Er reproduksjon galt?
Essayet heter «Peter Wessel Zapffe's Anti-Natalism». Der diskuterer Moen Zapffes argument for at reproduksjon er galt, og sammenlikner hans argument med argumentene for samme konklusjon som finnes hos Arthur Schopenhauer og David Benatar.
– Slik Zapffe ser det, er menneskenaturen iboende konfliktfylt, sier Moen.
– Intellektet vårt, som er vårt fremste verktøy for å overleve, paralyserer oss ved å konfrontere oss med vår egen kommende lidelse og død, og med hvor brutal og meningsløs verden er. Livet er så ille, mener Zapffe, at det er ikke er forsvarlig å få barn. Zapffes mest kjente artikkel der han diskuterer dette er «Den siste messias».
Vil gjøre Zapffe tilgjengelig for engelskspråklige filosofer
– Jeg prøver å oppnå to ting med artikkelen. Det ene er å tolke Zapffes filosofi og gjøre den tilgjengelig for engelskspråklige filosofer.
– Det andre er å bruke Zapffe til å argumentere for at det er de som har et pessimistisk syn på mennesket som burde være mest villige til å omfavne teknologiske forsøk på å endre menneskenaturen. Det er pessimistene, ikke optimistene, som burde være transhumanister, for jo verre ting er nå, jo viktigere er det å forsøke å få til noe bedre, mener Moen som har arbeidet mye med transhumanisme.
Hva betyr prisen for deg?
– Det er selvsagt veldig hyggelig å få en slik pris. Jeg synes at Zapffe er en utfordrende filosof som fortjener mer oppmerksomhet, og dette gir meg en god anledning til å skrive mer om ham.
Moen har nylig publisert en bok om aktiv dødshjelp sammen med Aksel Braanen Sterri, og en artikkel om den amerikanske anti-teknologiterroristen Ted Kaczynski, også kjent som «The Unabomber».
Til daglig leder han et forskningsprosjekt ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) som heter «What should not be bought and sold», og som handler om de etiske grensene for hva som bør kunne kjøpes og selges i et marked.
Priskomitéens begrunnelse for tildelingen:
«Ditt innsendte bidrag ble vurdert av priskomiteen som svært grundig, originalt, analytisk stringent og rommet nye og spennende vinklinger på temaet.
Temaet for essayet faller klart innenfor utlysningen og tema for prisen. I tillegg tar det opp aktuelle og relevante moralfilosofiske spørsmål og knytter disse til Zapffes filosofi. Det grunnleggende tema er hvorvidt vi bør eller ikke bør fortsatte å forplante oss. Zapffes anti-natalisme blir her sammenlignet og satt opp mot Benetars anti-natalisme.
Essayet er både velskrevet og interessant og bidrar til nye perspektiver på verdien av Zapffes filosofi, ikke minst i grenseflaten mellom nihilisme og pessimisme, og viser hvordan disse kan kaste lys over dagens filosofiske debatter.»
Om Stiftelsen Berit og Peter Wessel Zapffes fond
Filosofen Peter Wessel Zapffe og hans ektefelle Berit testamenterte i sin tid alt de eide til Universitetet i Oslo.
I 2010 ble Stiftelsen Berit og Peter Wessel Zapffes fond opprettet, og i 2014 var avkastningen blitt så stor at en pris for første gang kunne utlyses.
Prisoppgaven lyses ut annet hvert år, og dette er andre gang den deles ut. Prisen skal gå til et «originalt, skriftlig arbeide om menneskets forplantning, generelt og individuelt, i lys av etisk vurdering.»