Om prosjektet
Informasjon til deltagere / Deltagere ønskes
Når foreldres talemønstre og språk utfordres eller ignoreres av medlemmer i storsamfunnet i en kontekst med supermangfold, er barnas flerspråklige kompetanse i risikosonen. Både språktilegnelse og -læring er solide ferdigheter hos barn, i tillegg til å være en skjør prosess, og foreldre og omsorgspersoner må navigere gjennom ulike språkpolicyer, forhandle om forventninger og muligheter og takle standarder knyttet til prestasjon og kompetanse.
Likevel har oppfatningene, forventningene og forestillingene til foreldre når det gjelder språkpolitikk i familien (SPF) sjeldent vært fokuset i tilegnelsesforskning. Det er viktig å forstå foreldres konstruksjon av safe spaces for støtte til barnas flerspråklige kompetanser, siden de påvirker barna språktilegnelse og -læring på deres vei til en formell utdanning. Hovedmålet til den planlagte forskningen er å koble sammen forventningene og planene knyttet til faktisk interaksjon i familien, som består av flerspråklige praksiser og representasjoner.
Konstruksjonen av familierom som safe miljø for språkbruk og språktilegnelse bidrar til et mangfoldig perspektiv på språkpolitikk i familien (SPF) på MultiFam, siden den fullbyrder forskning på flerspråklige kompetanser og praksiser med et perspektiv på opplevde språkerfaringer.
Dette prosjektet fokuserer på SPF, forhandlingen om praksiser som brukes innad i familien og hvordan disse er relaterte til (institusjonelle) diskurser og opplevelser som går forbi den øyeblikkelige familiekonteksten, ved å bruke en etnografisk og aksjonssentrert tilnærming. Dette både bygger på og utvider min tidligere forskning på heteroglossia og romforhandling, som begynner med foreldreforventninger og deres flerspråklige familiesettinger i heteroglossiske settinger (Purkarthofer 2011), og fortsetter med en dybdeanalyse støtte til tradisjonelle minoriteter og nye ikke-majoritetsspråk på en barneskole med to undervisningsspråk (doktorgrad Purkarthofer 2014) og til slutt forskning på flerspråklige barnehager, hvor et fokus var på fremforhandlingen av språkideologier mellom lærere og barn (forberedes).
Ved å bruke innovative resultat fra disse studiene, primært den aktive bruken av safe spaces i tilegnelsen av språkpraksiser, er fokuset mitt nå på familien som den primære kilden til språkidentitet og -tilegnelse. Barn beveger seg mellom familier og utdanningsinstitusjoner, og dette gjør at språkopplevelser i deres liv styrkes eller bestrides, avhengig av språkpolicyer og -ideologier. Å finne koblingene og hullene mellom private og offentlige språkideologier og -policyer lover en raffinert vitenskapelig forståelse av flerspråklige kompetanser hos barn. Slik forskning har i tilegg relevans for policyer på den måten at den tillater en vurdering av bedre støtte til barn og foreldre i tillegg til lærere.
Varighet
2015–2019