddes det opp. Elisabet García González ble nylig valgt til første vara til universitetsstyret for kategorien midlertidige, vitenskapelige ansatte. Hun forteller at hun synes det er viktig å lære seg språket i land man flytter til, men at det er vanskelig å kombinerere jobb og læring av nytt språk.
Måtte gjøre storkonferanse i Hamar heldigital
Mellom 170 og 200 deltagere fra 45 forskjellige land skulle komme til Hamar til konferansen Researching and Apply Metaphor (RaAM) 2020 fra 18. til 21.juni. Den konferansen måtte gjøres digital.
Den siste kontakten: «Tom du nå klart for forhandel?»
Aneta Pavlenko er en av verdens fremste eksperter innen rettslingvistikk, og er intervjuet i Dagbladet i forbindelse med Anne-Elisabeth Hagen-forsvinningen. Blant annet pekte Pavlenko på viktigheten av analyser som kan slå fast hvorvidt feilene i teksten er lagt inn med vilje eller om forfatteren faktisk skriver feil på grunn av dårlig språk.
Kjersti Lohne er valgt inn i universitetsstyret
Lørdag gikk fristen ut for å stemme i valget på ny representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte i UiOs styre. Kjersti Lohne fikk flest stemmer blant de fire kandidatene, og Elisabet Garcia Gonzalez ved MultiLing er valgt til første vararepresentant.
Trusselbrevet: Språkdetaljen politiet avslørte
Aneta Pavlenko er en av verdens fremste eksperter innen rettslingvistikk, og er intervjuet i Dagbladet i forbindelse med Anne-Elisabeth Hagen-forsvinningen. Hun forteller om utfordringene og mulighetene knyttet til fagfeltet sitt.
- Problemet med alle tekstanalyser som har som mål å avsløre forfatterens morsmål, er at det kan legges inn falske feil. Det er ikke alltid lett for en analytiker å se forskjell på ekte og falske feil. Man trenger også mye tekst for å kunne gjøre en god evaluering, forklarer Pavlenko.
Støtter anbefalinger om Sentre for fremragende forskning (SFF)
Evalueringskomiteen som ble bedt av Norges forskningsråd om å vurdere ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF), har nylig levert sin rapport. 41 ledere av eksisterende og tidligere SFF-er, inkludert Elizabeth Lanza og Unn Røyneland fra MultiLing, støtter fullt ut evalueringskomiteens analyser og anbefalinger.
Måtte gjøre storkonferanse i Hamar heldigital
Mellom 170 og 200 deltagere fra 45 forskjellige land skulle komme til Hamar til konferansen Researching and Apply Metaphor (RaAM) 2020 fra 18. til 21.juni. Den konferansen måtte gjøres digital.
Arrangørene, språkforskningsmiljøet ved Høgskolen I Innlandet (HINN) sammen med Multiling-senteret ved Universitetet i Oslo (UiO), nektet å avlyse konferansen.
Dermed ble den flyttet til den digitale møteplattformen Zoom.
Kommer vi til å klemme etter koronaen? Alderen din kan avgjøre, mener ekspert.
Koronaviruset har satt en stopper for klemming og håndhilsing. Men hva skjer når det blir greit å klemme igjen? Vil tiden uten klemming og håndtrykk påvirke hvordan vi hilser også etter at pandemien er over? Hvordan vi hilser på hverandre, har nemlig vært i konstant endring gjennom historien.
Aftenposten har intervjuet flere forskere, blant annet Pawel Urbanik, postdoktor ved MultiLing. Han tror eventuelle endringer avhenger av pandemiens varighet.
Her er forskernes beste tips for å holde seg faglig oppdatert
Hva gjør forskerne for å følge med på hva som skjer på fagfeltet? Forskerforum har spurt en bioinformatiker, en språkforsker, en sosiolog og en partikkelfysikker.
Ingrid Lossius Falkum, førsteamanuensis ved MultiLing og Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, trekker blant annet det å ta på seg fagfelleoppdrag.
– Jeg har sjelden sagt nei. Det er en god måte å holde seg oppdatert på. Man får arbeide med det nyeste, i gode tidsskrifter. Det handler stort sett om ting som jeg har kompetanse på, men man får også innsikt i det folk holder på med rundt omkring, sier Falkum.
Kropp og språk
Dialekter oppfattes som noe veldig norsk, og ny forskning viser at innvandrere som snakker dialekt oppfattes som mer norske. Professor og nestleder ved MultiLing Unn Røyneland er intervjuet om sin forskning.
Disse fire vil inn i UiOs styre
Elisabet Garcia Gonzalez, stipendiat ved MultiLing, er én av fire kandidater som stiller til valg som representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte i UiO-styret.
Hvilke språk ligner minst på norsk?
MultiLings Anne Golden sier at norsk ikke er det letteste språket å lære seg i voksen alder.
– Vi har veldig mange lyder i språket vårt sammenlignet med andre språk, men med god hjelp kan alle lære norsk.
UngForskning.no, 13. april 2020.
Sannhet og forsoning om fornorskning
Sterke historier om overgrep mot samer, kvener og norskfinner strømmer inn til sannhets- og forsoningskommisjonen.
– Målet er at arbeidet vårt skal sette spor i nasjonen, sa kommisjonsmedlem Pia Lane da samefolkets dag ble markert på OsloMet i februar.
– Det går ikke an å behandle forskertalenter på denne måten
I sosiale medier har flere kommet med støtteerklæringer til Ingrid Lossius Falkum (ved IFIKK og MultiLing), etter at hun tok et oppgjør med midlertidighetskulturen ved Universitetet i Oslo.
Forskerforum (papirutgaven), 30. mars 2020.
Snur om på alt for å redde konferansen
Tiltakene for å hindre spredning av koronoaviruset i Norge og andre land har umuliggjort gjennomføring av årets RaAM-konferanse på Hamar, men arrangørene, HINN og MultiLing, velger ikke å avlyse. Isteden blir programmet blir gjennomført digitalt.
Fast ansatte akademikere trives bedre på jobb enn midlertidig ansatte
«Den høye graden av midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren er også en heit politisk sak i Norge. Andelen midlertidige er langt høyere enn for norsk arbeidsliv totalt (…). Tidligere denne måneden gikk førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum hardt ut mot behandlingen av midlertidige ved UiO. Hun hadde vært midlertidig i 14 år før hun ble fast ansatt.»
Midlertidige forskere får fortsatt ikke tilbud om meritterende undervisning på UiO
I forslaget til standarder for karrierestøttende tiltak har man skilt mellom postdoktor på den ene siden, og de midlertidig tilsatte forskerne på den andre. Disse forskerne skal fremdeles ikke få tilbud om meritterende undervisning.
Denne diskusjonen følger Ingrid Lossius Falkum (IFIKK og MultiLing) sitt oppgjør med kulturen rundt midlertidige ansettelser ved UiO.
Vedtok ny tiltaksplan for unge forskere
Khrono skrev nylig om Ingrid Lossius Falkum ved IFIKK og MultiLing som ble fast ansatt etter 14 år som midlertidig ansatt. I styremøtet ved UiO ble det 10. mars enstemmig vedtatt en karrierepolitisk tiltaksplan for yngre forskere.
Sprikende praksis for midlertidige ansatte ved de eldste universitetene
Khrono har tidligere skrevet om at Ingrid Lossius Falkum ved IFIKK og MultiLing tar et oppgjør med det hun mener er en gjennomgående forskjellsbehandling av midlertidig ansatte i akademia. I forbindelse med dette har Khrono «(…) spurt andre universiteter om de lar sine midlertidig ansatte få undervise, men universitetene har ikke nødvendigvis oversikt over dette selv. Flere svarer at det er begrensede muligheter for midlertidig ansatte til å opparbeide seg undervisningserfaring. Det kommer fram at det er ulik praksis mellom universitetene, og også innad på universitetene.»
7 ord språknerdene elsker
I forbindelse med Ordfestivalen på UiO har MultiLings Janne Bondi Johannessen, David Natvig og Yvonne van Baal valgt ut et ord fra amerikanorsk som stilles ut i foajéen på Niels Treschows hus mens festivalen går. Verbet travle tilsvarer det europanorske verbet gå, og har betydningen gå til fots, ikke betydningen reise. Ordet er dokumentert i amerikanorsk helt fra 1850-tallet.
Forskerforbundet: «Det går ikke an å behandle forskertalenter på denne måten»
Leder av Forskerforbundet mener historien til Ingrid Lossius Falkum (ved IFIKK og MultiLing) er et godt eksempel på hvordan man ikke skal behandle midlertidige.
Universitetene verstinger når det kommer til midlertidige ansettelser
Ingrid Lossius Falkum ved ILN og MultiLing deltar i Dagsnytt 18, der hun diskuterer universitetenes praksis med midlertidighet.
Dagsnytt 18, NRK, 3. mars 2020.
UiO-rektor om kritikken: «Kan ikke gi et urealistisk bilde av arbeidsmuligheter»
- Jeg kjenner meg ikke igjen i at midlertidig tilsatte sees som et problem, snarere tvert om. Dét sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo til Khrono som svar på kritikken fra Ingrid Lossius Falkum (ved IFIKK og MultiLing) mot hvordan midlertidige behandles ved universitetet. Han legger til at de som universitet er «helt avhengig av våre ph.d. postdoc. og forskere».
Fast ansatt etter 14 år som midlertidig
Hun ble satt på sidelinjen i eget forskningsprosjekt. Hun fikk ikke undervise. Føsteamanuensis ved IFIKK og MultiLing, Ingrid Lossius Falkum, vil ha oppgjør med det hun mener er en gjennomgående forskjellsbehandling av midlertidig ansatte.
Bompenger som tema i helseutvalget
«Bompengesaken preget fjorårets kommunevalgkamp, og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) ble omtalt som en joker i norsk lokalpolitikk. I Oslo har partiet i dag tre representanter i bystyret. (…) - Generelt vil jeg si at navnet Folkeaksjonen tydelig markerer partiet som en protestbevegelse og dermed framstiller det som noe annet enn et politisk parti,» sier Jan Svennevig ved MultiLing.
Journalen.no, 2. mars.
Kvenungdommen: – Vi har mista en stor kulturarv
To av tre av Kvenungdommens følgere på Instagram har opplevd negative ting med å være kvensk. Fornorskningspolitikken har påvirka dem i stor grad, sier de etter et møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen, representert ved MultiLings Pia Lane.
Senterleiar sjokkert etter at MultiLing fekk nei til ny stilling
Senteret for fleirspråklegheit (MultiLing) skulle akkurat til å tilsetja ein verdsleiande forskar i ei stilling i fleirspråklegheit då dei brått fekk ei kontramelding. Instituttet ville setja foten ned. – Dette kom som eit sjokk, seier senterleiar Elizabeth Lanza.
Fleire forstår «kebabnorsk»
«Kebabnorsk» hadde ei bølgje på tidleg 2000-talet. No gjer norske seriar at språket har fått ein ny opptur. Fleire forstår og brukar no «kebabnorsk». – No har det blitt vanleg, og nærmast daglegdags. Det har også blitt kult, seier Bente Ailin Svendsen ved MultiLing.
Nationen, 22. februar 2020 (papirutgaven).
– Folk over hele Norge snakker språket vårt
«Kebabnorsk har fått litt mindre oppmerksomhet de siste årene», sier MultiLings Bente Ailin Svendsen i dette intervjuet. Hun mener seriene «17 og 18», «Førstegangstjenesten» og bøker som «Tante Ulrikkes vei» har snudd på det.
Språklæring i flerspråklige familier
Stipendiat ved MultiLing, Rafael Lomeu Gomes, forteller om funnene i doktorgradsavhandlingen sin i denne Ekko-sekvensen om språklæring i flerspråklige familier.
Ekko, NRK Radio, 17. februar 2020.
Dei unge er skrivekunnige som aldri før
Unn Røyneland ved MultiLing er ein av fleire forskarar som er involvert i det store forskingsprosjektet Multilectal Literacy in Education, som "(...) ønskjer å etterprøva om det ligg gode læringseffektar i ein tospråkleg kvardag." Delprosjektet som Røyneland leiar dreiar seg mellom anna om " (...) korleis unge sjonglerer nynorsk-, bokmål- og/eller dialektskriving".
