Nedstengningen av Blindern har hatt store og alvorlige konsekvenser for oss alle, men fakultetets forskning har heldigvis ikke stoppet helt opp. Folk finner kreative løsninger, og 6. mai hadde vi vår aller første heldigitale disputas. Her kommer noen betraktninger og oppdateringer fra forskningsdekanen, nå som hun har fått summet seg etter å ha prøvd kombinasjonen hjemmeskole/hjemmekontor med vekslende hell.
Forskning på hjemmekontor
For en forskningsdekan med «hårete mål» om å se flere lys på kontorene, har definitivt ikke koronasituasjonen vært noen drømmesituasjon. På den annen side er det hyggelig å møte kolleger som lengter tilbake til kontoret – og korridoren. Kanskje dette får oss til å sette enda mer pris på kontoret når vi kommer tilbake?
Nå som ministeren har åpnet opp, jobber mange på spreng med hvordan dette praktisk skal gjennomføres. Her er det bare å følge med. Hittil har vi først og fremst prioritert stipendiater i sluttfasen, og folk som trenger adgang til laber. I disse ukene er det mange som har slitt. Det er alltid fint å ha ambisjoner på forskningsfeltet, og supert hvis man får det til, men det er også viktig at vi alle anerkjenner den spesielle situasjonen vi er i. Mange har nok tenkt at man virkelig skulle realisere superforskeren i seg - «nå som man bare sitter hjemme» – særlig etter at skoler og barnehager åpnet igjen. Men vi vet at hjemmekontoret for mange er noe helt annet – både ergonomisk og distraksjonsmessig.
Særlig i den aller første fasen, da skoler og barnehager var stengt, var jeg bekymret for kjønnsdimensjonen ved denne nedstengningen – noe også denne Nature-artikkelen, The pandemic and the female academic støtter opp om. Selv syntes jeg artikkelen Why you should ignore all that coronavirus-inspired productivity pressure var nyttig i forsøket på å håndtere min egen arbeidshverdag.
Rektor signaliserte for en stund siden at høstsemesteret skulle bli digitalt eller hybrid. Nå kommer det kanskje nye meldinger. Ting er usikre også for mye forskningsaktivitet. Ikke minst er det helt i det blå når vi kan reise utenlands igjen. Det er derfor viktig å planlegge for forskjellige scenarier, og ikke utsette alt til den fullstendige gjenåpningen. Kan man bruke en annen type empiri? Kan man samle data på en annen måte?
UiO har blant annet lagt til rette for å bruke zoom i forskningsøyemed. Kan seminaret eller workshopen gjennomføres digitalt? Vi har nå mange erfaringer fra undervisningen. Det er definitivt ikke det samme, men det er mye bedre enn ingen ting. Og det er viktig at det ikke blir total ketchup-effekt når ting åpner opp fullstendig.
Stipendiater og midlertidige forskere
Stipendiater og andre midlertidige forskere er en spesielt sårbar gruppe i denne situasjonen. De har bare tiden og veien for å gjennomføre prosjektene sine, og skal videre ut i en karriere innenfor eller utenfor de akademiske murene. Universitetet har laget en policy for forlengelse av stipendiater som har blitt forsinket på grunn av korona, men for forskere og postdoktorer arbeides det fortsatt med saken.
Uansett er det kun stipendiater i sluttfasen som bør søke om forlengelse nå. Ingen vet hvor lenge dette vil vare, og hva slags komplikasjoner som vil oppstå. For å slippe å behandle saker mange ganger vil vi at folk søker så sent som mulig, men selvsagt såpass tidlig at det er mulig å behandle det før sluttdato – instituttene er informert om relevante frister.
Og apropos sluttfasen: Alle disputaser er inntil videre digitale. Andre deler av universitetet har testet ut dette med hell. På HF hadde vi vår første heldigitale disputas 6. mai. En fordel ved disse disputasene er at publikumsantallet har økt vesentlig.
