– Får du jobb med den utdannelsen da?
Mang en HF-student har fått dette spørsmålet over familiemiddagen, og det er ikke alltid lett å svare sikkert.
Som et av flere tiltak for å gjøre studentene ved fakultetet klare for arbeidslivet, inviterer de ulike studieprogrammene inn tidligere studenter til å inspirere, og ikke minst betrygge, studentene før de skal ut i arbeidsmarkedet. En av dem som vært på besøk er Sarah Sørheim, redaktør i NTB og tidligere student ved Institutt for medier og kommunikasjon.
– Det må ikke undervurderes hvor viktig det er å ha kontakt med arbeidslivet på en helt konkret måte i løpet av studietida. Hvis ikke er det en risiko for at det blir for teoretisk, sier Sørheim.
Strategi for ti nye år
I utkastet til universitetets strategi for de ti neste årene er utdanning sammen med forskning og formidling en grunnpilar. At studentene blir klare for arbeidslivet er en utvetydig ambisjon.
«Utdanningene skal utvikles i dialog med studenter, samfunns- og arbeidsliv og legge til rette for deltagelse i forskningsaktiviteter og kontakt med arbeidslivet», heter det i utkastet.
Det humanistiske fakultet er allerede gode på dette, mener Gunn Enli, studiedekan ved HF.
– Studentmedvirkning, alumnbesøk og kontakt med arbeidslivet er sentrale grep her. HF oppfordrer til bruk av alumner i undervisningen fordi det skaper en synlig bro mellom studier og arbeidsliv, sier Enli.
Viktig dialog
NTB-redaktør Sarah Sørheim mener den akademiske universitetsutdannelsen er en viktig forberedelse til arbeidslivet.
– Studenter tilegner seg kompetanse som går utover stoffet man lærer. Man lærer seg å tenke kritisk og logisk, og å sammenstille informasjon. Mange undervurderer nok at det å gå på universitetet er en slags forskole til arbeidslivet. Det handler om å bli en kritisk tenkende og kompetent medarbeider.
Som leder er det også viktig for Sørheim å møte studenter i medievitenskap.
– Det er en kjempefin mulighet til å treffe potensielle nye medarbeidere. Vi i NTB har en reell interesse av å snakke om hva vi gjør foran unge studenter, fordi de mest sannsynlig kommer til å havne i mediebransjen en dag.
Hun ser også en annen fordel:
– Mediebransjen er i konstant endring og særlig blant unge har vi i mediene et kjempeproblem med å nå frem. Derfor benytter jeg alltid anledningen til å stille mange spørsmål om studentenes medievaner. Det er veldig verdifull input som jeg tar med tilbake inn i min jobb.
Nettverk og faglig kompetanse
Julia Witek spiller i bandet No.4 og jobber i Gramo, vederlagsbyrået for musikere og plateselskaper i Norge. Hun er en av de tidligere studentene ved Institutt for musikkvitenskap som har blitt hentet inn for å fortelle nåværende studenter om arbeidslivet.
– Begge mine jobber er tilknyttet musikk og musikkbransjen på ulike måter. Utdannelsen fra musikkvitenskap har vært nyttig både med tanke på nettverk og faglig kompetanse, sier Witek.
Hun tror det kan oppleves som motiverende å se hva en tidligere student har fått til.
– Å se at det finnes ulike måter å jobbe med musikk på, kan kanskje berolige en student som bekymrer seg for fremtiden.
Selv har hun gode råd til nåværende studenter og oppfordrer særlig til å bygge nettverk.
– Kanskje får du drømmejobben via en gammel studiekamerat som anbefaler akkurat deg?
– Engasjer dere faglig – utenfor studiene
Veien fra et teoretisk studie til en faglig relevant jobb kan virke mindre tydelig for enkelte HF-studier enn andre. Per Erik Solberg, en annen alumn som har besøkt undervisningen, har både mastergrad og doktorgrad i teoretisk lingvistikk. I dag jobber han som språkteknolog hos Nasjonalbiblioteket.
– Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket ønsker å være synlig for folk som jobber med språk, både i akademia og i næringslivet. Derfor er det nyttig for oss å snakke om hva vi jobber med på UiO. For meg personlig var det også hyggelig å kunne gi litt tilbake til instituttet der jeg fikk doktorgraden min.
Solberg har snakket med HF-studenter to ganger. Selv skulle han ønske han hadde møtt noen fra arbeidslivet mens han var student.
– Det hadde vært nyttig å høre om hvordan folk fikk sine jobber. Hva de gjorde riktig, eller kanskje hva de kunne gjort annerledes i løpet av studiene. Da jeg var ferdig med master og sleit med å få jobb, ble jeg klar over at jeg skulle tenkt på de tingene tidligere.
Han er ikke i tvil om at det er det faglige engasjementet utenfor studiene som har gitt han den jobben han har i dag. Som vitenskapelig assistent fikk han omsette lingvistikken i mer praktisk faglig arbeid.
– Noen av oss har valgt studie etter lidenskap og ikke etter hva vi kan få jobb med. Da er det desto viktigere å ta jobber på siden, for å vise at man kan bruke de faglige evnene man har tilegnet seg til å løse mer praktiske problemstillinger.
Les også:
Flere humanister får relevant jobb og høyere lønn.
Gunn Enli i Khrono:
Vi må finne mekanismene som motvirker frafall
Gunn Enli og Trine Syvertsen i Uniforum: