-
Tonne, Ingebjørg
(2023).
Pseudocoordination in a second language learners' corpus (and what can it tell us about what's easy and hard to acquire in a second language?).
-
Tonne, Ingebjørg; Onnis, Luca; Rodina, Yulia; Andersen, Mari J. Wikhaug; Steien, Guri Bordal & Gudmundsen, Jenny
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Multilingual/second language acquisition and
learning across the lifespan.
-
Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne
(2023).
Alarm!? Hvordan presentere kritiske funn fra tillitsbaserte studier?
.
-
Tonne, Ingebjørg
(2023).
Writing in L2 Norwegian: Investigations of syntactic teacher feedback on student texts (3rd-7th) grade: Do the young L2 writers understand it?
-
Tonne, Ingebjørg
(2023).
Acknowledged multilingualism and emerging metalinguistic awareness: Poetry in the classroom.
-
Tonne, Ingebjørg
(2022).
Profesjonsutvikling hos lærere i grunnskolen i Norge: Lærernes grammatikkompetanse og elevenes lesing på andrespråket.
-
Tonne, Ingebjørg
(2022).
Authentic Linguist?
-
Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne
(2022).
Alarm!? How to present critical findings from research
data accessed through confidence?
-
Tonne, Ingebjørg
(2022).
Profesjonsutvikling hos lærere i grunnskolen i Norge: Lærernes grammatikk-kompetanse og leseopplæring for alle elever.
-
Tonne, Ingebjørg
(2022).
Språklig mangfold i læreplanen, Fagfornyelsen.
-
Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne
(2022).
Grammatikk, metaspråklig bevissthet og lesing på andrespråket.
-
Opsahl, Toril; Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg
(2022).
'Norsk som andrespråk’ (Norwegian as a second language)
– status quo or in the state of flux?
.
Vis sammendrag
We have previously studied conceptualizations of the term 'mother tongue', described how new meanings emerge and take over the 'old' ones, and how there seems to exist an element of tension while the different concepts exist side-by-side (Golden, Opsahl & Tonne, 2020). Now we look into another kind of tension, namely the one associated with the labelling of an entire research field and an institutional perspective. Ever since the birth of our area of research and teaching, Norsk som andrespråk ('Norwegian as a Second (or additonal) Language', some 40 years ago, there has been an element of tension present between different conceptualization -- and the attempts of delimitation of -- the field. This has to some extent been accentuated throughout the lifetime of the MultiLing centre and especially in preparing for its aftermath. We are drawn to these issues by interest of research policies, research identities and self-images, as well as an interest in the goal of theory and theory building.
-
Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg
(2021).
Orddanning i Amerika-norsk i Coon Valley, Westby og Blair
anno 2010
.
-
De Fina, Anna; Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg
(2021).
Narrative, Identities and Experience in Discourse Practices of Migrants.
-
Thorvaldsen, Bernt Ø & Tonne, Ingebjørg
(2020).
Innledning.
I Budal, Ingvil Brugger (Red.),
Språk i skolen. Grammatikk. Retorikk.Didaktikk..
Fagbokforlaget.
ISSN 9788245034301.
-
Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg
(2019).
Troll i ord. Arbeid med ordforråd og ordoppbygging i skolen. .
-
Tonne, Ingebjørg
(2019).
Multilingualism made visible .
-
Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg
(2019).
Word Magic. Working with Words and Word Construction in School. .
-
Tonne, Ingebjørg
(2019).
Fagfornyelsen - Med grammatikken i sentrum - norskfagets språklige temaer.
-
Tonne, Ingebjørg
(2019).
Å ta telling. Språklig mangfold i fagfornyelsen LK20.
Prosa - tidsskrift for skribenter.
ISSN 0805-276X.
2019(6).
Vis sammendrag
Jeg fikk Prosa nr. 4 i hende her om dagen og leste med interesse og etter hvert vantro artikkelen til Øystein Vangsnes om læreplanen i norsk i fagfornyelsen, LK20. I ingressen går han hardt ut: «Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye læreplanen i norsk». Dette er en drøy påstand. Den bør underbygges godt. Vangsnes underbygger påstanden ved å telle ordet «mangfold» i kompetansemålene i planen.
-
Tonne, Ingebjørg
(2019).
Eksplisitt og implisitt kunnskap, læring og undervisning Fra Krashens læring og tilegnelse til avveiningen mellom det eksplisitte og implisitte i moderne andrespråksopplæring (foredrag basert på artikkel: Nordanger og Tonne, 2019 med samme tittel)
.
-
Golden, Anne; Opsahl, Toril; Tonne, Ingebjørg; van der Walt, Christa & Xeketwana, Simthembile
(2019).
Panel 5: Multilingualism: Learning, Globalization, Social Justice – Focus on Education and Research
.
-
Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne
(2018).
Lesesatsning for lærere i Osloskolen:
mulige suksesskriterier.
Vis sammendrag
Utdanningsetaten i Oslo (UDE) holder jevnlig kompetansehevingskurs for lærere. I skoleåret 2017/18 handlet programmet om bl.a. leseutvikling, med andrespråkselever som målgruppe. Gjennom skoleåret fulgte vi utvalgte deltagerskoler. Tilbudet startet med et faglig kick-off-seminar for lærere og skoleledere. Deretter fortsatte programmene på de enkelte skolene. Planen fra UDE var at UDE-instruktører skulle ha én til to forelesningsøkter for lærerne på hver av deltakerskolene. Mellom øktene skulle lærerne ha fire trinnvise samarbeidsmøter, der de diskuterte hvordan de kunne bruke denne innsikten i arbeidet i egne klasser. Det var også samlinger i plenum på skolene, med erfaringsdelinger fra utprøvinger i klassene og med workshop til slutt.
Forskningsspørsmålet vårt er: Hvordan tas lesesatsingsprogrammet i mot og følges opp av lærerne og lederne på deltakerskolene? For å belyse forskningsspørsmålet har vi observert i møter mellom UDE-instruktørene og lederne ved skolene, i lærernes samarbeidsmøter og i plenumssamlingene på skolen. I tillegg har vi hatt direkte samtaler med skolelederne, UDE-instruktørene og lærere på utvalgte trinn.
Som teoretisk tilnærming bruker vi nexusanalyse (Lane 2014, Hult 2015). Her kobles aktører, objekter, sosiale handlinger og praksiser sammen med historiene de bærer på (‘historical bodies’), til interaksjons¬rekkefølgen (‘interactional order’) handlingene har, og til de lokaliserte diskursene (‘discourses in place’). Koblingene viser noen av samspillsmekanismene i vårt valgte nexus of practice, nemlig hvordan lesesatsingsprogrammet tas i mot og følges opp av lærerne og lederne på deltakerskolene. Vi finner blant annet at måten programmet tas i mot på av lærerne, på avgjørende vis henger sammen med ledernes oppfølging av programmet, historien bak programmet, ledernes erfaringer med tilsvarende programmer og forholdet til andre samtidige opplæringsprogrammer.
Vår forskning er relevant for NOA2018-tematikken Livslang utdanning og læring ved at vi studerer og analyserer vilkår og muligheter for bedring av opplæringspraksiser for andrespråkselever i grunnskolen.
-
Tonne, Ingebjørg
(2018).
Panel contribution at the conference: Multilingual & Intercultural Education: Theory & Practice from Latin America & Norway
.
-
Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg
(2018).
Ordmanøvrering i Oslo-skolen.
-
Tonne, Ingebjørg
(2018).
Lærarrespons på skriving i grunnskulen
Forståing, effekt – og betring?
.
-
Tonne, Ingebjørg
(2018).
Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar.
Språkprat.
mai.
Vis sammendrag
Korleis forstår ein 7.klassing meldinga «Skriv kortare setningar!» som læraren har skrive i margen på elevteksten? Lærarane gir mykje god respons på elevtekstar i norsk skule. Men det kan sjå ut til at den gode og klåre responsen dei gir, ofte er knytt til innhald, sjangerkrav eller rettskriving. Dette Språkprat-innlegget handler om korleis lærarar gir respons om setningane til elevane, altså om syntaks.
-
Alstad, Gunhild Tomter; Gujord, Ann-Kristin Helland & Tonne, Ingebjørg
(2017).
Forord.
NOA - Norsk som andrespråk.
ISSN 0801-3284.
33(2),
s. 3–4.
-
Alstad, Gunhild Tomter; Gujord, Ann-Kristin Helland & Tonne, Ingebjørg
(2017).
Forord.
NOA - Norsk som andrespråk.
ISSN 0801-3284.
33(1),
s. 3–4.
-
Tonne, Ingebjørg
(2017).
Lærarrespons på skriving i grunnskolen
Forståing, effekt – og betring?
.
-
Tonne, Ingebjørg
(2017).
Lærarrespons på skriving i grunnskolen
Forståing, effekt – og betring?
.
-
Tonne, Ingebjørg
(2017).
Litterasitet, leselyst og bruk av biblioteket i flerspråklige grupper
.
-
Opsahl, Toril & Tonne, Ingebjørg
(2017).
Møte med språklig variasjon.
-
Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron
(2017).
Literacy Education, Reading Engagement and Library Use in
Multilingual Classes.
I Pihl, Joron; Kooij, Kristin Skinstad van der & Carlsten, Tone Cecilie (Red.),
Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century.
Brill|Sense.
ISSN 9789463008976.
s. 63–74.
Vis sammendrag
The topic of this paper is literacy education and reading engagement in multilingual classes. The research question is: What facilitates reading engagement in the language of instruction in multilingual classes? In the paper we analyse reading engagement in the language of instruction in three multilingual classes in Norway within a literature based “book-flooding” program. The design was a research and development project in which teachers, researchers and librarians collaborated within literacy education (2007-2011). In the paper we present the pedagogical interventions within the project and analyse the subsequent reading engagement. The measuring of reading engagement is based on a survey of the participating students in 2009, two years into the project. The overwhelming majority of the students were found to be what we define as engaged readers, measured by way of the students’ amount of voluntary reading, library use and attitudes towards reading. The findings indicate that literature-based education, non-segregated educational provisions and use of library resources facilitated reading engagement in the language of instruction among both first- and second-language learners.
-
Tonne, Ingebjørg
(2016).
Utvikling av vurderingskriterier for skriving - også når norsk er andrespråket. Hva lærerens formative vurdering av de syntaktiske aspektene ved elevenes førsteutkast avdekker om validiteten til vurderingskriteriene/-normene i Normprosjektet.
-
Tonne, Ingebjørg
(2016).
Literacy education, reading engagement and library use in multilingual classes.
-
Alstad, Gunhild Tomter; Gujord, Ann-Kristin Helland & Tonne, Ingebjørg
(2016).
Innledning i NOA Norsk som andrespråk, Nr 1-2 (2016).
NOA - Norsk som andrespråk.
ISSN 0801-3284.
32(1-2).
Vis sammendrag
Innledning
Ved redaktørene Gunhild Tomter Alstad, Ann-Kristin Helland Gujord og Ingebjørg Tonne
I årets ene nummer av NOA. Norsk som andrespråk har redaksjonen gleden av å presentere tre artikler med ulike tilnærmer til andrespråksfeltet. To artikler tematiserer andrespråksskriving og en artikkel tar for seg migrasjonslitteratur. Den første artikkelen er skrevet av Ingri Jølbo. Her får vi innblikk i dialogiske sider ved andrespråksskriving. Jølbo studerer skrivingen til 19 år gamle «Fatima». Fatima har bakgrunn fra Somalia og er elev i grunnskoleopplæringen for minoritetsspråklig ungdom. Gjennom en analyse og drøfting av Fatimas tekster og de diskursive rammene skrivingen inngår i, utvikler Jølbo en definisjon av aktørskap. Hun argumenterer i artikkelen for at aktørskap kan forstås som evnen og muligheten til å skape et rom for seg selv i og gjennom teksten. Begrepet åpner derfor for en mulighet til å diskutere hvordan nye språkbrukere forhandler om medlemskap og konstruerer sine identiteter i en ny språkkultur. Jølbo bidrar med en slik tilnærming til utforskningen av andrespråksskriving spesielt og andrespråkslæring generelt.
