Abstract
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
(Kunnskapsdepartementet, 2017) fordrer at barnehagene støtter flerspråklige barns utvikling av både hjemmespråket og norsk eller samisk. Dette krever at barnehagelærere har kunnskap om barns hjemmespråk og om flerspråklige didaktiske praksiser, men forskning tyder på at dette er noe som mangler: Forskningen om flerspråklige barn i barnehagealder er andrespråksrettet og tar lite hensyn til barns ferdigheter på hjemmespråket (Alstad, 2015). Dessuten rapporteres det at barnehagelærere har behov for kunnskap om flerspråklige didaktiske praksiser, og at det trengs mer forskning på praksisene (Alstad, 2020; Duarte et al., 2020). I tillegg til dette er den norske forskningen om flerspråklige barn i stor grad begrenset metodologisk til etnografiske casestudier (Alstad, 2015). Med utgangspunkt i det kombinerte undervisnings- og forskningsprosjektet ‘Flere språk i barnehagen’ drøfter vi problemstillingen: Hvilke muligheter åpner seg for flerspråklighetsforskningen når man involverer barnehagelærerstudenter i forskning? Vi argumenterer for at studentinvolvering som del av metoden i flerspråklighetsforskning kan bidra til mer praksisnær forskning og til data fra større utvalg. Artikkelen er et bidrag til diskusjonen om metoder i flerspråklighetsforskningen og til studier av studentinvolvering i forskning.
Full text available in Research Archive.