– Klimaendringene kaster om på våre politiske, samfunnsmessige og økonomiske rammer. I en verden hvor havnivåene stiger, og tørke, avlingssvikt, flom og ekstremvær blir normalen, trenger vi normative kriterier for å løse interessekonfliktene som vil oppstå om bruk av land og naturressurser, mener Mancilla.
Mancilla er førsteamanuensis i praktisk filosofi ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Nå får hun 1,5 millioner euro, i et såkalt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet, til prosjektet Dynamic Territory: A Normative Framework for Territory in the Post-Holocene. Prosjektet skal undersøke hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for forvaltning og fordeling av klodens ressurser.
– Klimakrisen utfordrer oss på mange ulike områder, og med Dynamic Territory viser Alejandra Mancilla hvilken sentral rolle humaniorafagene kan og bør spille når verdenssamfunnet må finne nye måter å vurdere rettigheter og ressurser.
– Det er en udelt glede å kunne gratulere Mancilla med ERC Starting Grant til dette spennende prosjektet, sier dekan Frode Helland.
Behov for et nytt rammeverk
– Det er en stor anerkjennelse. Tildelingen gjør det mulig å etablere et tverrfaglig forskerteam på et tema som er for stort og sammensatt til å håndteres av ett fagfelt alene. Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke synergieffekter som vil oppstå når vi samler forskere på internasjonal rett, geografi, og miljøstudier, sier Mancilla.
Dynamic Territory er en naturlig oppfølger til prosjektet Political Philosophy Looks to Antarctica som startet i 2017, og som avsluttes denne høsten, finansiert av Polarforskningsprogrammet i Norges Forskningsråd. Underveis i det prosjektet ble det åpenbart for Mancilla at de eksisterende normative teoriene om landrettigheter baserer seg på utdaterte antagelser.
– Det antas at faktorer som geografi, klima og demografier er relativt stabile. Dette er åpenbart problematisk i en verden hvor usikkerhet knyttet til disse faktorene blir den nye normalen; en verden der mennesker – enten av nødvendighet eller av vilje – forflytter seg i mye større grad, og hvor samspillet mellom globale økosystemer blir stadig mer tydelig.
Antarktis er et godt eksempel
Antarktis er det mest beskyttede området i verden, med en allianse av 41 land som har undertegnet Antarktistraktatens miljøprotokoll. Samtidig er Antarktis et av de områdene i verden som endrer seg raskest på grunn av klimaendringer som foregår andre steder, utenfor traktatens gyldighet.
For virkelig å beskytte Antarktis må medlemslandene endre sin adferd hjemme. Å bruke grønne energikilder på forskningsstasjonene i Antarktis har ingen virkning.
– Dette misforholdet ser vi gjentatt over hele kloden, og det krever at vi tenker nytt om forvaltning av lover som regulerer land og naturressurser. Tilfellet Antarktis har fått meg til å tenke over hvor dårlig våre lover og reguleringer er egnet til å sikre hva jeg kaller Globale Systemiske Ressurser. Det vil si de ressursene som sikrer kritiske systemer for vann, økologi og klimaregulering, slik at et tap av disse ville sette menneskenes eksistens på jorden i alvorlig fare, sier Mancilla.
Vil påvirke politiske beslutningsprosesser
– Som politisk filosof mener jeg at jeg har en plikt overfor samfunnet til å presentere mine ideer og la dem bli diskutert åpent. Videre mener jeg at man bør søke å påvirke politiske beslutningsprosesser. Ikke ved å sette seg ved forhandlingsbordet, men ved å diskutere sine synspunkter med de som forhandler. På den måten håper jeg, uavhengig av hvilke konklusjoner vi kommer til, at Dynamic Territory vil bidra til å gjøre dette temaet mer synlig både blant eksperter og lekfolk.
Prosjektet ble utformet før Covid-19. Likevel ser Mancilla at pandemien tilfører et ekstra lag som forskerne bør ta hensyn til:
– Det er ikke bare endringer i klima, geografi og demografier som kan overraske oss, det samme kan globale helseutfordringer. Jeg vil hevde at vår Covid-19-verden bekrefter behovet for et revidert rammeverk for territorier.
Om prosjektet
Prosjektet Dynamic Territory skal bidra til å lage kriterier for et nytt rammeverk for territorieforvaltning på globalt nivå, og foreslå en revisjon av tradisjonelle forståelser av territorielle rettigheter og forpliktelser.
Dagens normative teorier om territorium hviler på antagelser om den sen-Holocene perioden, hvor klima, geografi og demografi er stabilt og forutsigbart. Prosjektet skal tenkte teoretisk om territorium i en tid med økende ustabilitet og uforutsigbarhet.
Ved å undersøke tre temaer: Mennesker i flyt; Distribusjon av områder og ressursbruk, og Forvaltning av globale systemiske ressurser, sikter prosjektet mot å formulere de første tverrfaglige normative teoriene om territorium, og å etablere et nytt forskningsfelt som skal undersøke normative spørsmål om territorium i en verden i endring.
Flere saker med Alejandra Mancilla:
- Koronaepidemien styrker statens autoritet
- Filosof vil gjøre «korona-kontanter» permanente (Bistandsaktuelt, juni 2020)
Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!