Skriving er også temaet i artikkelen «Syntaktisk kompleksitet i et skriftlig innlærerspråkmateriale» av Harald Berggreen og Kjartan Sørland. I denne artikkelen er det de syntaktiske aspektene ved skriveutviklingen som er i fokus. Berggreen og Sørland undersøker hvordan kompleksitet utvikler seg i 221 tekster skrevet over tre skoleår av 19 elever på mellomtrinnet. Det er den tidlige norskinnlæringen som studeres i denne undersøkelsen. Kompleksiteten undersøkes gjennom fire syntaktiske indekser: helsetningslengde, underordningsgrad, koordinasjonsgrad og substantivfraseutbygging. Forfatterne utforsker i hvilken grad de syntaktiske målene for kompleksitet danner grunnlag for å predikere generell andrespråksutvikling, og hvordan grupperesultatene samsvarer med den enkelte elevs utviklingsprofil. Berggreen og Sørland finner, noe overraskende i lys av tidligere studier og nye teorier om andrespråkslæring (dynamisk teori), at norskinnlæringen på dette området er relativt enhetlig, og at de syntaktiske målene ser ut til å kunne fungere som indikatorer på elevens tidlige allmenne norskinnlæring.
I den siste artikkelen i dette nummeret presenterer Reidun Bottenvann en studie av tre norsklæreres refleksjoner rundt bruk av litteratur som tematiserer kulturmøter. De tre lærerne underviser på videregående skole i Nord-Norge og har lang erfaring med undervisning i klasser der flere elever har innvandringsbakgrunn. Lærerne bruker ofte samiske tekster og gir uttrykk for at det samiske perspektivet har en integrert plass i litteraturundervisningen. Migrasjonslitteratur og tekster som møter det nye mangfoldet, er derimot ikke like systematisk innarbeidet i undervisningen. Bottenvann peker på hvordan lærerne opplever dilemmaer når tekster med kulturmøtetema tas opp i klasserommet, både fordi tekstene kan forsterke motsetninger i klasserommet og fordi tekstene inviterer til dialog. Bottenvann drøfter avslutningsvis mulige tilnærminger til å lese og føre en kritisk klasseromsdialog rundt kulturmøtetekster.
Redaksjonen inviterer til å sende inn bidrag til temanummeret i 2018: "Andrespråk og flerspråklighet i en barnehagekontekst". Med dette temanummeret ønsker vi å løfte frem forskning som er særlig knyttet til yngre barn og barnehagefeltet, herunder barnespråk, barnelitteratur og/eller didaktiske perspektiv som angår norsk som andre- og fremmedspråk i vid forstand. Et utvidet sammendrag på to sider sendes til redaksjonen innen 1. juni 2017. I god NOA-tradisjon oppfordrer vi også til å sende inn artikkelbidrag som springer ut av NOA-konferansen, som i 2016 var i Trondheim.
God lesning!
-
Alstad, Gunhild Tomter; Svendsen, Bente Ailin & Tonne, Ingebjørg
(2015).
Innledning, samt planlegging, invitasjon og redaksjonelt arbeid
Jubileumsnummer NOA. Norsk som andrespråk 30 år! Totalt 396 sider.
NOA - Norsk som andrespråk.
ISSN 0801-3284.
30(1-2),
s. 5–9.
-
Tonne, Ingebjørg
(2015).
Grammatikk i lese- og skriveopplæringen,
Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk.
Fagbokforlaget.
ISSN 978-82-450-1461-7.
s. 213–246.
-
Tonne, Ingebjørg
(2015).
Grammatikk i klasserommet - didaktiske muligheter,
Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk.
Fagbokforlaget.
ISSN 978-82-450-1461-7.
s. 195–212.
-
Tonne, Ingebjørg
(2014).
Morphological Correspondences in the Reading-Writing Relation among L2-Learners.
-
Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron
(2014).
Reading engagement in multicultural classes - the role of libraries, interprofessional collaboration and voluntary reading.
-
-
Tonne, Ingebjørg
(2011).
Alle snakker om språket, men ...
-
Tonne, Ingebjørg
(2011).
Utviklingstrekk i norsk.
-
Tonne, Ingebjørg
(2011).
Linguistic correspondences in the reading - writing relation.
-
Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron
(2011).
Bokbading som inkluderende undervisning i heterogene grupper.
-
-
Bueie, Agnete Andersen; Tonne, Ingebjørg & Michaelsen, Eva
(2009).
Challenges in analyses of interaction between development of literary and digital literacy.
Vis sammendrag
The research topic of our project is development of literary literacy. We study how literary literacy may be enhanced by engaging the pupils in activities connected to digital literacy, more concretely, the activity of literary blogging. The aim of the paper is to single out methodological and theoretical challenges in studying the relation between the literary blog and literary literacy. The methodological design of the project is a study of pupils' reading and their production on an internet literary weblog (blog) (in the period 2008-2011). The pupils, some with Norwegian as their first language and some with Norwegian as second language, blog a book review after finishing reading a book. The pupils' teachers, their classmates and the librarians read the reviews and comment on them (ask questions, state their own opinion, etc.). In the paper, we compare similar - but non-digital - projects on literacy with our own literary blog project with regard to goals, design, methodological challenges and expected outcome of the projects. Relevant works to study are e.g. the literature project Listiga räven described in Alleklev and Lindvall (2003) and Beating the odds: Teaching middle and high school students to read and write well (Langer 2001), which show that schools that succeed in their work on literacy, tend to have teachers that initiate discussions about the texts and motivate the pupils to read by presenting a great amount of books of different kinds. Our theoretical perspectives on literacies are based on concepts of literacies like those presented in Det flerspråklige mennesket ('Multilingual Man') (Wagner et al. 2008). We view digital literacy both as part of literacy in a general sense, and as a tool for enhancing the pupils' general literacy level, where general literacy is understood as the sum of literacies like functional, cultural and literary literacy (as described in e.g. Literacy - An Introduction to the Ecology of Written Language (Barton 2007). The expected findings to be discussed in our paper are the spotting, defining and the sorting out of challenges related to literacy projects like that of our own blogging project. Such challenges are for example how one would single out the effects of the digital project on the pupils' literary literacy, how publishing on the net may be a motivation factor for further reading and writing, what is the effect of literature conversations in class, and, importantly, whether such literature/literacy-projects are well-suited for a multilingual, multicultural class of pupils, i.e. a heterogeneous group of pupils with varying socio-economic backgrounds. Discussing and bringing up research challenges of such literacy projects is relevant for Nordic educational research in that it may contribute to making literacy projects better suited for describing and potentially changing literacy educational practice, especially those projects address literacy education in groups of pupils with varying linguistic, cultural and socio-economic backgrounds. Our digital project, and elucidating methodological and theoretical issues in such a project, is a way of actively approaching the challenges of enhancing the literacy of pupils of heterogeneous groups.