Sogn Avis 13. og 17. februar 2020 (bak betalingsmur og i papirutgaven).
Analyse av skriv i Wolland-saken
I saken der advokat Steingrim Wolland som hadde mistet bevillingen sin anklages for å ha fortsatt å jobbe som advokat, har MultiLings Janne Bondi Johannessen analysert en rekke skriv og uttalt seg på bakgrunn av denne analysen.
- Slik kan "Mæhmed" endre språket
Bente Ailin Svendsen ved MultiLing kommenterer på bruken av kebabnorsk i serien "Førstegangstjenesten".
Overraskende språkskifte
NRK Sápmi skriver om en tenåring med samisk som morsmål som kun snakker engelsk med vennene sine. Bente Ailin Svendsen ved MultiLing er overrasket over et slikt språkskifte, og forteller at digitale kanaler der hovedspråket er engelsk er med på å forme språket til mange norske ungdommer.
Norske dialekter i USA
Janne Bondi Johannessen ved MultiLing er intervjua i Holm på NRK om den siste generasjonen som snakker amerikanorsk.
Holm, NRK Radio, 22. januar 2020 [35:50].
Siste generasjon som snakkar amerikanorsk
Janne Bondi Johannessen ved MultiLing er intervjua i denne magasinsaka om amerikanorsk. Ho fortel om opplevingar ho har hatt med amerikanorsk-talarar i Midtvesten og om korleis språket er døyande. Arbeidet til Yvonne van Baal, affiliert stidpendiat ved MultiLing, er òg nemnd i saka.
BT Magasinet, 18. januar 2020 (papirutgaven).
2019
Høyr, slik snakkar oldefar
Janne Bondi Johannessen ved MultiLing har dei siste fem åra leia LIA-prosjektet, der målet har vore «(…) å redde gamle talemålsopptak med norsk og samisk språk, transkribera og annotera dei og leggja dei inn i databasar slik at dei kan revitaliserast som verdifullt forskingsmateriale. (…) Dei digitaliserte opptaka kan gje verdifull informasjon om talemålsendringar i Noreg eller i delar av Noreg».
Khrono.no, 26. desember 2019 (ekstern lenke)
Forskar på digitalspråket til arbeidsinnvandrarar på bygda
Postdoktor ved MultiLing, Kristin Vold Lexander, og Høgskulen i Innlandet har vorte tildelt middel gjennom Unge forskertalent-ordninga til Forskingsrådet. Vold Lexander skal forske på korleis litauiske innvandrarar som bor i Noreg kommuniserer digitalt i arbeid og skule. «Vi ønskjer å sjå på korleis bruk av digital kommunikasjon og fleirspråklegheit påverkar inkluderinga deira i samfunnet der dei bur. Når ein veit noko gjennom eit slik prosjekt, aukar kunnskapsgrunnlaget om kva som fungerar i inkludering.», fortel Vold Lexander.
Dølen, 23. desember 2019 (ekstern lenke, bak betalingsmur). Trykket i papirutgaven 3. januar 2020.
Gamle lydopptak er språkgåver for ettertida
Forskning.no skriv om LIA-korpuset, som Janne Bondi Johannessen ved MultiLing har vore prosjektleiar for. Hundretusenvis av gamle lydopptak er digitalisert og transkribert i korpuset.
Forskning.no, 15. desember 2019 (ekstern lenke)
Bør prosjekter virkelig være næringslivsrelevante for å få støtte?
I denne kronikken skriver MultiLings Janne Bondi Johannessen om Forskningsrådets forståelse av samfunnsnytten og relevansen av ulike forskningsprosjekter.
Uniforum.no, 9. desember 2019 (ekstern lenke)
Frykter for framtiden til 30 års forsknings- og utviklingssamarbeid
Et av forslagene i stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og SFO» er å flytte ressurser fra den statlige spesialpedagogiske tjenesten Statped ut til fylkene og kommunene. Pernille Hansen og Hanne Gram Simonsen ved MultiLing frykter at dette vil svekke både forskningen på feltet og den hjelpen barna får.
Barnehage.no, 20. november 2019 (ekstern lenke)
Opplever ny stolthet over morsmålet
I dette intervjuet forteller MultiLings Pia Lane og moren Randi Persen om familiens forhold til kvensk/Bugøynes-finsk og om en oppvekst preget av fornorskingspolitikken.
Ruijan Kaiku, 15. november 2019 (ekstern lenke)
H. E. Hirut Woldemariam vil læra Etiopias studentar kritisk tenkning
Minister for vitskap og høgare utdanning i Etiopia, H. E. Professor Hirut Woldemariam, besøkte Universitetet i Oslo for å tale ved konferansen Women & Leadership i oktober. Ho snakka med Uniforum om karrieren sin, om utvikling av universiteta i Etiopia og om gleda over fredspristildelinga til statsministeren i Etiopia, Abiy Ahmed.
Uniforum.no, 30. oktober 2019 (ekstern lenke)
Kortlista til språkprisen
Kvart år deler Språkrådet ut ein pris for framifrå bruk av norsk i sakprosa. I år sit Toril Opsahl ved MultiLing i juryen.
Bok365.no, 28. oktober 2019 (ekstern lenke)
Blind person nær ved å kollidera med ein plakatbukk
Ein blind tilsett ved Universitetet i Oslo var nær ved å kollidera med ein plakatbukk utafor Lucy Smiths hus på Blindern. Plakatbukken viste programmet for konferansen Women & Leadership, som ble arrangert av MultiLing i oktober. Postdoktor ved MultiLing, Kellie Gonçalves, fortalde at MultiLing foreslo plasseringar, men at Eigendomsavdelinga sto for den endelege plasseringa av bukkane.
Uniforum.no, 24. oktober 2019 (ekstern lenke)
Kontantstøtte og barns språklæring
Arbeiderpartiet mener kontantstøtten fører til dårligere norskkunnskaper. Bente Ailin Svendsen ved MultiLing sier at det ikke er noen automatikk i det å begynne i barnehagen som ettåring og det at man utvikler ferdigheter i norsk til skolestart på lik linje med en som bare har vært eksponert for norsk fra fødselen av. Hun sier også at det kan være lurt å lære morsmål først, og at foreldre bør snakke til barna på det språket de kan best.
Nrk.no, 19. oktober 2019 (ekstern lenke)
Forskere skeptisk til Sanners språkkrav
Flere forskere, deriblant Anne Golden ved MultiLing, er skeptiske til regjeringens forslag om å øke språkkravet i den såkalte statsborgerskapsprøven fra nivå A2 til B1. Golden trekker fram at det ikke er lett å karakterisere et språknivå, og at en slik endring i kravene vil kunne få uheldige utslag.
Khrono.no, 2. oktober 2019 (ekstern lenke)
Jan Bøhler hyller østkantspråket i ny låt
Janne Bondi Johannessen ved MultiLing kommenterer Jan Bøhlers uttalelser om språket i Oslo øst. Hun sier at det Bøhler beskriver som østkanttrekk i stor grad er språktrekk som er felles for Østlandet, og ikke spesielt knyttet til Oslo øst.
Dagbladet.no 19. september 2019 (ekstern lenke)
Debattinnlegg: Utvikling bør skje i samspill mellom gründere, forskere og praksisfeltet
I dette debattinnlegget svarer blant andre Hanne Gram Simonsen og Pernille Hansen ved MultiLing på et motsvar i saken om språkleken Bravo og Vistas rapport om den. De skriver at de er mer kritiske til rapporten om språkleken enn til selve språkleken, og de uttrykker blant annet undring og bekymring over at det er økonomer som har vurdert den, fremfor lingvister og pedagoger.
Barnehage.no, 12. september 2019 (ekstern lenke)
Vil ha folks historier
«– Det er viktig at folk sender inn sine historier om hvilken virkning fornorskingen har hatt til Sannhets- og forsoningskommisjonen, sier kommisjonsmedlem, professor ved Universitetet i Oslo, Pia Lane. Kommisjonen for fornorskningen av samer, kvener og norskfinner skal skrive en rapport om hvilke konsekvenser fornorskningen har hatt, og foreslå tiltak til forsoning.»
NRK.no, 9. september 2019 (ekstern lenke)
16 forskningsmiljø får 1 milliard til infrastruktur
«16 prosjekter innen blant annet helseforskning, datahåndtering og bærekraftig matproduksjon får til sammen én milliard kroner til ny infrastruktur i forskning. UiO er involvert i seks av dem.» Universitetet i Bergen er eier av prosjektet Common Language Resources Infrastructure Norway Upgrade (CLARIN), mens Janne Bondi Johannessen ved MultiLing er partner ved UiO.
Uniforum.no, 9. september 2019 (ekstern lenke)
Store forventninger møtte Sannhets- og forsoningskommisjonen
Professor ved MultiLing, Pia Lane, er medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, som er satt til å granske fornorskingspolitikken og uretten som har blitt begått overfor samer, kvener og norskfinner. I denne nyhetsartikkelen uttrykker hun at hun er spent på om kommisjonen greier å formidle hva deres oppdrag er til publikum. Hun sier at hun håper folk opplever at dette kan være nyttig og viktig for dem.
NRK.no, 7. september 2019 (ekstern lenke)
Er gammelnorsk endelig blitt kult?
I HBO-serien Beforeigners (Fremvandrerne), der mennesker fra fortiden dukker opp i nåtidens Oslo, har serieskaperne benyttet seg av kompetansen til Aleksander K. Lykke, André Nilsson Dannevig og Julian Kirkeby Lysvik, alle tre tilknyttet ILN. Aleksander Kristoffersen Lykke, affiliert doktorgradsstipendiat ved MultiLing, har primært jobbet med å konstruere det norrøne språket man hører i serien, mens André Nilsson Dannevig, tidligere vitenskapelig assistent ved MultiLing, har jobbet mest med seriens 1800-tallsnorsk.
Aftenposten, 7. september 2019 (papirutgaven)
Kronikk: Tidlig språkinnsats: Språklek med svakt forskningsbelegg
Bravo blir presentert som en forskningsbasert språklek som skal bidra til språklæring hos de minste barna. I denne kronikken peker blant annet Hanne Gram Simonsen og Pernille Hansen ved MultiLing på flere svakheter både ved selve leken og rapporten som skulle evaluere den.
Barnehage.no, 4. september 2019 (ekstern lenke)
Debatt: Mytene om kontantstøtten
I dette debattinnlegget viser lege og forfatter Usman Rana til uttalelser fra Bente Ailin Svendsen og Hanne Gram Simonsen, der forskerne vektlegger positive effekter av flerspråklighet.
Vårt land, 25. august 2019 (ekstern lenke)
Sannhets- og forsoningskommisjonen besøker Øst-Finnmark
Pia Lane ved MultiLing er medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Tottuuen- ja sovinonkommisjuuni, som er satt til å granske fornorskingspolitikken og uretten som har blitt begått overfor samer, kvener og norskfinner. Ruijan Kaiku, den kvenske avisa, skriver om kommisjonens besøk i Øst-Finnmark.
Ruijan Kaiku – Den kvenske avisa, 13. august 2019 (ekstern lenke)
Flere og flere velger engelske butikknavn
Stadig flere norske bedrifter velger å bruke engelske navn. – Folk føler at butikken deres blir mer internasjonal, trendy og moderne – at den følger tiden, forklarer Janne Bondi Johannessen ved MultiLing. Hun peker på at vi som ikke har engelsk som førstespråk ikke leker med butikknavnene på engelsk, men at vi lettere gjør det på norsk. – Man mister muligheten til å leke med språket og inspirere andre, sier hun.
Sandefjords Blad, 1. august 2019 (papirutgaven)
Syltynn Bravo-rapport
I et debattinnlegg kritiserer blant annet Hanne Gram Simonsen og Pernille Hansen ved MultiLing Vistas rapport om språkleken Bravo. I følge rapporten kan kommunene spare millioner på å bruke denne leken i barnehagen, men flere forskere mener at rapporten ikke gir grunnlag for slike konklusjoner. Blant annet skriver de at rapporten baserer seg på mangelfull forskningslitteratur, at den ikke inneholder observasjoner og at utvalget i spørreundersøkelsen er for lite og skjevt.
