Totalt har nettstedet, som driftes av IAKH, hatt 2 756 000 besøk siden lansering i desember 2015. Mer enn en tredjedel av besøkene har med andre ord kommet i år.
– De gode tallene skyldes målrettet markedsføring og det nye elementet «Hvordan blir historie til?» som ble lansert 15. mars.
I dette elementet er det særlig kildesamlingen som består av 250 moderniserte kildeutdrag og rundt 45 undervisningsopplegg som har gitt betydelig flere lesere, forteller faglig leder Ellen Cathrine Lund.
Får bedre forståelse for historiefaget
Målgruppen for «Hvordan blir historie til» er videregående elever. Samtidig har redaksjonen ønsket å vise lærere hvordan de kan arbeide med kilder i klassen.
– På denne måten ønsker vi at både elever og lærere skal få bedre forståelse for historiefaget og hvem vet, kanskje vi kan rekruttere noen nye studenter når ungdommene ser hvor mye spennende som finnes i fortida og at de kan være med på å rekonstruere den, sier Lund entusiastisk.
Kilder og undervisningsopplegg er populære i skolen
Kildesamlingen skal møte fagfornyelsen som stiller større krav til kildebruk, kildekritikk og kritisk tenkning enn gjeldende læreplan.
– Lærere har etterspurt kilder siden oppstarten av Norgeshistorie.no, men det var delte meninger om undervisningsopplegg var nødvendig, forteller Lund.
– Oppleggene våre ligger tett opp til fagfornyelsens overordnede mål og til kompetansemålene og viser seg å være populære. Siden publiseringen har de hatt 46 000 besøk.
Redaksjonen har vært til stede i flere klasserom for å observere hvordan lærere og elever tar i bruk oppleggene og hvordan de arbeider med kilder. Det har vist seg at de aller fleste lærere skriver ut kildeutdragene til elevene. Bruken er derfor høyere enn det vi kan se fra besøkstall på nettstedet.
Norgeshistorie.no jobber aktivt med digital markedsføring
At nettstedet rundet millionen må også tilskrives hvordan redaksjonen jobber med markedsføring. Å gi artikler titler med ord folk søker på er helt avgjørende. Algoritmene sender googlesøkere – som jo er oss alle – til Norgeshistorie.no dersom tittel eller ingressen har ordet de søker på.
– Vi så hvor avgjørende googlesøk er da vi skiftet navn på en artikkel fra «Pesten» til «Svartedauden». Besøkene økte betydelig etter navneskiftet. Dette er ikke redaksjonen i Norgeshistorie alene om. Nettaviser jobber hele dagen aktivt med å fornye titler og ingresser for å få flere klikk.
I toppen på nettsøk
– Å ha kjennskap til den digitale utviklingen er et være eller ikke være i vår digitale virkelighet. Alle kan publisere, og det er nettopp problemet, at det finnes for mye informasjon og for mye å velge mellom på nettet. At Norgeshistorie.no ofte kommer på topp eller topp fem i søk på historiske temaer er ikke tilfeldig, mener Lund.
Redaksjonen har tett kontakt med publikum gjennom sosiale medier og kommuniserer direkte med skoler over hele landet.
– Vi driver med folkeopplysning og skal vi lykkes med det må vi snakke med folk om vår akademiske kunnskap på en måte som folk forstår og har tid til å lese og lytte til, slår Lund enkelt fast.