Münster vokste opp i nærheten av alpene, hvor hun utforsket skog og fjell sammen med familien. Hun tilbragte også et par barndomsår i Sør-Norge, og forteller at noen av hennes tidligste barndomsminner er fra lek i grunne dammer langs den steinete bredden av en fjord.
– Jeg var så fascinert av plantene, dyrene og algene i dammene, forteller Münster. Lenge drømte hun om å bli marinbiolog, og utforske havdypene. I dag er hun antropolog, med doktorgrad fra Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) i München.
Hun beskriver seg selv som et barn av den tyske miljøbevegelsen på 1980- og 90-tallet, som i studietida tok til gatene for å protestere mot atomkraft, luftforurensing og sur nedbør som forgiftet våtmark og skog.
Etter studiene reiste Münster vidt omkring i Sør-Amerika og India. Reisene inspirerte henne til å studere antropologi. Antropologien har alltid stilt spørsmål om menneskets ulike relasjoner til sin omverden og sitt miljø, og for Münster ligger disse spørsmålene ved fagets kjerne.
I arbeidet med doktorgraden utførte Münster måneder med feltarbeid på landsbygda i provinsene Tamil Nadu og Kerala i det sørlige India. Her var hurtige miljøforandringer allestedsnærværende. Bøndene opplevde store økologiske tap, etter at landbrukskjemikalier ble brukt på åkrene deres. Jorden ble ødelagt, og åkrene mistet sin fruktbarhet. Mange bønder begikk selvmord som følge av dette.
I løpet av de siste 15 årene har Münster arbeidet ved et naturreservat i Kerala, hvor svært sjeldne og til dels farlige dyr som elefanter og tigre, overlever tett på menneskene som bor der.
Hun har skrevet en monografi om dagliglivet i skogkanten, med mål om å synliggjøre hvilken betydning det har for mennesker og dyr å overleve sammen i et økologisk sett forstyrret landskap.
I monografien beskriver Münster arbeidet som legges i å ivareta ulike arter i den antropocene tidsalder (tidsalderen som er påvirket av at mennesker griper inn i naturen), og hvordan belastningene ved miljøendringer er ulikt fordelt.
Münster kommer til UiO fra stillingen som Director of Academic Programs ved Rachel Carson Center for Environment and Society (RCC) ved LMU.
Hun beskriver senteret som et levende internasjonalt og tverrfaglig forskningssenter for miljøhumaniora. Ved RCC hadde Münster ansvar for faglig koordinering av masterprogrammet Environmental Studies Certificate Program, med over 100 studenter fra mer enn 40 fagfelt, og et PhD-program kalt Environment and Society, med 35 kandidater.
– Jeg har stor nytte av denne erfaringen med tverrfaglig koordinering her ved OSEH, sier Münster. Jeg har sterk tro på at miljørelaterte problemstillinger krever at studenter dyrker dialog mellom realfag, humaniora og samfunnsfagene tidlig i karrieren. Det er også en viktig grunn til at vi har begynt prosessen med å etablere et tverrfaglig honors program på masternivå i miljø og samfunn, som alle UiO-studenter kan søke opptak til.
Hvorfor ville du søke deg til Universitetet i Oslo og direktørstillingen ved Oslo School of Environmental Humanities?
– Da jeg så utlysningen for stillingen som direktør ved Oslo School of Environmental Humanities (OSEH) ble jeg veldig oppglødd. Stillingen gjenspeiler klart mine interesser både som forsker og som menneske, sier Münster.
– Jeg kjenner sterkt på at det haster å ta tak i miljøproblemene: ekstremvær, hetebølger, tørke og milde vintre viser oss at klimaendringene er reelle. Arter utryddes i et alarmerende tempo, og biologer anslår at planeten vår har mistet mer enn 60% av pattedyr, fisk, fugler og reptiler siden 1970-tallet.
OSEH har som mål å bygge broer på tvers av fagdisipliner, og tenke kreativt om løsninger på klima- og miljøspørsmål. Münster mener at vitenskapelig og teknologisk innovasjon alene er ikke tilstrekkelig til å forme en bærekraftig fremtid, og påpeker at miljøkrisen også innebærer en sosial og kulturell krise.
– Menneskene må endre sine verdier, rutiner, vaner og livsstil, slår Münster fast.
– Når det gjelder å forestille seg alternative og mer bærekraftige fremtidsutsikter, har humaniorafagene mye å bidra med. Miljøhumaniora er et nytt og spennende felt som bygger på humanioras styrker i metodikk og teori for å studere historiske og samtidige økologiske kriser.
Münster gleder seg til å være med å bygge opp et senter som kan styrke forskning og undervisning på miljøfeltet, og peker på at det allerede pågår en rekke spennende og relevante forskningsprosjekter på UiO:
- Tilbedelse av havpattedyr, og miljøendringer i Øst-Asia
- Debatt om rettigheter knyttet til globalt press på ressursene i Antarktis
- Om menneskelige og historiske aspekter ved luftforurensingen i Kina
- Geologisk endringer over tid
OSEH vil bygge videre på kompetansen i disse prosjektene, og sikter på å inspirere nye prosjekter.
– Jeg er veldig glad for at vi skal trekke flere fagfolk med ulik bakgrunn inn i diskusjonen, tverrfaglige eksperter både innefra og utenfra akademia, sier Münster.
Onsdag 27 mars lanserer OSEH et ukentlig arrangement, "Environmental Lunchtime Discussion", hvor ikke bare akademikere men også aktivister, politikere, kunstnere og andre inviteres til å diskutere aktuelle miljøspørsmål.
Åpningskonferansen for OSEH holdes 1 november på SALT i Oslo havn. Konferansen inkluderer miljøkunstnere, musikere og publikum.
– Vårt håp er å skape et eksperimentelt program som lar studentene lære om miljøspørsmål på kreative måter, og som oppmuntrer til tverrfaglig tenkning helt i starten av karrieren, avslutter Münster.