-
-
Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene
(2009).
Språk er mote.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Språk er mote. Skarring, sj-lyd for kj-lyd eller uttrykk som i forhold til er som slengbukser og miniskjørt og andre motediller. Det starter eller plukkes opp av noen toneangivende og brer seg utover.
-
Tonne, Ingebjørg; Bueie, Agnete; Michaelsen, Eva & Pihl, Joron
(2009).
EXPLORING THE INTERSECTION BETWEEN LITERARY AND DIGITAL LITERACY IN SCHOOL (Virtual presentation).
Vis sammendrag
Two related questions are explored in this paper: What is the motivation for a literary blog activity in a “book-flooding” program? Under what conditions can such a blog activity be successfully implemented in the classroom? In order to answer these questions, we address the relation between literary and digital literacy. We see literary and digital literacy as parts of the overall literacy of the students. These parts of literacy are important in themselves, but we present research to show that they also can interact with each other and with other aspects of literacy in ways that have an accelerating effect on the students’ literacy as a whole. The research reported from serves as motivation for our own blog activity, which we present here in detail to demonstrate how such a digital literacy can be implemented. The presentation is accompanied by a discussion of some important conditions that are important for using digital tools as part of a potentially literacy enhancing “book-flooding” program in class.
-
-
-
-
Kooij, Kristin Skinstad van der & Tonne, Ingebjørg
(2009).
Lesestimulering for alle gjennom bokbading.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Riktig er viktig.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Banning, nesten?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Glamorøs grammatikkJeg har hørt at ordet glamour kommer fra grammatikk. Stemmer det?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Mot EUDere har tidligere skrevet om ord som forfordele og bramfri, ord som betyr én ting for noen språkbrukere og det motsatte for andre. Vi har vel også et helt vanlig ord som er sitt eget antonym, nemlig mot? For hva betyr for eksempel ”De går mot EU”?E.R. fra Bergen.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Mutters aleneHvor i alle dager kommer uttrykket mutters alene fra? Hilsen firebarnsmor fra Eidsvoll.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Mo alene, mo i knærne og Gunnar på Mo.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
På eller i Os?De som bor på Os, sier selv at de bor i Os. De har sannsynligvis rett, siden de tross alt bor der. Men når skal man bruke på, og når skal man bruke i ved stedsnavn?Kari i Bergen.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
I serien om på eller i ved stedsnavn …Når det gjelder bruk av på eller i foran bynavn, ser det for meg ut til å henge sammen med om byen ligger ved kysten eller i innlandet. Vi har på Røros, på Hamar … Jeg kan ikke komme på en eneste by med kyststripe hvor på kan brukes.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
BekjentskapsforholdBekjentskapsforhold – hvor kom det ordet fra?Hilsen Ole.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Morsmål og norskopplæringFrP-politiker Tybring-Gjedde har i det siste vært opptatt av at innvandrere selv bør ta ansvar for å integreres bedre i det norske samfunnet. I hans ”Elleve bud til innvandrerforeldre” er det første budet: Snakk norsk til barna i hjemmet. Er dette lurt?Vikar i 5.klasse.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Levere vareneDe siste årene har jeg hørt uttrykket levere varene i alle slags sammenhenger. For noen år siden sa visst til og med Kronprins Haakon at han og Mette-Marit hadde timet graviditet og barn godt siden de leverte varene samtidig som de flyttet inn på Skaugum! Hvor kommer dette levere varene-uttrykket fra?Kalle.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Ord, ord, ordJeg leste i Aftenposten nylig at engelsk inneholder flere ord enn noe annet språk. Engelsk har nå en million ord, ifølge notisen. Hva betyr det? Glad i ord og tall.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
KimseJeg lurer på om det er riktig å si kimse av. Heter det ikke kimsead? Leste intervjuet med Herborg Bryn i Dagbladet. Der bruker journalisten av og ikke ad. Hva betyr egentlig dette uttrykket?Berit.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
PåskeordHva kommer ordet påske fra? Og hva med de andre ordene på dagene i påsken?PM.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Lett blandingEn ny formulering ser og hører jeg stadig: Folk ”tar selvmord”. Jeg trodde det het ”begå selvmord”?Hilsen eldre dame.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Den olympiske ilden forsøkt løpt gjennom LondonI Aftenposten, under overskriften Fakkelstafett i fare, stod det her om dagen: ”Det var kaotiske tilstander da den olympiske ilden ble forsøkt løpt gjennom Londons gater i går.” Er dette en vanlig måte å uttrykke seg på?Magne N.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
SyltetøyJeg prøver å tilføre mitt barnebarn nye ord, og da vi spiste frokost her om dagen, kom vi til syltetøy. Da jeg hadde sagt ordet noen ganger, tenkte jeg: ”Hvordan er det ordet kommet til?”.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Solblomst?Jeg ser for tiden ofte på barne-TV med min lille sønn, og her forleden så vi tegnefilmen om lille Bali. Han og bestefaren skulle så ”solblomster”. Denne blomsten viste seg å være solsikke. Hvorfor brukte de navnet ”solblomst”? Var det en direkte oversettelse fra det engelske sunflower, eller var det ment som et slags småbarnsspråk?HM.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Spaltisten HeggeI spalten Språket vårt i Aftenposten 23. april brakte Per Egil Hegge videre dette spørsmålet fra en leser: Hvorfor står det i en fast spalte i Aftenposten at skuespilleren X fyller år, mens direktør Y, ikke direktørEN Y, gjør det samme?