Aftenposten, 30. juli 2019 (ekstern lenke)
Hva gjør snap-ene med språket vårt?
Før sendte vi postkort fra ferien, men nå sender vi heller korte digitale meldinger til hverandre. Kristin Vold Lexander ved MultiLing forteller at vi ofte ser talemålstrekk som dialekt, slang og språkblanding i disse meldingene. Det er forsket på om barns rettskriving påvirkes negativt av skriving i sosiale medier, men det er ingen funn som tyder på at det er tilfellet, heller tvert imot: Barn greier uten problemer å skille på formelle og uformelle tekster, og blir kanskje til og med mer bevisste på tilpasning av tekster til mottaker.
Nyhetsmorgen i NRK P2, 29. juli 2019 (ekstern lenke)
Fra brev til snap
Før skrev vi lange, personlige brev til hverandre, men nå skriver vi heller korte meldinger på ulike digitale plattformer. Hvordan påvirker det måten vi uttrykker oss på skriftlig? Hva gjør det med rettskrivingen vår? Kristin Vold Lexander blir intervjuet om digital kommunikasjon i denne episoden av Språkteigen. Hun forteller at vi ser mer talespråktrekk i de korte meldingene, som dialekt, slang og språkblanding. Når vi skriver på slike plattformer, kan vi tillate oss å være mer kreative, tenke på teksten som mer visuell og skape vår egen stil. Vold Lexander forteller at barn likevel lærer å skrive riktig, og at de kan skille formelle og uformelle tekster.
Språkteigen i P2, 28. juli 2019 (ekstern lenke)
Tror «sykt bra» kommer i ordboka
«Sykt» og «sinnssykt» er forsterkende ord som brukes i talemålet, men som foreløpig ikke er ført opp med denne betydningen i ordboka, i motsetning til ord som «dødsbra», «møkklei» og «dritlei». Bente Ailin Svendsen ved MultiLing sier at det er interessant hvilke prosesser som gjør at noen ord tas inn i ordboka og andre ikke, og hun tror at «sinnssykt» brukt som forsterkende ord vil tas inn etter hvert.
Her og nå i P1, 16. juli 2019 (ekstern lenke)
Snakker du Tesla-språket?
Bente Ailin Svendsen ved MultiLing forteller om språk, status og gruppetilhørighet i denne artikkelen om «det nye elbil-språket».
Side3.no, 1. juli 2019 (ekstern lenke)
Må slutte etter norsktest
Sju barnehageansatte i bydel Gamle Oslo må bytte arbeidsplass etter at de gjorde det for dårlig på en norsktest. Testen ble gjennomført i regi av bydelen for å sjekke kvaliteten på barnehagene. Det har blitt gjort forsøk på å stoppe flyttingen, men forslaget fikk for lite støtte i bydelsutvalget. Pernille Hansen ved MultiLing har uttalt seg i nyhetssaken: – Dette er folk som har jobbet i barnehage i veldig mange år. Da vil jeg anta at de kan norsk. De kan norsk på et nivå som brukes i barnehagen.
Klar tale, 4. juli 2019 (papirutgaven)
Mener bydelen misbrukte resultatene da de språktestet barnehageansatte
– Vi lærer språk av å bruke det og av å møte det i bruk med andre mennesker, og språkferdighetene våre henger derfor sammen med hvordan vi pleier å bruke språket. For eksempel er jeg bedre til å skrive akademisk på engelsk, mens jeg kan langt flere bakeord, fiskeslag og tresorter på norsk. Det samme gjelder i denne saken. Dette er ansatte som har jobbet i barnehage i veldig mange år, så da vil jeg jo anta at de kan norsk, de kan barnehagenorsk. Hvis du er bekymret for språket i barnehagen så må du faktisk undersøke akkurat dette, konstaterer postdoktor for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, Pernille Hansen.
Dagsavisen, 13. juni 2019 (papirutgaven)
Den vanskelige høflighetskoden
I en lengre artikkel om omgangstone og høflighet i ulike land og kulturer, uttaler Pawel Urbanik ved MultiLing seg om høflighet og identitet. Han forklarer at høflighetsnormer er en måte å skape identitet og skille seg fra andre grupper på, og at høflighetsnormer også skaper forventninger til hvordan andre skal oppføre seg.
Agenda Magasin, 11. juni 2019 (ekstern lenke)
Fellesløft for tverrfaglighet?
Svein Stølen skriver om finansiering av radikalt tverrfaglig forskning, og i den forbindelse nevner han tverrfagligheten på UiOs SFFer, deriblant MultiLing.
54 språkvitere: Det beste for barn er at foreldrene snakker det språket de selv kan best
Ingá Máijá Sara fikk råd fra helsestasjonen om å snakke norsk heller enn samisk med toåringen sin, fordi barnet gjorde det dårlig i en språktest. Et samlet fagmiljø reagerer og slår fast: Det beste for barn er at foreldrene snakker det språket de selv kan best.
Teksten er signert av blant annet Pernille Hansen, Toril Opsahl og Hanne Gram Simonsen ved MultiLing.
Khrono.no, 7. juni 2019, (ekstern lenke)
Engelsk i akademia: Farleg eller fantastisk?
«I vår søkte Institutt for lingvistiske og nordiske studium (ILN) ved Universitetet i Oslo fakultetet om løyve til å gå over til å undervisa berre på engelsk på masterprogrammet i lingvistikk (språkvitskap). Motivasjonen er mellom anna å rekruttera fleire studentar, og at fagmiljøet i større grad vil kunna konkurrera på den internasjonale scenen.» Stipendiat ved MultiLing, Jorunn Simonsen Thingnes, forklarar kvifor ho er nøgd med at fakultetet ikkje godkjende søknaden denne gongen, mellom anna fordi «domenetap skjer nettopp som eit resultat av alle enkeltvala små og store fagmiljø gjer.»
Norsk Tidend 3/2019, juni 2019 (ekstern lenke)
Polske ungdommer i Norge opplever språklig press
– Jeg ville finne ut hvordan polske ungdommer i Norge bruker morsmålet sitt i forskjellige situasjoner, og hvilke utfordringer de har, sier Maria Antonina Obojska.
Ungdommenes holdninger til og erfaringer med norsk og polsk er komplekse og motstridende. Det språklige presset minoritetsungdommer opplever, kan derfor være større enn man tidligere trodde.
Utrop.no, 6. mai 2019 (ekstern lenke)
Språklig krysspress
Norske tenåringsjenter med polsk bakgrunn anklages i sosiale medier for å skamme seg over opphavet, ifølge ny doktorgrad.
Du beskriver det som et slags språkpoliti på nett, det er et nytt funn?
- Ja, vi vet fra tidligere forskning at innvandrerbarn er utsatt for forskjellige typer press når det gjelder språk, de blir oppfordret til å snakke morsmål når de er hjemme, de sender kanskje barna på språkkurs og forventer et visst nivå. Samtidig skal de lære de nye hjemlandets språk, og skolesystemet krever også høy kompetanse. Men det er nytt at det også utøves press fra fremmede i hjemlandet i sosiale medier, som føler de trenger å opptre som språkpoliti, der de også påpeker grammatiske feil. Det kan være trist og stressende for ungdommene, at de irettesetter dem i stedet for å anerkjenne dem for å bruke polsk i sosiale medier når de gjør det. Og det går mest utover jentene.
Maria Antonina Obojska disputerte med doktorgradsavhandlingen Stance in online and offline metalinguistic talk among Polish adolescents in Norway ved UiO 4. april.
«Doktoren svarer», Morgenbladet, 3. mai 2019 (papirutgaven)
Forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene
Svein Stølen skriver på Rektorbloggen om tverrfaglighet: – Den faglige utviklingen og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene, og mange av problemstillingene som får mest oppmerksomhet ligger i grenselandet mellom disipliner. UiO har mange forskere som er fremragende innenfor sine fagdisipliner. Svært mange av disse evner også å arbeide på tvers av disipliner, noe som har gitt grobunn for flere nyskapende prosjekter og satsinger. SFFet MultiLing er et av sentrene ved UiO som har en tydelig tverrfaglig innretning.
Hun har to dagligspråk og ingen språkfasit
- Elevene med foreldre som bruker morsmålet hjemme, men der foreldra ikke er særlig flinke i morsmålet, bekymrer meg mest. Det er ofte foreldre som er vokst opp i Norge. Legg til at disse barna ofte har et lite miljø ut over familien der de bruker morsmålet. Jeg ser en stor fare for at barna da lærer verken det ene eller det andre språket godt nok. Det blir noe halvveis over begge deler, sier lærer Emel Aybike Yumuk.
Hvis lærere har kunnskap om flerspråklige elevers morsmål, vil de kunne hjelpe elevene på en bedre måte. Det er også nyttig om eleven kan morsmålet godt.
- Litt kunnskap om språkstrukturer i det aktuelle språket er det mulig å tilegne seg. Så får man spørre og diskutere med eleven og sammen prøve å avdekke om den ordstillinga som er feil på norsk, er rett på morsmålet, sier Bente Ailin Svendsen: - Jeg tror elevene ville fått et stort utbytte av slikt arbeid. Men skulle man arbeidet slik, er det en klar fordel at eleven er trygg på morsmålet.
Utdanning, 15. mars 2019 (papirutgaven)
Leger på jobbintervju følte seg fremmedgjorte
Utenlandske leger vil helst snakke om kvalifikasjoner fremfor etnisk bakgrunn i jobbintervjuene, og kan ofte føle seg fremmedgjorte på jobbintervjuet.
I avhandlingen intervjuet Verónica Pájaro, som selv kom til Norge fra Argentina, høyt utdannede latin-amerikanske innvandrere i Oslo om deres erfaringer i Norge. – Jeg designet forskningsprosjektet for å se hva som faktisk skjedde i intervjuene. Funnene i studien ble fortellinger om jobbintervjuer, og opplevelsen av at utenlandsk utdannelse og arbeidserfaring ikke ble verdsatt, samt opplevelsen av fremmedgjøring.
Utrop.no, 7. mars 2019 (ekstern lenke)
Hva er egentlig lov å si i Stortinget? (P1)
Hva er det lov å si fra talerstolen i Stortinget? Mina Finstad Berg, tidligere vitenskapelig assistent ved MultiLing, skrev om «det uparlamentariske språket» i masteroppgaven sin. Hun forteller at det ikke er uvanlig at politikere får påpakning for språkbruk på talerstolen, og at det som regel er negative karakteristikker av personer eller politikk som blir slått ned på.
P1 Her og nå, 7. mars 2019 (ekstern lenke)
Språk kan gi utenforskap (leder)
Språk er en hovednøkkel for å lykkes med integreringspolitikken. Mange tospråklige utvikler et godt norsk, men ikke alle. Det er for mange som ikke lykkes. Da kan norskkunnskapene være greie nok, men det mangler likevel et fullt utviklet språkverktøy. Utenforskap blir lett resultatet.
Professor Bente Ailin Svendsen ved senter for flerspråklighet ved UiO slår fast at grundig forskning bekrefter at tett oppfølging på førstespråket i skole og barnehage er viktig for å utvikle et godt andrespråk.
Leder, Stavanger Aftenblad, 4. mars 2019 (papirutgaven)
Nytt dialektprosjekt i «Valdres»
Ungdom og talemål står på dagsorden – synest dagens unge det er «teit» å prate dialekt, eller gjev det status? Og kva rolle spelar barnehagar og grunnskular for dialektutviklinga? Er det lokal bevisstheit eller apati til emnet? Går dialektbruken mellom barn og unge framleis nedover, har det flata ut – eller kan det tenkjast å vera oppgang? Det nye dialektprosjektet til avisa Valdres har fått namnet Kva veg går det med valdresdialekten? Har dialekt nokon lysande framtid?
Ved høgskular og universitet blir det forska på språk, og «Valdres» har fått knytt til seg språkprofessorane Brit Mæhlum og Unn Røyneland som mentorar i prosjektet.