Mye av arbeidet har hittil dreid seg om stipendiater og forskere i sluttfasen av sine prosjekter, men vi er fullstendig klar over at det er mange utfordringer også i tidligere faser. Gitt usikkerheten fremover er det viktig at man også her gjør det man kan for å finne en god plan B i tide. Kandidater og veiledere må sammen ta ansvar for å gjøre mulige endringer i prosjekt- og tidsplan for å møte utfordringene. Eventuelle fremtidige søknader om forlengelse må vise til hva som er gjort for å tilpasse prosjektet til situasjonen.
Søknader og prosjekter
Våren er søknadssesong de luxe. Mens det såkalte fellesløftet til Forskningsrådet ble utsatt til 2021 går den ordinære runden som vanlig – skjønt med to ukers utsatt frist – 20. mai. I denne digitale tiden har Forskningsrådet flere webinarer om selve søknadsprosessen som kan være nyttige.
Jeg har stor forståelse for at det muligens blir noen færre søknader i år, men da er det desto viktigere at dere som er i gang står løpet ut. Tvi tvi til alle som sitter med innspurten akkurat nå – både på vitenskapelig og administrativ side!
Prosessen for nye Sentre for fremragende forskning går mer eller mindre som normalt både i Forskningsrådet og på UiO, og Forskningsrådet har endelig publisert utlysningen. På HF har vi syv søknadsinitiativ.
Forskningsrådet har også akkurat publisert sin utlysning av hele 1,6 milliarder til såkalte samarbeidsprosjekter med frist 2. september. En stor andel av budsjettet er dessverre utenfor vår rekkevidde, men vi er spente på å høre fra instituttene om de har miljøer som kan og vil søke.
EU fortsetter foreløpig sitt løp mer eller mindre som vanlig, men i år dropper de intervjuer i runde to av ERC Starting Grant. Alejandra Mancilla er videre til runde to i årets prosess, og jeg benytter anledningen til å gratulere. Her er det hard konkurranse og vi krysser fingrene. Flott bare å ha kommet hit! Fakultetet fortsetter også sin satsing på Marie Sklodovska Curie Actions – Individual Fellowships. HFs nå digitale masterclass går av stabelen 13. mai og vi har 32 påmeldte.
Mange har spørsmål om hva som skjer med pågående prosjekter nå som aktiviteter blir utsatt. Der er det viktig å dokumentere og være i god kontakt med finansiørene gjennom forskningsrådgivere.
Kreative løsninger og sosial omsorg
Avslutningsvis vil jeg gjerne få lov til å takke alle som har stått på i denne underlige tiden. Jeg har blitt mektig imponert over engasjement og kreative løsninger. Man kan knapt skru på radioen uten at en filosof eller medieviter er på lufta. Noen har kastet seg rundt og sydd sammen søknader til hasteutlysninger i forbindelse med covid-19 – og det med stor suksess: Øyvind Ihlen har fått støtte til prosjekt om koronakommunikasjon. Andre arrangerer godt besøkte digitale seminarer med personer man ellers hadde strevd med å få samlet i samme rom.
Alle våre midtveisevalueringer er nå heldigitale. Situasjonen har også bidratt til å sette fart på en mer generøs delingskultur: Biblioteket startet sin viktige Take away-service, men før det hadde forskjellige faglige fellesskap funnet alternative måter å dele forskningslitteratur på.
Midt oppi det hele er det viktig å passe på den sosiale dimensjonen. Det er ensomt nok å være forsker til vanlig, men nå har vi ikke en gang møttes i korridoren eller over printeren. En stor takk til alle som har arrangert faglige zoom-lunsjer og liknende.
Selv om ikke alle kan gjøre som ILN og ha fem minutters dansesesjoner for stipendiater, er det viktig at vi alle har denne dimensjonen i mente i vår kommunikasjon med andre. Det koster ikke allverden å spørre hvordan det går når man kommuniserer med en kollega, mens vi venter på å møtes i korridoren eller kantinen igjen.