Gjør man et bildesøk på Google på ordet «forsker» tar det ikke lang tid før det dukker opp damer og menn i hvite frakker med reagensrør eller store maskiner. Dette bildet passer ikke spesielt godt på HFs forskningsvirksomhet, selv om vi faktisk også har flere laber.
Når temaet for arrangementene 16. - 27. september attpåtil er «hjernen» skulle man kanskje tro det ble enda vanskeligere for humanistiske forskere å komme med. Men årets Forskningsdager og våre forskere viser at denne antagelsen er aldeles feil. Dette er svært betryggende for en humanistisk forskningsdekan, i en tid der HF blir utfordret til å delta på andre tematiske arenaer enn dem vi er vant med.
Fra antikke drømmer til flerspråklighet
Fakultetet stiller med fire egne arrangementer, og flere forskere deltar på andres arrangementer. For eksempel stiller professor i musikkvitenskap Alexander Refsum Jensenius på Forskernatt 18. september. Thor Holt ved Senter for Ibsenstudier var med på UiO:Livsvitenskaps digitale møte om Ibsens legeetikk på Nationaltheateret 15. september.
Tematisk strekker HFs arrangementer seg fra hjernen og drømmer i antikken og i moderne romaner, til hjernens behov for hvile. Her bidrar både antikkforskere, litteraturforskere og kulturvitere. Vårt Senter for fremragende forskning, Multiling, stiller med et helt lag av forskere på et arrangement om flerspråklighet.
- 16. september: Hjernen og bøkene: Gunnhild Øyehaugs Draumeskrivar
- 18. september: Når kroppen hviler, er hjernen våken: Drømmer i antikken
- 19. september: Den flerspråklige hjernen gjennom livet
- 22. september: Tankestrømmens tidsalder
Til inspirasjon
Jeg vil gjerne takke alle som bidrar fra HF. Dette er en viktig arena å vise seg frem på, slik at man kanskje mindre automatisk assosierer forskere med hvite frakker. Den brede deltakelsen viser at vi har mye å tilby når vi selv definerer våre bidrag. Og jeg er sikker på at vi kunne ha hatt mange flere med her.
Dette inngir håp om at vi også kan kjempe om forskningsmidler og definere forskningsprogrammer innenfor såkalte tematiske områder. Forskningsrådet har vedtatt en opptrappingsplan for bevilgninger til humanistisk forskning. Opptrappingen skal ikke først og fremst skje på de åpne grunnforskningsarenaene, men på tematiske felt knyttet til samfunnsutfordringer.
Et av innslagene på programmet til Forskningsdagene heter «Bestill en forsker». I år er det dessverre ingen humanistiske forskere som kan bestilles, men i fjor hadde vi to filosofer på listen. Den ene knyttet blant annet viktige kontakter som førte til et videre samarbeid. Det illustrerer et annet viktig poeng: at formidling ikke nødvendigvis er en enveis prosess der en forsker kommer og formidler sitt ferdige budskap, men at formidlingsaktivitet også har en effekt på forskningen.