Avisa Valdres, 2. mars 2019 (ekstern lenke)
«Hvorfor sier vi ‘ikke sant’ når vi mener at det er sant?»
Lingvistikkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo har forsket på dette, og funnet at den særegne bruken av ikke sant som du sikter til, begynner å blomstre rundt årtusenskiftet. Det litt spesielle med ikke sant, skriver han, er at det er et uttrykk som har gått fra å være en oppfordring til en bekreftelse (‘Du var på skolen, ikke sant?’) til å bli en bekreftelse i seg selv (A: ‘Appelsinjuice er så godt.’ B: ‘Ja, det blir liksom ikke ordentlig frokost uten.’ A: ‘Nei, ikke sant?’) Forekomsten av ikke sant er vanligst etter utsagn med et visst evaluerende preg, og uttrykker i all hovedsak aksept og enighet. Det gir kanskje ikke logisk mening, men det er jo litt gøy, ikke sant?
Morgenbladet, 1. mars 2019 (ekstern lenke)
Tospråklige kids – eller dårlige i både engelsk og norsk?
Tre ungdommer fra Harstad har undersøkt en holdninger til og bruk av norsk og engelsk blant en gruppe tiendeklassinger i samme by. Bente Ailin Svendsen ved MultiLing er intervjuet i Språknytt-artikkelen, og forteller blant annet om hvordan norske ungdommers veksling mellom norsk og engelsk har utviklet seg.
Språknytt 1/2019, 28. februar 2019 (ekstern lenke)
- Bedre norsk med god urdu
«Barn må få mye og tett oppfølging på førstespråket i skole og barnehage for å kunne utvikle et godt andrespråk. Det er godt og grundig bekrefta i forskning», sier Bente Ailin Svendsen fra Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. «Vi forventer at skolen gjennom utdanning skal jamne ut sosiale ulikheter. Det skjer jo ikke når flerspråklige barn ikke får med seg innholdet i tekstene de leser fordi de ikke har fått nok språkstøtte. Dette handler om alles rett til å delta i demokrati og samfunnsutvikling. Vi bør ikke tillate at folk ikke får utvikla seg slik de kunne, fordi de ikke har fått utvikle seg språklig.»
Utdanning, 22. februar 2019 (papirutgaven)
Den internasjonale morsmålsdagen
21. februar er Den internasjonale morsmålsdagen. Mange av verdens 7000 språk er utrydningstruet. Morsmålsdagen skal bidra til at språkene lever videre. «I Norge finnes det ikke et register over språket til de som bor i landet. Men Osloskolen registrerer morsmålet for grunnskolebarn. I 2016 var det 228 språk registrert», sier Bente Ailin Svendsen fra Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.
Utrop.no, 21. februar 2019 (ekstern lenke)
Gøy med mange språk
Bente Ailin Svendsen ved MultiLing forteller om flerspråklighet, kulturkunnskap og læring i dette Nysgjerrigper-intervjuet.
Nysgjerrigper.no, 18. januar 2019 (ekstern lenke)
Arve Uglum kåra til vinnar av Språkprisen 2018
Kringkastingssjefens språkpris 2018 går i år til Arve Uglum frå NRK Sogn og Fjordane. Uglum får prisen for å dyrke dei breie flatene på fjernsyn med ein nynorskbruk som kler landskapet i programmet, seier juryen. I juryen for Kringkastingssjefens språkpris 2018 i år sat Knut-Sverre Horn, Toril Opsahl (UiO), Terje Gilleshammer og Ingvild Bryn.
Forskning viser at norske barn snakker stadig mer engelsk
At vi nordmenn bruker mange engelske ord og uttrykk i vår dagligtale er ikke akkurat et nytt fenomen. Ord som «nerd» og «cash» har mer eller mindre blitt så vanlige at vi ikke lengre tenker over at vi egentlig har adoptert dem fra engelsk. "At bruken av engelsk blant barn har økt er det ingen tvil om," sier Bente Ailin Svendsen.
Språkønske for 2019
«Det er ingen tvil om at norsk språk er ein sentral infrastruktur i det norske samfunnet. Denne infrastrukturen står sterkt, men han må røktast for å halde seg sterk også i framtida.» Dette står å lese i føreordet til den nyss framlagde rapporten «Språket i Norge - kultur og infrastruktur». På våre kantar er det helst annan infrastruktur som blir debattert. Men kva med språk i Romsdal i 2019? Er det noko me kan eller bør sjå nærmare på og halde opp i lyset?
Språkspalten i Romsdals Budstikke, 5. januar 2019 (papirutgaven)
Skifter språk for å understreke følelser
En svensk doktoravhandling om samtaler blant flerspråklige barn i femte klasse viser at barna veksler mellom svensk, arabisk og engelsk når de snakker sammen. «Språkveksling oppstår gjerne når det er høy temperatur i samtalen. Du ønsker å forsterke det du sier.», forteller Bente Ailin Svendsen ved MultiLing.
Forskning.no, 1. januar 2019 (ekstern lenke)
2018
Åtte prosjekter til UiO i INTPART 2018
Finansieringsordningen Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) skal bidra til at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner utvikler varige relasjoner med sterke fagmiljøer og institusjoner i prioriterte land: Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA. Av 14 innsendte prosjektsøknader fra UiO fikk åtte innvilget støtte.
UiO Aktuelle saker, 3. desember 2018
Toppforskere fra UiO får millionstøtte til internasjonalt samarbeid
Det er Forskningsrådet og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som sammen driver programmet INTPART. Dette er et av hovedtiltakene under regjeringens Panorama-strategi. Hensikten med programmet er å styrke det faglige samarbeidet med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA, skriver Kunnskapsdepartementet. Til sammen får 25 nye prosjekter penger.
100 millioner kroner til internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid
– Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid er viktig for å løfte norske miljøer opp i verdensklassen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Det er Forskningsrådet og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som sammen driver programmet INTPART. Dette er et av hovedtiltakene under regjeringens Panorama-strategi. Hensikten med programmet er å styrke det faglige samarbeidet med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA.
Forskningsrådet, 30. november 2018 (ikke lenger tilgjengelig)
EØS-innvandrere må sikres et tilbud om å lære norsk, mener Språkrådet
Mandag skrev Fagbladet om språktrøbbel i eldreomsorgen på grunn av en økt andel ansatte med innvandrerbakgrunn. I 2015 ble det gjort en undersøkelse blant sykepleiere som viste at 90 prosent av de som svarte, opplever språkproblemer i helsevesenet.
– Med en økende eldre befolkning kommer Norge til å trenge flere pleiehender. Innvandring kan være en del av løsningen. Da er det i så fall viktig at vi har gode opplæringstilbud i norsk til disse arbeidstakerne slik at de kan fungere godt i norsk arbeidsliv, mener Unn Røyneland, professor i nordisk språkvitenskap og nestleder ved Senter for flerspråklighet.
Fri Fagbevegelse, 27. november 2018
Språk er viktig, ikke minst norsk og engelsk!
– Diskusjonen i Uniforum viser at også andre fag kan tape på at norsk ikke ansees som forskningsspråk, og at tidligere forskning kan bli ukjent. Dette er altså store og viktige spørsmål for Norge og ikke minst for vitenskapen, skriver professor Janne Bondi Johannessen ved MultiLing og Tekstlaboratoriet ved UiO i denne kronikken. Nå lanserer hun sju språkråd.
Leserbrev i Uniforum, 25. oktober 2018
"Avkolonisering av akademia skaper mangfold"
"Man tenker ikke at afrikanske teorier og afrikansk kunnskap om den sosiale verden kan gjelde land som Norge. Likevel har europeiske akademikere ofte antatt at deres arbeid er av universell gyldighet," sier Ana Deumert.
Forskerintervjuet i Universitas, 11. oktober 2018
Stedsnavn-spørsmål ga storm i sosiale medier: Hvordan si Bondi?
O eller å? I år fyller Bondi skole fyller 50 år. På sosiale medier er askerbøringene mest opptatt av hvordan navnet skal uttales.
Budstikka (på papir) 28. september 2018
Fekk sjå Peer på fransk
Franskelevane ved Vinstra vidaregåande skule fekk seg ein litt annleis skuledag, da dei drog til Oslo for fagleg påfyll.
Statped må styrkes
To regjeringsoppnevnte ekspertutvalg har i år foreslått å legge ned Statped og splitte oppgavene deres mellom fylkeskommunene, Kunnskapsdepartementet og landets universiteter og høyskoler. Som forskere i skjæringspunktet mellom språkvitenskap og logopedi er vi bekymret for at dette vil pulverisere fagmiljøer som er helt essensielle både for de som jobber nærmest barn, unge og voksne med språkvansker og for oss som forsker på hvordan vi best kan diagnostisere og hjelpe dem. Kronikk av Pernille Hansen, i samarbeid med Hanne Gram Simonsen, Jan de Jong (UiB), Frøydis Morken (UiB), Nina Gram Garmann (OsloMet) og Anna Sara Romøren (OsloMet).
Kronikk i Dagsavisen Nye Meninger 18. september 2018
Sosiale medier gir oss bedre språklig repertoar
Snapchat, Facebook og WhatsApp hjelper familier med innvandrerbakgrunn å utvikle flerspråkligheten sin, viser forskning.
Forskning.no 11. september 2018
Vær stolte, Oslo-folk
Den allestedsnærværende stortingsrepresentanten fra Oslo Jan Bøhler tok i et innlegg i Dagsavisen torsdag opp ståa for Oslo-målet. Det er betimelig at han tar opp problemstillingen. Oslomålet er på defensiven. Språkforsker Janne Bondi Johannessen har studert utviklingen av Oslo-språket, og hun har tidligere sagt til Aftenposten at «Oslodialekten svinner hen».
Dagsavisen Østfold (papirutgaven) 8. september 2018, side 4
Kan ikke tenke meg forskerlivet uten å delta i nettverk
Pia Lane har deltatt i flere forskernettverk og mener det er en helt naturlig del av det å forske. – Jeg kan ikke tenke meg forskerlivet uten å delta i nettverk, sier hun.
Forskningsrådet 24. august 2018 (ikke lenger tilgjengelig)
Love in translation
Romantikken blir stadig mer globalisert. Vi reiser mer, som turister, studenter eller i jobben. Vi innvandrer og utvandrer – og finner partnere fra andre kulturer. – Norge har lang historie med flerspråklige familier, blant annet på grunn av samisk og kvensk. Men det at vi nå i større grad beveger oss, gjør at vi får et større språklig mangfold i familien og samfunnet, sier språkprofessor Bente Ailin Svendsen.
VG (papirutgaven) 4. august 2018, side 53–55
Spør en forsker: Hvor lang tid tar det å lære et nytt språk?
Ofte er det en langdryg prosess å lære et nytt språk. De fleste har nok kjent på en følelse av frustrasjon i en språklæringsprosess. Kanskje sliter man med å uttrykke seg slik man ønsker på engelsk, kanskje får man ikke dreisen på tysk kasusbøyning, kanskje sliter man med uttalen av russisk. Hvor fort er det egentlig mulig å lære seg et nytt språk? I et forsøk på å finne ut av dette, har forskning.no tatt en prat med to språkforskere.
Hvor fort er det mulig å lære et nytt språk?
Mange av oss har kanskje kjent på en følelse av frustrasjon i en språklæringsprosess, hvor lang tid tar det, egentlig?
Priser for beste Oslo-forskning
Byråd Kjetil Lund i Oslo delte torsdag ut priser til forskning som er relevante for byutvikling. Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo fikk prisen for beste forskningsarbeid med «The Dynamics of Citizen Sociolinguistics» og for utstillingen «Oslo sier».
Fremragende evalueringer for SFF-er
Ordningen med senter for fremragende forskning er en stor suksess med sentre som forsker på internasjonalt toppnivå. Sentrene kobler metoder og tilnærminger fra forskjellige områder for å komme fram til viktige resultater. Det er konklusjonen til en internasjonal evalueringskomité. Leder Elizabeth Lanza ved SFF MultiLing kan glede seg over at senteret får holde på i fem år til.
Språkteigen: Prikk prikk prikk...
Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål om "prikk prikk prikk", eller ellipse, i Språkteigen.
Sannhetskommisjonen: Arbeidet kan bli tøft
– Å møte fortidas urett er ingen behagelig prosess, kommenterer Pia Lane. Hun skal granske Norges undertrykking av samer og kvener over et par hundre år.
Foreign Accent Syndrome
Birgit Maria Henriksen fra Sørum i Akershus overrasker folk rundt seg med aksenten sin. Hun har noe som kan minne om et sjeldent syndrom kalt "Foreign accent syndrome" – eller utenlandsk aksent-syndrom. Hanne Gram Simonsen forklarer oss om dette fenomenet.
Ekko (NRK Radio) 18. juni 2018
Ledere må finne kompetente kvinner
"“The default in everybody’s head is still masculine”, som Surinderpal Kaur sa på konferansen Women and leadership arrangert av Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo (UiO)."
Kommisjon for gransking av fornorskingspolitikken
"I presidentskapets innstilling er det foreslått en kommisjon bestående av 12 «fremragende fagpersoner innen fagfelt som er særlig relevante»." Professor Pia Lane ved MultiLing har fått plass i forsonings- og sannhetskommisjonen, som skal se på urett begått mot samer, kvener og norskfinner.
Dialekt og normert talemål
Unn Røyneland snakker om dialekt, normert talemål og bidialektisme i Språkteigen.
Kampen mot rosa filtre i akademia
"Vi er også glade for at [rosa filtre i akademia] i dag og imorgen settes tydelig på agendaen av UiOs Senter for fremragende forskning, MultiLing. «Women and leadership» er temaet."
Forstår lærar og elev kvarandre?
Ofte er lærarrespons på elevtekstar knytt til innhald, sjanger og rettskriving. I Språkprat skriv MultiLings Ingebjørg Tonne om responsen frå lærarar på setningsoppbygging i elevane sine tekstar.
Manglande fokus på rett til nynorsk
Ein student blir spurt om det er nødvendig å lage ein eksamen på nynorsk spesielt for ho. "Mange er meir opptekne av at det er meir tidkrevjande for dei å omsetje til nynorsk, enn å fokusere på at det er ein språkleg rett som studenten har," seier stipendiat Jorunn Simonsen Thingnes.
Hvordan bli god i small talk?
Professor Jan Svennevig er gjest i talkshowet Praktisk info med Jon Almaas for å snakke om nordmenn og small talk.
Dplay 3. april 2018 (video, 04:30)
Språkets framtid er et offentlig ansvar
"I fjor oppnevnte Språkrådet et ekspertutvalg som skal stake ut kursen for framtidas språkpolitikk, ti år etter forrige stortingsmelding om språk. [...] Leder for utvalget er Unn Røyneland, professor i språkvitenskap ved MultiLing – Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo."
Sterke følelser da kvensk ble skriftspråk
"Jeg begynte å engasjere meg i det kvenske språket, fordi jeg tenkte på min mor og hennes generasjon," sier professor Pia Lane ved MultiLing.
Kebabnorsk: 10 år senere
På 2000-tallet var forskning på kebabnorsk både eksotisk og populært. Hva har skjedd med kebabnorsken i mellomtiden?
Hva sier Oslo?
Tilsynelatende trivielle trekk ved språket vårt, som a- og en-endelser, vekker følelser. Hvorfor? Professor Bente Ailin Svendsen svarer.
NRK Østlandssendingen 19. februar 2018 (lyd, 18:24)
Koselig er ikke bare cozy
Koblingen mellom språk og kultur er et avgjørende poeng når man skal forklare hvorfor Skandinavia har særegne ord som lagom og koselig, sier professor Jan Svennevig
Derfor forsker vi på den siste Amerika-norsken
Alexander K. Lykke, affiliert stipendiat ved MultiLing, skriver om sin forskning på amerikanorsk i USA. Forskningen kan være viktig for å forstå hvorfor innvandrere av og til sliter med kurs i morsmålet, til tross for at de har snakket språket hele livet.
Er nordmenn besatt av å kose seg?
Professor Jan Svennevig svarer på hva som er spesielt med de skandinaviske språkene og ord som "kos" og "hygge".
Studenter sliter med akademisk vokabular
Hva betyr ord som "ambivalens", "kausal" og "henseende" i en akademisk tekst? Det er det ikke alle studenter som forstår uten videre. Janne Bondi Johannessen, professor ved MultiLing, er en av de som jobber med en fagterminologisk ordbok på tvers av flere akademiske felt.
2017
Årets ord 2017
Førsteamanuensis Toril Opsahl har vært del av Språkteigens panel for kåringen av årets norsk ord. Kan det bli "mikroplast", "#metoo" eller "oktoberbarn"?
Ei-determinativ forsvinner i Tromsø-dialekten
Professor Marit Westergaard forteller at barna i Tromsø, til forskjell fra ungdommene og de voksne i byen, ikke bruker ei. Westergaard og Terje Lohndal fra NTNU blir nå tildelt 3,5 millioner kroner fra CAS (Centre for Advanced Study) for å studere denne endringen i grammatisk kjønn, som kan ha noe å gjøre med Oslo-dialekten.
Mest lest
Artikkelen om Pernille Hansens utvikling av "Cross-linguistic Lexical Tasks" er en av de mest leste i november på Barnehage.no.
Barnehage 4. desember 2017
Første språkvårdare for meänkieli
Elina Kangas, MultiLings doktorgradsstipendiat, blir Språkrådet i Sveriges første språkvårdare for meänkieli, også kalt tornedalsfinsk.
Sveriges Radio 29. november 2017 (meänkieli og finsk lyd)
"Hainnhoinnj i bainnj" kan være på vei ut
Flere og flere unge språkbrukere fra Trøndelag velger bevisst vekk palatal uttale, siden det oppfattes som et "bredt" språktrekk. Dette er noe av det førsteamanuensis Toril Opsahl ved MultiLing og Stian Hårstad har skrevet om i boken Språk i byen.
Trønder-avisa 22. november 2017 (papirutgaven)
Vil heve kvaliteten på tolking i norske domstoler
"Hvordan språket brukes i rettsprosesser er i ferd med å få mer oppmerksomhet, også internasjonalt. Et av de sentrale temaene på [MultiLings konferanse for rettslingvistikk] var tolking. – Jeg syns det største problemet med tolking i regi av domstolene er at forhandlingene ikke tas opp på bånd. Feilen her er at det da ikke blir noen mulighet for etterkontroll, påpeker [pensjonert tingrettsdommer Tor Langbach]."
Juristkontakt november 2017, s. 32–35
Under- og overdiagnostisering av barns språkvansker
Postdoktor Pernille Hansen intervjues: "Til tross for at stadig flere vokser opp med flere språk, ser man vanligvis kun på norskferdigheter når barns språkutvikling skal kartlegges. Når de andre språkene ignoreres, er det vanskelig å danne et helhetlig bilde av språkferdighetene til flerspråklige barn. Dermed risikerer de å bli feildiagnostisert med språkvansker, eller å ikke få hjelp dersom de faktisk har vansker med å lære seg språk."
Barnehage 3. november 2017
Likheter mellom norsk i Norge og i USA
"The NorAmDiaSyn project is a longitudinal study in which [MultiLing Professor Janne Bondi Johannessen] and her colleagues are recording, studying, and cataloging Norwegian-American dialects. The project is an extension of the Norwegian Dialect Syntax project, or NorDiaSyn, which aims to investigate the structural features of Norway’s dialects."
Norwegian America 16. oktober 2017
Etikette i e-post
Er vi nærmere hverandre nå enn for 20 år siden? Eller bare skriver vi til hverandre som om vi var det? Professor Jannis Androutsopoulos forsøker å besvare disse spørsmålene.
Süddeutsche Zeitung 13. oktober 2017 (tysk)
Hunkjønn kan forsvinne i norsk
"I Norge kan en forklaring på at hunkjønn forsvinner være press fra standardnært Oslo-mål," sier blant andre Yulia Rodina fra MultiLing.
Universitetsavisa 11. oktober 2017
Ulike dialekter gir følelse av ulike identiteter
"Svendsen forteller at hun følte hun hadde forskjellige identiteter når hun hadde de forskjellige dialektene." Professor Bente Ailin Svendsen forteller om sine personlige opplevelser med egne dialekter på Norgesglasset.
NRK Radio 9. oktober 2017 (lyd)
Tester barns ordforråd med ny metode
MultiLings doktorand Pernille Hansen har vært med på å utvikle et nytt verktøy for å teste små barns ordforråd. Dette er noe som har vært savnet i norske barnehager og norsk forskning i lang tid, sammen med kunnskapen om hvordan et slikt verktøy må brukes og vurderes.
Kunnskap om håndskrift og brevskriving forsvinner
MultiLings postdoktor Kristin Vold Lexander siteres på at egne koder for SMS og digitale meldinger har en annen logikk enn i brev. I SMS er ofte fullstendige setninger og klassisk ortografi en form for grenseoverskridelse, mens fonetisk stavemåte og forkortelser er normalen. Brevskriving som praksis er på vei ut, og kanskje håndskriften sammen med den.
La Croix 23. september 2017 (fransk)
Mer nordisk forskning på demens og etnisitet
"Forskningssenteret MultiLing ved Universitetet i Oslo var vertskap da norske, svenske, danske og finske nettverksdeltakere møttes 4.–5. september. Hovedpunkter på dagsordenen var hvordan få til fellesnordisk forskning [på demens og etnisitet] og hvordan styrke nettverkssamarbeidet."
NAKMI 8. september 2017 (ikke lenger tilgjengelig)
Nytt ekspertutvalg for norsk i Språkrådet
Professor Unn Røyneland i MultiLing er lederen av det nye utvalget Språkrådet har oppnevnt, som skal sikre at norsk brukes på alle samfunnsområder i fremtiden.
Få kvinnelige SFF-ledere
Leder av MultiLing, Elizabeth Lanza, er en av kun tre kvinnelige ledere ved alle 21 SFF-sentere i drift. Hva kan gjøres?
Eru skækk, eller?
Linda Vidala og King Skurk Ones hit Bængshot har mange gode eksempler på trekk fra urbane språklige varieteter hos unge i dag, sier professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing.
Forskning ga de grønne strekene i Word
MultiLings Janne Bondi Johannessen er en av forskerne som står bak forskningsmaterialet som brukes av retteprogrammet i Microsoft Word.
Unik bevaring av norsk i Norskedalen, USA
På et lite sted i delstaten Wisconsin, omringet av idyllisk natur, ligger tettstedet Norskedalen. Her har professor Janne Bondi Johannesen observert at det norske språket er bedre bevart enn i flere andre amerikanske samfunn med norsk nedarvingsspråk, som i Minnesota.
Norwegian America 11. juli 2017
Romanitalerne kan bidra til romanispråkets død
"For å lage et system for språkopplæring må romanifolk komme i kontakt med språkeksperter og pedagoger. Uten kontakt med verdenen utenfor er det ikke mulig," sier Jakob Wiedner, doktorgradsstipendiat ved MultiLing. Romani brukes ofte av tatere som et språk utenforstående ikke skjønner, men i et forsøk på å beskytte seg selv på denne måten, stenger de også ute all hjelpen.
Gir skjermtolking kun placeboeffekt?
"Fjerntolking blir ofte foreslått som et tiltak for å unngå at pårørende blir brukt som tolk, og skjermtolking fremheves gjerne som et bedre alternativ enn telefontolking. Men det er ikke gitt at det ene vil fungere bedre enn det andre. Både telefon- og skjermtolking krever god teknologi og god tilrettelegging," skriver Jessica Hansen, doktorgradsstipendiat ved MultiLing.
MultiLing har lykkes med rekrutteringen
Elizabeth Lanza, senterleder ved MultiLing, kritiserer Uniforum for manglende grunnlag når de hevder senteret ikke har nådd målet om å ansette sterke internasjonale forskere. "I tillegg til de 9 planlagte tilsettingene har MultiLing fått på plass tre «bonustilsettinger». En av dem er Aneta Pavlenko, verdensledende spesialist på flerspråklighet, bevissthet og emosjoner, som er på MultiLing for å starte et prosjekt om språk i rettssystemet. Tar man dette i betraktning, blir journalistens konklusjon enda mer uforståelig."
