Mange tidligere IMV-studenter jobber i et bredt spekter av roller i norsk musikkliv, enten det er som utøvende musikere, i skolen eller i ledende kulturinstitusjoner.
– Det er viktig for oss å danne et bedre bilde av karrierevalgene til tidligere studenter i et så uoversiktlig og mangfoldig felt som vårt, sier instituttleder Peter Edwards.
– Vi vil gi noe tilbake til tidligere studenter i form av faglig påfyll og spennende diskusjoner om aktuelle temaer for musikklivet i Norge.
IMV samarbeider med en lang rekke kulturorganisasjoner, inkludert Ultimafestivalen, Den Norske Opera og Ballett, Popsenteret og Nasjonalbiblioteket.
– Vi inviterer inn disse samarbeidspartnere til faglige diskusjoner og for å utrede videre samarbeidsmuligheter. Et alumni-initiativ er dessuten et godt virkemiddel for å utvide og befeste faglige nettverk, og det er også med på å styrke bransjekunnskapen.
Dosent Åshild Watne har ledet an i utviklingen av alumniordningen som ble lansert på fagdagen. Flere tidligere studenter, aktører fra musikklivet og nåværende studenter deltok i debatter om tre utvalgte tema:
- Overgangen fra videregående skole til universitet
- Musikkprodusentens rolle
- Karrierebygging i musikklivet
Stor overgang fra videregående skole til universitet
I panelet om overgangen til universitetet, pekte lærerne som deltok på at gapet mellom grunnskolen og videregående er økende.
– Musikkundervisningen er blitt et «stebarn» i grunnskolen, og forskjellene mellom de elevene som har musikkopplæring på fritiden, og de som ikke har, blir også stor, sa Rullestad.
Kjønnsbalansen i musikkfag i videregående skole og i kulturskolen er diametralt motsatt av hva den er i musikkvitenskap. Det er markant flere jenter enn gutter på musikkfag i videregående skole og i kulturskolen, mens det er omvendt på IMV.
Rullestad mente at en mulig forklaring på dette er at musikkvitenskap er attraktivt som utdanningsløp og karrieremulighet for bandmusikere, som det fortsatt er flest av blant gutter. Flere av jentene som tar musikkfag på skolen velger ikke dette som levevei videre i samme grad, mener han.
Interessant nok øker kvinneandelen blant musikere i den klassiske verden. Et spørsmål som ble stilt på fagdagen var om IMV kan gjøre mer for å utjevne ubalansen mellom kjønnene som synes å være knyttet til interesse for ulike sjangre og i forhold til ulike musikkvitenskapelige fagfelt. Musikkteknologi, eksempelvis, tiltrekker seg et flertall av mannlige søkere. Instituttet jobber aktivt på dette feltet med tiltak for å øke rekruttering blant kvinner.
Musikkprodusentens rolle
Panelet var enige om at det sentrale er å skape et rom hvor det kreative får plass og potensialet i bandet utløses.
Produsent i Propeller Studio Michael Scott Hartung tok opp hvordan produsentrollen har endret seg over tid. Fra å være en som leverer et produkt til å være en som setter sammen innholdet, introduserer musikere, «holder alle i hånden» og kommer i mål til riktig tid og på budsjett. I dag blir produsenten til og med trukket inn i selve låtskrivingsprosessen for artistene.
– Utviklingen er positiv, med både muligheter og utfordringer, sa Hartung.
Også blant studioprodusenter er det ubalanse mellom kjønnene. Hvordan kan den utfordres?
Magnus Wergeland Juell, nylig uteksaminert masterstudent ved IMV, fant i sin masterstudie at det nettopp er egenskaper som ofte assosieres med kvinner, som empati, omsorg og evne til å lytte som gjør en produsent god.
– Derfor er det ekstra paradoksalt at det er så få kvinnelige produsenter. Det kan ha betydning å fokusere på innholdet i rollen, mer enn på det tekniske, som tradisjonelt har appellert mer til gutter, sa Wergeland Juell.
Å bygge en karriere i musikklivet
Panelet åpnet med å spørre om de som IMV-ere hadde en felles faglig identitet. Alle er enige om at den solide faglige bakgrunnen gir en naturlig trygghet i møte med arbeidslivet.
– Man må likevel gjøre en jobb med å selge seg inn. Utdanningen gir en allsidighet på tvers av sjangre, og det er viktig å ikke låse seg til en retning, mente Hovland.
I studietiden bygger man nettverk, som man tar med seg videre i arbeids- og utøverlivet. Witek pekte på at alle medlemmene i hennes band No. 4 har bakgrunn fra enten IMV eller NMH, og at hun merker den faglige tyngden godt.
Panelet mente at utøvende musikere blir generelt gode på samspill, og på improvisasjon. Dette er egenskaper som har overføringsverdi til store deler av arbeidslivet. Det gir tygde å kunne kalle seg musikkviter, og se bredden av det musikkvitere kan.