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Kjøp meg en is, ’a!Sønnen min på 18 år og vennene hans snakker på en merkelig ny måte. Det er akkurat som de bare oversetter engelske setninger direkte til norsk som f.eks. "Kan du kjøpe meg en is?" eller "Kan du lage meg et glass saft?". De mener at dette er vanlig dagligtale blant ungdom i dag. Jeg synes det skurrer i ørene. Hva er riktig?Moren til Adrian.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Gammelt nyttForrige uke skrev vi at setninger av typen ”Adrian kjøper meg en is” ser ut til å være på vei inn i språket, siden de helt unge bruker dem. Mange vil likevel heller snike inn en preposisjon og stokke litt om på ordrekkefølgen: ”Adrian kjøper en is til meg.” Selvsagt kan alle bruke enkle indirekte objekter i en del tilfeller, blant annet kan vi gi, fortelle, si og sende noen noe, helt uten preposisjon. Men en del av oss kan altså ikke kjøpe noen noe-som-helst.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Ei bok – boken?Jeg leser av og til korrektur for venner og bekjente. Mange bruker hokjønnsformer som ei bok og ei kirke, men i bestemt form skriver de gjerne boken og kirken. Jeg påpeker vanligvis denne mangelen på konsekvens, og de fleste blir forundret over at de gjør det. Må det ikke også regnes som direkte feil å skifte kjønn på ord i samme teksten?VB.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Terrassevin I forbindelse med det tradisjonelle fredagslotteriet på jobben der vi kan vinne edle dråper, kom vi i snakk om begrepet terrassevin. Jeg har hele tiden trodd at dette begrepet henspeiler på vekstforholdene til druen – at den dyrkes i terrasser. Kollegene var ikke enig. ”Det heter terrassevin fordi det er kjempegodt å drikke den på terrassen,” sa de. Vet dere noe om opprinnelsen til dette begrepet?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
UravstemningHvert år når det nærmer seg lønnsoppgjør i de forskjellige fagforbund, må vi si vår mening om oppgjøret gjennom uravstemning. Jeg mener bestemt at det heter uravstemming? Vi stemmer jo over to alternativer, JA eller NEI, om vi godtar lønnsoppgjøret. Stemning er vel en følelse. Stemning med av foran blir da ikke korrekt? Birgit.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Uravstemming IIForrige uke ble forklaringene til ordene avstemning og uravstemning litt kuttet. Vi retter det her opp, og legger til enda litt.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Validust?”Vennligst valider kortet” står det på noen billettmaskiner som ennå ikke er tatt i bruk. Hva betyr ordet validere?Kollektivtrafikant i Oslo.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
To fluer i en smekkÅ slå to fluer i et smekk blir riktig for meg, men jeg har lagt merke til at mange sier å slå to fluer i en smekk. Jeg forstår smekk, i betydningen ’slag’, som et intetkjønnsord. Hvis en bruker hankjønnsordet en smekk, har jeg to betydninger av ordet: en smekk i betydningen ’buksesmekk’ og barnesmekk (for ikke å søle). Hva er egentlig riktig å bruke her? KW.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
BekymringsmeldingDebatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås skriver i Aftenposten om ordet bekymringsmelding: ”Et i utgangspunktet godt og presist og brukbart ord dukker sakte, men sikkert opp alle steder og mister all sin kraft og det meste av sin betydning.”.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Mange scenarioerScenario er det mange som skriver, men heter det ikke et scenarium, flerescenarier? Også ordet forum blir ofte feil bøyd: i dette fora eller flere forum, sier mange. Og konto heter vel konti i flertall som på italiensk? Mange skriver fotos i flertall, men går det an å skrive fotoer? Hilsen forvirret VB.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Hvor mange finnes det?Hvor mange språk finnes det i verden?Skoleelev.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Å være eller ikke væreFør het det ”Han er blitt …” og ”Han er vorten …”. Nå ser det ut til at stadig flere skriver: ”Han har blitt …” og ”Han har vorte …”. For meg er det rett og slett smertefullt å lese for eksempel ”Han har blitt slått ned” og ”Han har vorte slått ned”. Hvor utbredt er dette blitt? Og hva er trenden? Ingvar M.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
BlumenkohlJeg fant nylig ut at blomkål heter Blumenkohl på tysk. Det er jo veldig likt! Hvor nært beslektet er egentlig norsk og tysk?Hilsen HA.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
FremmedordbokJeg har bodd i mange ulike land, men det var først da jeg kom til Norge at jeg så det som kalles fremmedordbok. Ordet fremmedord høres litt truende ut, er dette ord man ikke skal bruke i et ”rent” norsk språk?Andrew.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
KjæresteKommer ordet kjæreste i betydningen ’å ha fast følge med’ fra ordet som beskriver at noe er det kjæreste man har?Mette.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Våre kjæreste eldre Forrige uke tok vi opp forholdet mellom adjektivet kjær med superlativformen kjæreste og substantivet kjæreste som kommer fra denne superlativen. Vi nevnte også at andre ord kan bli brukt substantivisk, for eksempel adjektivet eldre, som er komparativformen av gammel: gammel - eldre - eldst: ”Noen eldre blir lyttet til.”.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
OsjloJeg har lenge trodd at jeg bor på Bislett i Oslo. De fleste med oslomålsier imidlertid Bischlett i Oschlo. Jeg blir til og med retta på når jeguttaler ordene slik de skrives. Hva er det oslofolk gjør når deendrer uttalen av s-en til å bli sch?SV.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Dividert eller hel vedMin sønn (3) kom med følgende spørsmål i det jeg la i ovnen på morgenen i dag: Hvorfor heter det ved? Ble svar skyldig. Hilsen SO.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Jommen sa jeg smør!Vet dere hvor uttrykket Jommen sa jeg smør! kommer fra?Synnøve.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
Hekseskudd og andre lidelserHvor kommer ordet hekseskudd fra?Hilsen Joke Dewilde.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
PromoEr det i det hele tatt noe som heter å promotere? Jeg mener detskal hete promovere, men har vel bare hørt Per Egil Hegge si dette.Dersom jeg har rett, er det ikke på tide å drive litt folkeopplysning?Peter.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2008).