Sosial lagdeling på byggeplasser
Hva gjør du når de polske arbeiderne på byggeplassen ikke forstår norsk eller engelsk? Doktorgradsstipendiat Kamilla Kraft fra MultiLing har funnet ut at systemet med såkalte "språkmeglere," hvor noen personer som kan norsk får ansvaret med å videreformidle beskjeder, hindrer de andre arbeiderne i å lære seg norsk.
Språket på norske anleggsplasser
Ikke alle arbeidere på byggeplasser snakker et felles språk, og dette blir ofte sett på som en utfordring av arbeidsgiver, hovedsakelig for sikkerheten. Hvordan ser arbeidsgiverne på denne utfordringen, og hvilke konsekvenser har dette for arbeiderne? Doktorgradsstipendiat Kamilla Kraft ved MultiLing har blant annet forsket på disse problemstillingene.
Slutt på tilskudd til flerspråklige barn i barnehage
"Faren er at de flerspråklige blir hengende etter i språkutvikling, og [d]a kan vi ikke trekke tilbake støtteordninger og satse på at leikekameratene gjør jobben." Professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing uttaler seg kritisk om at den pedagogiske oppfølgingen av flerspråklige i barnehagen svekkes.
Metaforer og språklige bilder gjorde Jesu budskap tidløst
Kompetanse i språklig kommunikasjon kan brukes til så mangt, og professor Jan Svennevig ved MultiLing har sett på hvordan Jesu tilsynelatende uklare tale faktisk inneholder retoriske grep som har gjort at den har tålt tidens tann.
Prøver og kartlegging med måte!
Professor Anne Golden holdt en forelesning for SOL i Värmland, et senter for språk-, lese- og skriveutvikling i Karlstad, om andrespråk i et livsløpsperspektiv.
Pedagog Värmland 23. april 2017
Angsten for å snakke feil
Stipendiat Yeşim Sevinç har forsket på såkalt "språkangst" hos innvandrere i Nederland.
Pasienten har fortsatt lite å si for legens avgjørelser
"[Anne Marie Dalby Landmark fra MultiLing] fant også ut at pasientene ofte viser motstand mot å være den som tar beslutningen, ofte med henvisning til at det er legen som vet best og bør bestemme."
Hva blir Bærums-ordet 2017?
"Professor i lingvistikk ved [MultiLing], Janne Bondi Johannessen (56) fra Kolsås, mener ordene på listen er generelle for debatter som går over hele landet, og at de lokale er konstruert. – Jeg tror ingen noen gang har sagt «Lommedalensjakkmester», eller «Avtjerna-stasjonsdebatt»."
Den internasjonale morsmålsdagen 2017
"Morsmålsdagen markeres hvert år over hele verden og gir oss mulighet til å fokusere på språklig og kulturelt mangfold og felleskap hos både barn og voksne. Den nasjonale markeringen koordineres av Det flerspråklige bibliotek (Nasjonalbiblioteket), Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og MultiLing Senter for flerspråklighet."
Vest-Agder fylkeskommune 3. mars 2017 [ikke lenger tilgjengelig]
INTPART-samarbeidet mellom Norge og Sør-Afrika
MultiLing og flere universitet i Sør-Afrika samarbeider gjennom INTPART (Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning) for å styrke forskningen på flerspråklighet.
SIU 23. februar 2017 (ikke lenger tilgjengelig)
Den internasjonale morsmålsdagen
Senterets doktorgradsstipendiat Jorunn Simonsen Thingnes var gjest på SuperNytt, et nyhetsprogram for barn, for å snakke om hva morsmål er for noe, og hvorfor det er så viktig for mange.
NRK TV / SuperNytt 21. februar 2017 (03:30)
Forskning på norske talemål i USA
"Det er velkjent at en hel drøss med nordmenn har utvandret til USA siden 1830-årene. Det er ikke like kjent at det fortsatt fins små bygder i Midtvesten hvor mange av innbyggerne har «hallingdøl» eller «gudbrandsdalsnorsk» som morsmål." MultiLings Janne Bondi Johannessen forsker på disse språkene.
Språk og læring i flerkulturelle klasserom
Høgskolen i innlandet og MultiLing samarbeider om å sette fokus på koblingen mellom språk- og faglæring i skolen, og hvordan dette kan være en utfordrende innlæringsprosess for elever med skolespråket som andrespråk.
Høgskolen i innlandet 13. februar 2017
Vi er vare på språkfeil i sosiale medier
"Folk ønsker ikke å framstå som dumme eller uutdannede," sier professor ved MultiLing Janne Bondi Johannessen. Vi unngår bevisst skrivefeil i sosiale medier, siden vi ønsker å være presise og velformulerte.
2016
Brasiliansk portugisisk mangler legitimitet i portugisiske akademia
"Man tillegger folk ulike personlighetstrekk ut fra dialekten de snakker. Det kan være både negativt og positivt, sier Unn Røyneland," professor ved MultiLing.
Styrking av norsk språk i NRK
Professor ved MultiLing Unn Røyneland diskutererer med NRKs språksjef Ragnhild Bjørge om NRKs mål om å styrke norsk språk i Kringkastingsrådet. Hva innebærer dette?
NRK (strømming) 24. november 2016
Hvordan påvirker morsmålet pasientmedvirking?
Pasienten skal medvirke i beslutningene som tas om egen behandling og utredning, men hvordan påvirker morsmålet til pasienten og legen denne interaksjonen? MultiLings postdoktor Anne Marie Dalby Landmark snakker om sin doktorgradsavhandling på dette frokostmøtet.
Utrop 22. november 2016
Utstillingen Oslo sier. Språk i byen forlenges
Språkrådet og MultiLings interaktive utstilling Oslo sier. Språk i byen på Bymuseet om flerspråklighet i hovedstaden forlenges ut 2017 etter stor oppmerksomhet, til glede for alle interesserte.
Forskning på spredningen av trekk fra østfolddialekten
Ingunn Indrebø Ims og Bente Ailin Svendsen fra MultiLing snakker blant annet om østfold-l-en, og hvordan den har gått litt under radaren i forskningen.
Tønsberg blad 15. oktober 2016
Den fremre Østfold-l-en finnes på Kjelsås i Oslo
Men den har ingenting med innvandring fra Østfold å gjøre, mener Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved MultiLing.
Nordre Aker Budstikke 10. september 2016
Å vokse opp i Norge med et annet morsmål enn norsk
Norsk som andrespråk og konsekvensene av dette var blant temaene som ble tatt opp under De nynorske festspela i 2016. På arrangementet deltok blant andre Unn Røyneland, professor i nordisk språkvitenskap ved MultiLing, som holdt årets minneforedrag.
Store uutnyttede språkressurser i Osloskolen
Til tross for at hver tredje elev i den norske grunnskolen har et annet morsmål enn norsk, utnytter ikke skolene denne kompetansen. Professor i norsk som andrespråk og nordisk språkvitenskap ved MultiLing, Bente Ailin Svendsen, er bekymret over dette, siden det å bygge på den kunnskapen barna allerede har i et annet språk, kan styrke læringen deres.
Dialektbattle og slang på Oslo sier på Bymuseet
"Visjonen vår er at de som kommer skal begynne å tenke gjennom sine holdninger til språk, språklige stereotypier og det språklige mangfoldet," sier Bente Ailin Svendsen, professor i norsk som andrespråk og nordisk språkvitenskap ved MultiLing om flerspråklighetsutstillingen på Bymuseet.
Listhaugs flyktningforslag vekker reaksjoner
"Dette blir litt «flyktning-Big Brother», sier generalsekretær i NOAS [Norsk organisasjon for asylsøkere] Ann-Magrit Austenå. [...] Da lager man ordninger som belønner de få. Det kan ha en positiv effekt for noen, men hva med alle som ikke har mulighet til å prestere bra," spør Bente Ailin Svendsen professor i norsk som andrespråk og nordisk språkvitenskap ved MultiLing.
Utstillingen Oslo sier. Språk i byen er ikke bare for oslofolk
"Utstillingen [på Bymuseet i Oslo] viser hele Norges språklige mangfold i miniatyr, og hele verden i miniatyr her i Oslo, sier prosjektleder og professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing. Hele 228 ulike språk er registrert i Oslo-skolen, forteller hun. Veldig mange barn og unge i Norge i dag kan flere enn ett språk, og det vil vi synliggjøre, sier hun."
Østkantdialekten forsvinner uten kamp
"Etter min oppfatning er det ikke sånn at vestkantfolk har vært mer aggressive. Brukerne har selv forlatt østkantdialekten. Ikke fordi de er blitt presset, men de har valgt det," sier Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved MultiLing.
Unn Røyneland til Dei nynorske festspel
Unn Røyneland, professor i nordisk språk og nestleder ved MultiLing, snakker om morsmålets rolle i det flerspråklige samfunnet på den årlige festivalen Dei nynorsk festspel.
Valgfri nynorsk er et hån mot norsk kultur
Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved MultiLing, er lite fornøyd med Bærums tredje forsøk på å gjøre nynorsk til valgfag.
Lær deg flere språk, brems demens
Hanne Gram Simonsen og Jan Svennevig ved MultiLing er blant dem som forsker på hvordan flerspråklighet ka ha positive kognitive effekter, særlig når vi blir eldre.
Kong Haralds talespråk er en historisk tilfeldighet
Ingunn Idrebø Ims, rådgiver i Språkrådet og forsker på prosjekbasis ved MultiLing, skriver om våre holdninger til språk, og hvordan de blant annet kommer til syne når vi vurderer kong Haralds talespråk som "konservativt".
Alle språkene hos personer med afasi må måles
Monica Knoph, forsker ved MultiLing og ansatt i Statped, sier det er viktig at alle språkene hos en person med afasi må måles, for at det skal kunne gis en så presis diagnose som mulig. Ikke alle språk er nødvendigvis rammet på samme måte, og dette blir viktig i behandlingen av språkvansken.
2015
Grammatikkinnlæring er ingen jomfrufødsel
En artikkel fra New York University i Nature Neuroscience mener et nytt nevrolingvistisk studie beviser Noam Chomskys teori om en medfødt språkevne. Professor i lingvistikk ved MultiLing, Hanne Gram Simonsen, er skeptisk til konklusjonens validitet.
Morgenbladet 24. desember 2015
Praktisk utdanningsforskning i Tyskland
Professor Anne Golden ved MultiLing har sammen med Lars Anders Kulbrandstad ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier presentert nyere eksempler på praktisk utdanningsforskning ved Humboldt universitet, Berlin.
Høgskolen i Hedmark 18. desember 2015
Striden om älvdalsk sin status
Janne Bondi Johannessen, professor ved MultiLing, går hardt ut mot de som mener politikken har definisjonsmakten på hva som skal være språk og dialekt. "Jeg har absolutt ingen forståelse for det standpunktet," sier hun om de som definerer älvdalsk, en særegen språklig varietet i Sverige, som en dialekt av svensk.
Morgenbladet 18. desember 2015
Utviklingen av skriftspråksferdigheter hos skoleelever
Professor Anne Golden og postdoktor Yulia Rodina fra MultiLing er to av de som har bidratt til Prosjektet Kunnskap i skolen, med kunnskap om tospråklige elevers skriftspråksutvikling.
Utdanningsnytt 11. desember 2015
Flerspråklighet overses i skolen
Undersøkelsen Rom for språk?, utført av MultiLing og Språkrådet, viser at de fleste lærere i Norge ikke har planer om å tilrettelegge undervisningen for elevenes flerspråklighet, til tross for at to av tre elever kommer fra et flerspråklig hjem.
Mer språk etterlyses i skolen
Påtroppende direktør i Språkrådet, Åse Wetås, trekker inn MultiLings forskning på flerspråklighet i skolen når hun etterlyser mer språkundervisning tidlig i barnas utdanningsløp.
Samarbeid med Sør-Afrika
MultiLing er det eneste forskningsmiljøet ved UiO som har fått penger til å samarbeide med universiteter i Sør-Afrika.
