Det norske institutt i Roma (DNIR) fyller 60 år i 2019

Det akademiske kollegium ved UiO vedtok å opprette instituttet 13. februar 1959. Det har vært 60 år med utallige studenter og forskere på opphold i Roma.

Instituttets hus på Gianicolo ble innviet i oktober 1961, og ble feiret igjen etter påbygging med gjester fra Norden og Italia i 1962.

Hedersgjest ved innvielsen i 1962 var Kong Gustav VI Adolf av Sverige som selv var arkeolog.

"Roma er universell som ingen annen by, og har fra oldtiden til i dag, levet skapende med i alle de store åndelige livsfaser, som vi kaller historiske perioder" - Professor H.P. L'Orange (1962), instituttets første bestyrer.

Kong Olav var instituttets høye beskytter

Kong Olav V var instituttets høye beskytter allerede fra opprettelsen i 1959. Dette vervet ble overtatt av Dronning Sonja i 1999, og er videreført frem til i dag.

Se flere bilder fra instituttets historie her

Kong Olav besøker Det norske institutt i Roma i 1967. Det er 8 personer i tillegg til kongen.
På bildet besøker Kongen instituttet i april 1967. Fra venstre: Prof. H.P. L'Orange, donator Nils Astrup, Hjalmar Torp, Kong Olav V, Kåre Willoch, Kongens adjutanter og Berit L'Orange. Ida Winfeld-Hansen bakerst helt til venstre.

Undervisning og forskning

Undervisning har stått sentralt siden instituttets opprettelse. Roma har en unik europeisk kulturarv med monumenter og kunst fra alle epoker, og dette gjør byen attraktiv og viktig for undervisning i alle humanistiske fag. Studentene deltar på forelesninger ute i byen, foran de malerier, statuer, bygninger og steder det foreleses om.

I 2018 hadde rundt 260 studenter en del av sin undervisning ved Det norske institutt i Roma.

Staben i dag

Det norske institutt i Roma har i dag en stab på 9 personer ledet av professor Christopher Prescott. Instituttet har kompetanse innen arkeologi, kunsthistorie og kulturarv, og samarbeider bredt med andre fagfelt, både i Italia, Norge og internasjonalt. Instituttet arrangerer seks internasjonale konferanser/workshops i 2019. Temaene inkluderer blant annet arkeologi på Sicilia, bruk og utvinning av alabast i arkeologisk kontekst, mobilitet og flytting av kunst, smykker i antikken og middelalderen.

Bak f.v. Simon Barker, Nicola Quinzi, Anna Muzi, Christopher Prescott, Mattia Biffis, Mona E. Johansen, Courtney Ward og Anne Nicolaysen Foran f.v. Sam Hardy, Manuela Michelloni og Siri Sande.
Av Anne Nicolaysen, tekst. Tilrettelegging Olaf Christensen.
Publisert 23. mai 2019 12:00 - Sist endret 25. mai 2023 11:20