I serien sykdom: sanktveitsdansVi skrev nylig i denne spalten om hekseskudd og andre sykdommer med trollete, tussete og alverelaterte navn. En leser skrev sporenstreks og tipset oss om et annet slikt navn, nemlig: … sanktveitsdans, som jeg heldigvis ikke lider av, men som jeg kom påstraks jeg leste spalten deres lørdag 29. november. Jeg vet hva detbetyr og hvor det stammer fra – jeg har da ordbøker! Men muligens andrelesere kunne ha interesse av en forklaring fra dere?HK.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene
(2008).
Hvor gammelt snakker du? Ta vår uhøytidelige test, og finn din språklige alder!
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Vis sammendrag
Snakker du fremdeles om Kappstaden, drikker en pjolter, og kaller det kvinnelig klesplagget for bysteholder? Eller henger du med i svingene og vet inderlig godt når du skal si burned til den du snakker med?
...
Språket forandrer seg, og vi liker det ikke. De fleste av oss blir erkekonservative når vi runder de 30. Det vi har lært, er og blir det riktige. Vi synes at ordet tøff har en aldeles utmerket stavemåte, men sørvis, derimot, ser utrolig dumt ut!
Men tenker vi oss om, skjønner vi at det bare er vane. Vi er vant til at tøff, som jo på engelsk staves tough, har en fornorsket skrivemåte, men sørvis blir ennå som oftest stavet på engelsk manér, og vi har vennet oss til det skriftbildet.
Sjåfør fungerer utmerket (chauffeur ser bare latterlig ut), men sjampanje sprudler kanskje ikke fullt så liflig som champagne? Konjakk går vel an, eller holder du en knapp på et glass cognac?
«Alarm!», roper kanskje du. Men slikt har altså skjedd før, og vil skje igjen. Det er ikke forfall. Det er språkutvikling.
Du venner deg til det med tiden – eller iallfall gjør barnebarna dine det. Akkurat som du regner språktrekk som dine besteforeldre rynket på nesen av, for det eneste riktige.
-
-
Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene
(2007).
Ingrid Kristine Hasund: Ungdomsspråk.
Norsklæreren.
ISSN 0332-7264.
-
Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene
(2007).
Spør om språk - språkspalte på helgebasis i Dagbladet.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Scary.
Bergens Tidende.
ISSN 0804-8983.
Vis sammendrag
2000 tegn, om utbredelsen av skarre-r
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Har noen sett grammofonen?
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om ord som forsvinner ut av språket.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Prestens krave, løvens tann, og en blomst som bare dufter.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om blomsternavn
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Å skrive og lese: å gi og ta.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om lesing og skriving, og ulik grad av hvor lydrette skriftspråk er
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Metatese - eller hvordan det gikk til at Lillemann tok på seg gummibuska og stølvene når han skulle ut i regnet.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Helt greit med grammatikk.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om å dataspille seg til grammatikk-kunnskap
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Samarbeidets gleder.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om Grice og samarbeidsprinsippet hos språkbrukere
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Her selges beige, varmt vann.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om hvor grensa går for å kalle noe for kaffe
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Søt hevn for to femti – eller en urban legende?
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn:
En kakeoppskrift kan være til både besvær og nytelse. Slik er det i denne historien. Besværet er i dette tilfellet knyttet til språk, og dermed interessant for denne spalten. Nytelsen er selvsagt knyttet til kake, og dermed interessant uansett
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Påskeord.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn: Påsken er full av spesielle betegnelser og navn. Hvor kommer de fra, alle sammen?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Du og jeg og vi to.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om pronomenet "vi"
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Jeg bare: ”Hæ?!”.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om: I den nylig utkomne boken Ungdomsspråk skriver Ingrid Kristine Hasund blant annet om ordet bare. Hun tar for seg bare slik Toril Opsahl skildrer det i hovedoppgaven med den talende tittelen Jeg bare: ”Hæ?! Hva skjedde her da?”. Ja, hva skjedde? Hvordan er adverbet bare kommet til å bety nærmest det samme som verbet si?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Hva er et språk?
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om: Hvorfor er én talevariant et eget språk, mens en annen bare regnes som en dialekt?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Én nasjon – ett språk?
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om:
I siste halvdel av 1700-tallet vokste den nasjonalromantiske ideen frem, drømmen om nasjonalstaten. Til enhver nasjonalstat hørte folkets særegne musikk, diktning og andre kulturelle uttrykk. Og til enhver nasjonalstat hørte det et språk. Et språk skulle være og bære sjelen til folket. Språket. Sjelen. Entall, bestemt form. Nasjonen burde ha ett og bare ett språk. Slik ble det i mange nasjoner, og slik ble idealet i Norge utover på 1800-tallet.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Språk som teller.
BT Magasinet.