Parodiske forkortelser i Forsvaret
"Siden det militære språket er veldig langt fra hverdagsspråket, lager en egne forkortelser som blir et slags gruppespråk. De uformelle forkortelsene blir dermed en slags parodi på dette tekniske språket, sier Svennevig som mener forkortelsene blir en form for intern humor."
E-postetikette
Professor i språklig kommunikasjon Jan Svennevig ved MultiLing kommer med noen generelle tips til hva man bør være forsiktig med når man arbeider med e-post.
Kongolesere lærer norsk intonasjon raskt
Hvorfor mestrer kongolesere den norske intonasjonen raskere enn andre innvandrergrupper? Postdoktor Guri Bordal Steien ved MultiLing har studert fenomenet.
MultiLing mottar støtte fra UiO
Universitetet i Oslo gir ekstra støtte til fem av sine egne forskningsmiljø, hvor MultiLing er ett av dem, som skal kunne etablere seg som verdens beste.
Kvensk har fremdeles få talere
Ti år med kvensk som offisielt språk i Norge har ikke ført til noen stor økning i antall talere. Språkforsker Pia Lane ved MultiLing har forsket mye på kvensk og kvenene i Norge, og har nettopp presentert filmen The Secret Language, en dokumentar om kvensk språk, identitet og historie.
Om sjøttboller og andre boller
Professor i norsk som andrespråk og nordisk språkvitenskap ved MultiLing Bente Ailin Svendsen skal snakke om språkets utvikling ved U3A på Nesodden.
Akershus Amtstidende (papirutgaven) 23. april 2015
Norsk og engelsk brukes ofte om hverandre hos unge
Ta tempen på språket! er en nasjonal undersøkelse om språkbruken hos skoleelever, ledet av professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing. Her kommer det frem at bruken av engelske ord er svært vanlig i samtaler med blant andre søsken og venner.
Demens og flerspråklighet på agendaen
MultiLing skal forske på hvordan språket påvirkes av demens hos flerspråklige. Dette er et felt med lite forskning i Norge, og mye av demenstestingen i helsevesenet er mangelfull når det kommer til det språklige.
Babysnakk gir gevinst
Det er definitivt en fordel å snakke med barna sine, sier professor i lingvistikk Hanne Gram Simonsen ved MultiLing. Kan babysnakk ha noe å si for barnets intelligens?
Kritiske til språkkrav for statsborgerskap
Elizabeth Lanza, Anne Golden og Bente Ailin Svendsen, professorer ved MultiLing, er meget kritiske til å knytte språkferdigheter til hvorvidt noen kan bli norske statsborgere eller ikke. "Etter vår oppfatning er denne koplingen ikke i samsvar med demokratiske rettigheter." Dette kan ramme de med lavest utdanning, påpeker de.
Morsmålsdagen fenger på biblioteket
MultiLing er en av institusjonene som i år arrangerer morsmålsdagen i Norge.
Lokalavisa Hitra-Frøya 20. februar 2015
Kebabnorsk i litteraturen
Maria Navarro Skaranger har utgitt oppvekstromanen Alle utlendinger har lukka gardiner, hvor kebabnorsk gjør en av sine sjeldne opptredener i norsk litteratur. "Det som skiller boken fra mange andre, er at forfatteren blant annet har valgt å skrive ord slik som de uttales," sier professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing.
Brostein 6. februar 2015
2014
Barn og unge kan mange språk
"Lol, swag, yolo er alle tre forkortelser av uttrykk på engelsk og som antakelig er spredd gjennom populærkulturelle kanaler, som sosiale media og film, sier Svendsen. Hun skal nå jobbe videre med å sammenlikne slangord nå og før og om det er noen forskjeller i bruk av slangord blant jenter og gutter og på ulike steder i landet. Den endelige rapporten for Ta tempen på språket! blir ferdig rett over nyttår."
Forskningsrådet 18. desember 2014 (ikke lenger tilgjengelig)
Språket utvikler seg stadig
"Det er heilt vanleg at språket utviklar seg – og endringane skjer først og raskast blant dei unge," sier Bente Ailin Svendsen, professor i norsk som andrespråk og nordisk språkvitenskap ved MultiLing.
Sunnhordland (papirutgaven) 17. desember 2014
UiS vertskap for nasjonal forskningskonferanse
Hvilken forskning foregår nasjonalt på fagfeltet norsk som andrespråk? Og hvor går veien videre? Det var sentrale spørsmål på den sjette nasjonale forskningskonferansen om norsk som andrespråk, hvor professor Anne Golden og flere andre fra MultiLing deltok.
Universitetet i Stavanger 7. november 2014
Språkets tilstand
"I fleire andre land har ein undersøkingar i stor skala om kva språk og dialekter som er i bruk, men det har me ikkje i Noreg, seier Bente Ailin Svendsen, språkforskar ved Universitetet i Oslo og leiar for årets forskingskampanje. Difor jobbar ho saman med fleire tusen forskarar over heile landet for å kartlegga korleis unge eigentleg snakkar."
Forskar på ungdomsspråk
"Språkforskarar veit mykje om kva språk og dialektar er, men ikkje så mykje om korleis dei vert brukt blant barn og unge på skulen, blant vener og heime."
Fjordingen (papirutgåva) 29. oktober 2014
Måler tempen i ungdomsspråket
"Korleis snakkar barn eigentleg til kvarandre? Det skal prosjektet «Ta tempen på språket» prøve gi svar på. Førebels er 3.250 elevar i heile landet kartlagde."
Møre-Nytt (papirutgåva) 28. oktober 2014
UiO og norsk språk
"I en kronikk i Klassekampen 13. oktober ba stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen oss om å redegjøre for hvilket ansvar «UiO har for ‘forskning og utvikling av norsk språk – og for de nasjonale interessene’. Som ledende norsk universitet ser Universitetet i Oslo det som sin rolle å være pådriver for viktige nasjonale prosjekter. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag." Rektor Ole Petter Ottersen om språkforskning ved UiO.
Klassekampen (papirutgaven, side 19) 27. oktober 2014
«Jeg retter på mine barn når de sier skjøttkaker»
"Min rolle som språkforsker er å kartlegge hvordan språket endrer seg - ikke normere det. Vi har ikke et standard talespråk i Norge, slik de f.eks. har i Danmark. Det er bare skriftspråket i Norge som er normert, og flere og flere bruker dialekten sin som dagligspråk. Men jeg retter likevel mine barn når de sier skjøttkaker - fordi det er nedsettende holdninger til visse måter å snakke på som jeg ikke vil at de skal bli utsatt for. Men dagens skoleelever blir ikke sendt til logoped for å lære den «riktige» kj-lyden. Siden skj-lyden er den mest vanlige å bruke, vil jeg tro den vinner på sikt."
Bente Ailin Svendsen snakker om forskningskampanjen og språklig endring med Oslobys Kristin Høiland.
– Adda er det nyeste ordet i skolegården
"Derfor liker ungdommene å bruke ord som voksne ikke forstår. Ta testen, og se om du skjønner ungdomsspråket!"
Aftenposten 22. oktober 2014
– Serr og lol er ikke for voksne
"Skoleelever over hele landet hjelper språkforskere til å finne ut hvordan språk og dialekter brukes. Elevene i 4. klasse på Marienlyst skole har hengt opp en liste i klasserommet med forskjellige ord som det er rart om voksne bruker. Der står det: serr, svag, promp, kul, liksom, shera, lol, seriøst, peace."
Osloby Junior (papirutgaven) 19. oktober 2014
Norges verste dialekt er kåret!
"De siste tre ukene har Hallo P3 jaktet på den verste dialekten i Norge. Det rant inn med nominasjoner til Tuva Fellman og Jonas Tomter, som plukket ut fem finalister du kunne stemme på: Trondheim, Oslo, Stavanger, Molde og Bergen. Nå er kåringen over, og oslodialekten har blitt stemt fram som Norges verste dialekt. Den fikk 24,25% prosent av stemmene."
– Er det swag eller chill å ta tempen på språket?
Tittelen bærer sikkert preg av at voksne ikke behersker ungdomsspråket. Nettopp det skal Vassbonn-elevene hjelpe forskerne med.
Østlandets blad 25. september 2014
Lokal skole med på forskningsdugnad
"YoIo, fett og LOL. Nå i september kan skoleelever på alle trinn delta i en stor, nasjonal forskningsdugnad for å kartlegge språk og språkbruk blant unge i Norge. 6. klasse på Son skole vil være med på dette."
Vestby avis 24. september 2014
Forskingstorg fulle av entusiasme
"I Forskingsrådets telt i år, var temaet "Kva skjer i mellomrommet?". Her var mellom anna årets forskingskampanje "Ta tempen på språket" representert ved fleire språkforskarar frå MultiLing – Senter for flerspråklighet(SFF) ved Universitetet i Oslo. I år handlar kampanjen om språket til dei unge."
Forskningsrådet 22. september 2014 (ikke lenger tilgjengelig)
Forstår du hva de sier?
"Man må kanskje være i tenårene for å forstå hva «kawaii» og «swag» betyr. Nå skal ungdommene forske på eget språk."
Stavanger Aftenblad 21. september 2014
Mytedanning om universitetsdemokratiet
"Sist fredag kommenterer Marit K. Slotnæs HF-dekan Trine Syvertsens kronikk om ledelsesutfordringer ved HF i møte med forventninger ovenfra, nedenfra og fra siden. Som representanter for de fast vitenskapelig ansatte i fakultetsstyret er vi bekymret over påstandene om universi- tetsdemokratiet Slotnæs bringer til torgs." Hanne Gram Simonsen og Arnt Maasø i forkant av dekanvalget 2014.
Morgenbladet (papirutgaven) 19. september 2014
Få med deg Forskningsdagene – festen for folk og forskere!
Fra 17.-28. september arrangeres Forskningsdagene, hvor hovedtema i år er kommunikasjon. Da møtes folk og forskere på intet mindre enn 1000 arrangementer spredd på over 100 geografiske steder over hele landet.
Forskningsrådet.no 18. september 2014 (ikke lenger tilgjengelig)
De tar tempen på språket
Sjuendeklassingene på Ådalsbruk skole i Løten driver ikke bare med vanlig skolearbeid for tida. De jobber også som språkforskere!
NRK Hedmark og Oppland 17. september 2014
Utforsker ungdomsspråket
Elever på Ballstad skole skal være med på en nasjonal forskningsdugnad.
Lofot Tidende (papirutgaven, side 11) 17. september 2014
Denne skolen skal hjelpe språkforskere
Tveiten skole på Notodden er eneste skolen i fylket som skal bli med på en nasjonal forskningsdugnad.
Telemarksavisa 16. september 2014
Troms-elever skal hjelpe språkforskere
Nå i september kan skoleelever på alle trinn delta i en stor, nasjonal forskningsdugnad for å kartlegge språk og språkbruk blant unge i Norge. Hittil har 19 klasser fra 9 skoler i Troms meldt seg på.
Skoleelever forsker på språk
Ådalsbruk skole og Hedemarken friskole er to av de tre skolene i Hedmark som skal delta i årets forskingsoppdrag.
Hamar Arbeiderblad (papirutgaven, side 13) 15. september 2014
Utforsker ungdomsspråket
Forskningskampanjen 2014 skal ta temperaturen på språket, og det får hjelp av skolelever på alle trinn og over hele landet for å kartlegge språk og språkbruk blant unge i Norge. Ballstad skole er den eneste skolen i Midt- og Vest-Lofoten som er med i kampanjen.
Lofotposten 14. september 2014
Dialekt i endring
P3-programmet Hallo P3 kårar denne veka Noregs verste dialekt. "Me ynskjer ikkje å stigmatisera, men skapa debatt på ein morosam og uhøgtidleg måte," seier programleiar Tuva Fellman. Unn Røyneland frå MultiLing er ikkje samd i det.
Vest-Telemark Blad (papirutgåva, side 11) 13. september 2013
Hva menes egentlig med yolo, fett og LOL?