Vis sammendrag
2000 tegn om:
Uten å skryte kan vi si at det finnes 6000 språk i verden i dag. I verden finnes det også land. Men bare 200. Det gir i snitt 30 språk i hvert land. Et slikt mangfold av språk skulle en tro var flott, med de mulighetene det gir for flerspråklighet og for å forstå og oppleve flere kulturer. Men nei.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Hvor kommer ordet elske fra?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk: 1400 tegn om etymologi
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Lydhermende ord.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk: 1400 tegn om ord som hermer på lyden til det de er navn på.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Forskjellen på prosent og prosentpoeng.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
spør om språk, 1400 tegn om: Vi kan lese at Norges Bank har hevet renten med 1,5 prosentpoeng til 4,5 prosent. Men det kunne vel like gjerne ha stått at Norges Bank har hevet renten med 1,5 prosent til 4,5 prosentpoeng? På skolen lærte vi om prosent, men hørte aldri om prosentpoeng. Er dette en medieskapt uttrykksmåte, en helt unødvendig floskel? Hva mener Uri&Tonne?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Feil i barnehagen?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
spør om språk, 1400 tegn, svar på spørsmålet: I barnehagen til femåringen vår har de språk som satsingsområde. De setter opp lapper med ord på skuffer og skap. Men mange av ordene er feilskrevet! På en skuff med fargestifter står det ”farge stifter” og på et skap med klær som barna kan låne hvis de mangler skiftetøy, står det ”kler”. Er dette noe barnehagen bør rette på? Og hva med voksne i barnehagen som sier: "Henne har gått ut" – bør sånt passere?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Klisjé.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Mange sier at vi ikke må ødelegge språket med å bruke klisjeer. Hva er egentlig en klisjé?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Misunne.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Jeg synes at ordet misunne er litt rart. Jeg bruker gjerne ordet, men er litt usikker på hva andre tenker at det betyr. Må det for eksempel være slik at hvis jeg misunner Ola ferieturen hans til Sør-Afrika, så unner jeg ham ikke turen?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
God suppe.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Hvorfor bruker vi noen ganger preteritum når vi beskriver noe som gjelder akkurat nå, som for eksempel når vi sier: ”Oi, denne suppa var god!” Suppa er jo fremdeles god når vi omtaler den, og da pleier vi å bruke presens, eller?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Lettkledde redaktørar?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Eg stussa då eg her om dagen las om problema som forlaga har i haust med å få på plass bøkene til elevane i den vidaregåande skolen. Forlagssjefen i Pax vart intervjua, og sa, ifølgje Klassekampen: ”Det er eit generelt problem i kulturlivet, òg innad i dei store forlaga, at statusen, champagnen og dei lettkledde kvinnene er oppover i systemet, nærare forfattarane og redaksjonane, medan det er for lite konsentrasjon om dei viktige funksjonane som trykking, produksjon, distribusjon og lager.” Kva meiner de om det som her blir sagt implisitt om kvinner i forlagsbransjen?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Slitesterke, kule ord.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Jeg lurer på om alle slanguttrykk, som chille’n, skiftes ut veldig raskt?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
De vanskelige preposisjonene.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Det er mye rart å se i aviser og andre steder når det gjelder preposisjoner. Heter det i norsk eller på norsk? Skal man være bevisst over egne feil, bevisst på egne feil, eller bare bevisst egne feil?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Setninger som sløser med som?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Jeg har et spørsmål om regelen for bruk av subjunksjonen som. Jeg ser at
folk i tide og utide stapper inn som i sine setninger. Selv driver jeg klappjakt på unødvendige som-er fordi jeg oppfatter det som støy og ulyd i setninger. Hva er regelen?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Det suger!
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Vis sammendrag
Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Da jeg var ung, var det helt normalt å si ting som Babyen suger melk. Nå hører jeg at ungdom også bruker verbet suge i alle andre mulige rare sammenhenger og på måter jeg ikke kjenner igjen. Hva er skjedd med verbet suge?
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
som og komma.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Svada - som svar på spørsmål om opprinnelsen til uttrykket.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Bramfri - som svar på spørsmålet om hva vi gjør når et ord betyr en ting og det motsatte, samtidig.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
forfordele - om ordets betydning(er) i dag.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Prinsessegemalen - en artig tittel for Ari Behn?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Fremmedgjøringa - om at det er lov å bruke a-endelser også i fagtekster.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Bruk imperativ! - om den snåle imperativen, som ikke trenger subjekt og som er litt bardus.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
"forfordele" - i serien om ord som betyr en ting og det motsatte - samtidig.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Tonne, Ingebjørg
(2007).
Svada - om opprinnelsen til ordet.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
-
Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila
(2006).
Grammatikk og skriveutvikling: Hva sier EPPI-undersøkelsene - egentlig?
-
Tonne, Ingebjørg
(2006).
Språkspalte i lørdagsmagasinet til Bergens Tidende, annenhver uke (snutter på 2000 tegn).
Bergens Tidende.
ISSN 0804-8983.
-
Tonne, Ingebjørg
(2006).
Klisjeer.
[TV].
Frokost-TV, NRK.
Vis sammendrag
Utslitte uttrykksmåter kalles klisjeer. Noen av dem starter gjerne som en helt grei metafor. Men hva er så en metafor? Metafor er en slags sammenligning eller overføring. Når vi vil fortelle om noe som er litt ukjent, abstrakt og uhåndterlig, prøver vi å gjøre det enklere ved å sammenligne med noe kjent og konkret. Slik overfører vi egenskapene ved det kjente og konkrete til det ukjente og abstrakte. Du er en rose, kan vi si til vår kjære hvis vi er i det poetiske hjørnet. Poesien er full av metaforer, men metaforbruken i språket stopper ikke der. Vi strør om oss med metaforer hele dagen, oftest uten å tenke over det.
Og det er når vi strør om oss med en metafor litt ofte, i litt mange sammenhenger, at den blir en klisjé. Slike klisjémetaforer er altså godt innarbeidet i språket. Men ikke mer innarbeidet enn at vi kan forstå det konkrete utgangspunktet hvis vi stopper opp og tenker. Slik er det med uttrykket å tråkke på noen, for eksempel. Disse metaforene kalles noen ganger døende, eller i det minste sovende. En del døende metaforer kan være vanskelige å bruke riktig når det går fort i svingene. Da kan vi få tullete blandede metaforer som mele sitt eget jern, eller spre seg som varme hveteboller i tørt gress.
-
Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila
(2006).
Grammatikk og skriveutvikling: Hva sier EPPI-undersøkelsene - egentlig?
Vis sammendrag
Internasjonale undersøkelser har konkludert med at undervisning i formell grammatikk ikke fører til bedre skriveferdigheter hos skoleelever. Nyest og er rapportene fra EPPI-undersøkelsen. De gir en systematisk gjennomgang av slike undersøkelser fra 1960-tallet fram til i dag (for en kort oversikt, se Andrews m.fl. 2006).
Ifølge EPPI har for eksempel undervisning i syntaks praktisk talt ingen innflytelse på skriveferdighetene hos 5- til 16-åringer, mens når det gjelder undervisning i det de kaller “sentence combining” konkluderer EPPI med at det er et effektivt redskap til bedring av den samme elevgruppens syntaktiske modenhet.
I dette innlegget ønsker vi å ta utgangspunkt i EPPI-definisjonene av begrepene ”grammar” og ”sentence combining”, og diskutere hva som kan være de utslagsgivende forskjellene mellom dem. Vi knytter vurderingene til fenomenenes ulike grad av teori- og praksisnærhet, og spesifikkhet, blant annet. Mens "grammar" er teori, en beskrivelse av språklige fenomener, er "sentence combining" en spesifikk undervisningsmetode. Vi antyder med dette at for å vite noe om hva som kan gi effekt i skriveutviklingen til elever, bør man være enda klarere og enda mer bevisst hva det er man sjekker effekten av, enn det som synes å være tilfellet i EPPI-undersøkelsene. Det vil være interessant å arbeide videre med disse problemstillingene ut fra målet om å finne det ideelle skrivedidaktiske punktet mellom rein teori på den ene siden ("grammar") og en enkelt praktisk metode ("sentence combining") på den andre.
-
-
-
Tonne, Ingebjørg
(2005).
Pragmatikk og kontantstøtte.
I Uri, Helene (Red.),
(Nesten) alt du trenger å vite om norsk - 52 om språk.
Kunnskapsforlaget.
ISSN 82-573-1598-2.
Vis sammendrag
Omtale fra Forlagsentralen
Boken handler om norsk språk, men også litt om latin, kinesisk, tagalog, kvensk og samisk. 52 mennesker belyser språket fra sitt ståsted. Omtrent halvparten av dem er språkvitere. Disse forteller om sin språkvitenskapelige forskning. Den andre halvparten er språkbrukere av ymse slag, som skriver om et språklig emne som opptar dem. I tillegg inneholder boken språkspill, kryssord, quiz, språktips og lister over ord og uttrykk. © FS Informasjonstjenester
-
Tonne, Ingebjørg
(2005).
Elucidating Norwegian Progressives.
-
Tonne, Ingebjørg
(2004).
En serie språkinnlegg/-spalte (3400-tegns-), blant annet: "Barns språk og språkets utvikling". I Magasinet til Bergens Tidende.
Bergens Tidende.
ISSN 0804-8983.
Vis sammendrag
En ensides populærvitenskapelig beretning om barnespråk og sammenhengen med språks historiske utvikling. Språklig forfall eller utvikling?
Eksempel på bidrag til språkspalte annenhver uke fra september 2004.
-
Tonne, Ingebjørg
(2001).
Elucidating Progressives Using Corpora.A Contrastive and Theoretical Approach to the Study of Progressives in Norwegian and English.
Vis sammendrag
In this paper the semantics of the Norwegian periphrastic progressive forms is studied. The forms are similar enough to better-known progressives like the English to be interesting for a comparison, but different enough to shed light on the analysis of progressives. Their distribution is examined in a big corpus. A remarkable divide into two groups emerges. In one group the forms predominantly combine with atelic sentences (e.g. Johan satt og spiste ('Johan was eating', lit: 'Johan sat and ate')). They have an interpretation similar to that normally ascribed to English progressive atelic sentences (e.g. John was eating). In the other group the forms combine with telic sentences (e.g. Johan var i ferd med å avslutte avhandlingen sin ('Johan was finishing his thesis', lit: 'Johan was in journey with to finish his thesis')). The main interpretation of these latter forms is that they refer to a period prior to the end point described by the main verb. In the present paper, I report from a monolingual Norwegian corpus study and from a parallel corpus study of the Norwegian forms and the English progressive. These studies reveal patterns and properties of the Norwegian progressives that are novel compared to a well-studied aspectual system like the English. The array of properties that are brought out by the examination of corpora is accounted for in a formal semantic frame. For this end, I draw on insights in the analyses of Dowty (1979), Rothstein (1999,2000) and Krifka (1989, 1992, 1998).
-
Tonne, Ingebjørg
(1997).
Homomorphism through (partly) iterative Events.
Vis sammendrag
In this paper, I argue that one aspectual impact of the subject is of an iterative nature. The iterative effect of arguments is constrasted with the incremental theme-effect, and the contrast is used to show in what way the subject and the direct object differ aspectually. The subject matches the direct object in that there is a homomorphy between the referential properties of the argument and the event of which it is a part. However, the iterativity-homomorphism induced by the subject is a repetition of the event measured out by the direct object, i.e. the two constituents seem to induce homomorphisms at different levels. This latter point fits in spirit into the view of aspectual asymmetry argued for in Verkuyl (1993) and elaborated in Dimitrova-Vulchanova (1996). The matter is complicated by the fact that also the direct object may induce iterative events, however. In Verkuyl (1993, 1996) the iterative nature of the subject is handled by a special (p-) function. Although such a function reflects well the iterativity measuring out effect of a plural subject, it does not take into account mass terms, which induce incremental theme readings if they function as direct objects, but not as subjects. Furthermore, the analysis is burdened by the less attractive approach to the semantics of the NPs, namely the [±SQA]-opposition based on the presence or absence of a cardinality statement in the representation of the denotation of the NP. It is argued here that the higher level of homomorphism, i.e., the iterativity measuring out effect, may be well taken care of in a framework like that of Verkuyl (1993), although it needs a different semantic analysis of the NP. The lower level homomorphism, that between the incremental theme and the event, is not satisfactorily handled by the analysis in Verkuyl (1993), since mass terms contrasted with count terms constitute the base for the aspectual contrast on this non-iterative level, and in Verkuyl (1993) mass terms are not treated. The analysis in Krifka (1992) is viewed as a better choice. A semantic analysis of the NP is found in Krifka (1992), and an extension of Krifka (1989,1992) in direction of separating singularity and plurality and introducing aspectual levels is attempted here.
-
Tonne, Ingebjørg
(1993).
Scales and participants.
Universitetet i Trondheim.