Forskningskampanjen 2014 skal ta temperaturen på språket. Til tross for et stort språklig mangfold i Norge, har vi ingen storskala censusundersøkelser om språk og språkbruk slik det fins i mange andre land. I Forskningskampanjen 2014 inviteres derfor elever fra hele landet til å hjelpe språkforskere med å skaffe ny kunnskap om dette.
Harstad Tidende 12. september 2014
Barn forsker på språket
Hvilket ord er ditt favorittord? Og hvilke ord bruker du som ikke voksne forstår? Slike og andre spørsmål skal skoleelever forske på framover. Om forskningskampanjen "Ta tempen på språket!".
Klar Tale (papirutgaven) 29. august 2014
Språkforskere vil ha din hjelp
Forskningskampanjen "Ta tempen på språket!" handler om språk og kommunikasjon. Skoleelever skal svare på undersøkelser og foreta intervjuer for å finne ut mer om bruken av språk og dialekter, og ulike ord og uttrykk i blant barn og unge i Norge. Marit Møllhausen skriver om kampanjen for Nysgjerrigper.no.
Nysgjerrigper.no 25. august 2014
– La barna få si sjylling og fotbaijl
"Den er elsket og hatet. Uansett ser den typiske Østfold-L-en ut til å snike seg inn i talespråket til stadig flere barn og unge på Østlandet. – La barna snakke sånn, råder to språkforskere." Janne Bondi Johannessen om utbredelsen av lus L på Østlandet.
– Flerspråklige må testes på alle språk
Monica Knoph, doktorgradsstipendiat ved MultiLing, snakker om viktigheten av utvidet språktesting av flerspråklige etter hjerneslag.
Dagens Medisin 13. august 2014
Østfold L-en tar over på Østlandet
"Det er mange L-er. Du har den tjukke L- en som folk tradisjonelt har i Ola. Den er egentlig typisk for hele Østlandet. Men den L-en vi snakker om, som nå sprer seg veldig, er L-en du har i bil og liten. Den tar over for den mørke L-en i for eksempel «ball»og «fall»." Professor Janne Bondi Johannessen snakker om utbredelsen av Østfolds lyse L på Østlandet.
Drammens Tidende 6. august 2014
Hva har Bugøynes til felles med Lappe i Canada?
Etter å ha reist over hele verden i embeds medfør og snakket om Bugøynes, fikk språkforsker Pia Lane onsdag kveld endelig stå på hjemplassens arena for å fortelle om doktorgradsprosjektet sitt.
Sør-Varanger avis (papirutgaven) 26. juli 2014
Hjelp the amerikanorsk
"No hastar det, for no døyr dei." Om professor Janne Bondi Johannessen si forskning på amerikanorsk i Midtvesten.
Nationen (papirutgåva) 21. juli 2014
Yah! Amerikanorsken lever
"Da språkprofessor Janne Bondi Johannessen i 2010 reiste til USA for intervjue etterkommarane av norske innvandrarar, fann ho at mange av dei framleis snakkar språket flytande, og at amerikanorsken er lik over heile Midtvesten."
Advarer mot dubbing av barne-TV
"Det er viktig at dialektbruken ikke blir brukt til å underbygge stereotyper, men heller er med på å utfordre de dialektfordommene som eksisterer. Barn blir veldig tidlig klar over sin dialekt og hvilke verdier og egenskaper den tillegges, ikke minst gjennom måten den brukes på i mediene." Professor Unn Røyneland om dubbing av barne-TV på dialekt.
Aftenposten 20. juni 2014
Nå vil vi ha dubbing på dialekt
"Vi ser at barn som tidlig har hørt andre språk og dialekter lettere vil klare å forstå og kommunisere på andre språk. Dubbing fører til at barn ikke blir eksponert for dette og vil dermed ikke få trent opp sitt språkøre." Professor Unn Røyneland snakker om dubbing av barneprogrammer på ulike dialekter.
Stavanger Aftenblad 16. juni 2014
Humm ... – Åå-ja ... – jaha ...
Forskning viser at smålyder og såkalte "fyllord", eller tilbakemeldingssignaler, er en viktig del av samtalen på både norsk og svensk.
Det norske magasinet 15. juni 2014
Skoleelever skal hjelpe språkforskere
"Det snakkes mange ulike dialekter og språk i Norge i dag, men vi vet ikke nok om hvordan språket faktisk brukes. I Forskningskampanjen 2014 ber derfor språkforskere elever om hjelp til å finne ut hvilke språk de unge kan, og når de bruker dem." Marit Møllhausen skriver om forskningskampanjen "Ta tempen på språket!".
Språkforskere for én dag
Elever ved Vassbotn skole er den først ut som "pilotklasse" for Forskningskampanjen 2014, "Ta tempen på språket!".
Østlandets blad (papirutgaven) 11. juni 2014
Lomheims språklige saus – eller Lommeruds sjiraffer
Janne Bondi Johannessens kritiske svar på Sylfest Lomheims innlegg i Klassekampen (papirutgaven) 21. mai.
Klassekampen (papirutgaven) 31. mai 2014
Jakten på morsmålet
Hva er et morsmål? Dette var et viktig tema for Morsmålsdagen 2014, og mange ulike definisjoner ble diskutert. "Et morsmål blir alltid sett på som det språket man kan best. Samtidig har mange flerkulturelle ungdommer ofte manglende ferdighet, oftest skriftlige, i disse språkene fra sin kulturbakgrunn eller foreldres opprinnelsesland."
- Jeg ser ikke på meg selv som et offer
Den prisvinnende dansk-palestinske dikteren Yahya Hassan snakket om oppvekst, språk og identitet under markeringen av Morsmålsdagen 2014. "Jeg identifiserer meg mer med språket og ikke så mye med kulturen som handler om nasjonalsanger og folkedans."
Journalen HiOA 24. februar 2014
Fokus på språklig mangfold
"I år har FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) oppfordret bruk av bøker og lærebøker på lokale språk for å støtte utdanning i morsmål, som fremme flerspråklig og flerkulturell mangfoldet, og fungerer som fundament for alle sosiale, økonomiske og kulturelle liv."
"Alle språk er morsmål for noen"
Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein åpnet feiringen av Morsmålsdagen 2014 på Litteraturhuset med å snakke om språk og identitet.
Nasjonalbiblioteket 21. februar 2014
Satte fokus på språk og identitet
Maria Nonås Lokna skriver om markeringen av Morsmålsdagen 2014.
Journalen HiOA 20. februar 2014
2013
Flerspråklighet og demens
Hanne Gram Simonsen og Inger Moen snakker om flerspråklighet og demens i årets første episode av Språkteigen.
Bred enighet i internasjonal forskning om fordeler ved tospråklighet
MultiLings svarer Melby-Lervåg og Lervåg i sitt andre innlegg i tospråklighetsdebatten i Aftenposten Viten. Skrevet av Anne Golden, Pia Lane, Elizabeth Lanza, Else Ryen, Hanne Gram Simonsen og Bente Ailin Svendsen.
Aftenposten Viten 10. desember 2013
Norskopplæring for minoritetselever – gammel debatt i ny kontekst
Hilde Sollid, MultiLings samarbeidspartner ved Unitversitetet i Tromsø, bidrar til tospråklighetsdebatten med et blogginnlegg for Språk og Samfunn på Forskning.no.
Språk og samfunn 5. desember 2013
Finn fem feil i debatten om tospråklighet
Tospråklighetsdebatten raser i Aftenposten Viten. MultiLings innlegg er skrevet av Anne Golden, Pia Lane, Elizabeth Lanza, Else Ryen, Hanne Gram Simonsen og Bente Ailin Svendsen.
Aftenposten Viten 3. desember 2013
Nytt SFF åpner i Tromsø
MultiLing Senter for flerspråklighet skrives om i denne artikkelen om nye SFFer på Forskningsrådets hjemmeside.
Forskningsrådet.no 21. november 2013 (ikke lenger tilgjengelig)
Uten mitt språk er jeg ingenting
- Hvis man vil at samisk skal overleve, så må man noen ganger velge største motstands vei.
Pia Lane fra MultiLing uttaler seg om sørsamisk som minoritetsspråk i fjerde episode av "Den stille kampen" på NRK.
Spesialsending om språklig mangfold
Språkteigen spesial om flerspråklighet og språklig mangfold. Randi Lillealtern og Ann Jones besøker MultiLing, og snakker med Bente Ailin Svendsen og Hanne Gram Simonsen om senteret og forskningen vi driver med her.
Språklig mangfold i arbeidslivet
Nasjonalbiblioteket og MultiLing Senter for flerspråklighet, et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo markerte tirsdag Mangfoldsuka 2013 med seminaret Språklig mangfold i arbeidslivet – Risiko eller ressurs?
Nasjonalbiblioteket oktober 2013
Helsevesenet strever med språk
Ved Ullevål sykehus jobber det ansatte fra 100 land. Pasientene kommer fra enda flere steder. Norsk helsevesen strever med språk. Legen er fra Polen, sykepleieren fra Filippinene og pasienten forstår bare swahili. Språklige utfordringer står i kø på norske sykehus og i norsk helsevesen. Mye går bra. Men uten at noen har tall og fakta, kan vi være helt sikre på at mye også blir galt i helse-Norge på grunn av språkproblemer.
Flerspråklighet i fokus
Flerspråklighet – det å beherske og bruke to eller flere språk i det daglige – er regelen snarere enn unntaket i en stadig mer globalisert verden. Flerspråklighet representerer også et viktig forskningsfelt for alle som er interesserte i hvordan språklig kompetanse og språklig praksis former oss som mennesker og samfunn. Og nettopp forskning på flerspråklighet vil få et løft i Norge i årene som kommer med et nystartet Senter for flerspråklighet (MultiLing) ved Universitetet i Oslo.
Norsk Tidsskrift for Logopedi 3/2013
Fleirspråklegheit som ressurs
Fleirspråklegheit påverkar både enkeltindivid og samfunnet. Senter for fleirspråklegheit skal undersøkje korleis det skjer, og kva for konsekvensar det får.
Bladet Forskning nr. 3/2013 (ikke lenger tilgjengelig)
Flerspråklige har fordeler – gjennom hele livet
Blir småbarn som tilegner seg to eller flere språk, mindre intelligente enn dem som bare lærer ett? Ja, mente forskerne helt fram til 1965. Tvert imot viser nye studier; barna gjør det bedre på skolen. Forskningen på flerspråklighet er hundre år i år. Et helt nytt senter skal ta forskningen mange steg videre.
Forskningsmagasinet Apollon 12. august 2013
Gatespråk
Språket er i stadig endring, og i nyere tid ser vi at innvandrerdelen av oslobefolkninga har satt sitt preg på gatespråket. Med over 120 språk representert snakkes det nå et gatespråk i Oslo mange betegner som «kebabnorsk», og kjennetegna på denne slængen kan ikke spores tilbake til ett bestemt språk, men til flere ulike.
Ifølge språkforsker Bente Ailin Svendsen er brukerne av dette gatespråket språkbrukere som i stor grad er i stand til å veksle mellom uformell slæng og et mer formelt språk.
Radio Nova 3. juni
Det flerspråklige Norge
Det flerspråklige Norge skal under forskerlupen, og dette er forskning som myndighetene ønsker å satse store pengesummer på, gjennom senteret MultiLing. MultiLing hører til Universitetet i Oslo og har fått status som senter for fremragende forskning. Det betyr at de er sikret et tilskudd på 14,5 millioner kroner årlig de neste fem årene, med mulighet for forlengelse i fem år til. - Et stort løft for forskningen rundt det språklige mangfoldet vi har i Norge, sier språkprofessor Bente Ailin Svendsen.
Hør lydklipp fra Språkteigen, NRK P2
Det flerspråklige norske samfunnet
Flerspråklige som i alderdommen utvikler demens, gjør dette på et senere tidspunkt enn enspråklige. Hva språklig mangfold betyr for samfunnet og for det enkelte individ, er temaet for et nytt senter for fremragende forskning ved UiO.
Mer hjernetrim med flere språk
Oppvekst i flerspråklige miljøer er blitt mer vanlig. Det stimulerer hjernen og øker evnen til oppmerksomhet gjennom hele livet.
Aftenposten 28. januar 2013 (papirutgaven)