Fakultetet har satt seg som mål å utvikle forskerutdanningstilbudet og følge opp PhD-kandidatene bedre. For å sikre et godt grunnlag for dette arbeidet tok vi initiativ til å evaluere forskerutdanningen ved fakultetet. I 2020 ble materiale og egenevalueringer samlet inn, og i mars leverte et eksternt evalueringspanel den endelige rapporten.
«The overall quality of the PhD Program in the Faculty is unquestionably good» slår panelets evalueringsrapport fast. Det er svært gledelig at rapporten anerkjenner kvalitetssikringsarbeidet som foregår på fakultetet. Den kommer også med forslag til hvordan fakultetet kan jobbe systematisk for å følge opp kandidatene og sikre at kvaliteten i programmet blir enda bedre.
Medlemmer i panelet:
Professor Taran Mari Thune, TIK Senter for innovasjon, teknologi og kultur, Universitetet i Oslo (leder)
Professor/Head of Department Regina Grafe, Department of History and Civilization, European University Institute, Florence
Professor Leon Horsten, Department of Philosophy, University of Konstanz
Dekan for humaniora Julie Sommerlund, Institut for Kommunikation og Humanistisk Videnskab, Roskilde universitet
I rapporten peker panelet på at mange av endringene i rammevilkår som fakultetets PhD-program opplever er erfaringer vi deler med mange europeiske universiteter. Stadig flere doktorgradskandidater må finne seg jobb utenfor akademia etter endt grad. PhD-programmet tar opp stadig flere internasjonale kandidater, og flere internasjonale kandidater søker opptak enn før.
Panelet peker også på at det ligger føringer i finansieringssystemene for forskning som styrer mot mer tverrfaglighet og tematiske forskningsprosjekter.
Les rapporten Evaluation of PhD program at the Faculty of Humanities, University of Oslo
Panelets anbefalinger
Med utgangspunkt i de felles europeiske erfaringene viser rapporten til hvordan fakultetet har søkt å imøtekomme disse endringene, før den foreslår noen grep vi kan ta for lykkes enda bedre.
Fakultetet har i dag ett PhD-program, men mange av oppgavene er delegert til instituttene. Panelet mener denne strukturen bør beholdes, men at programmet trenger en sterkere koordinering for å sikre et jevnere tilbud til alle kandidater.
Blant forslagene er bedre koordinering av kurstilbudet og muligheter for revisjon av felleskursene. Veiledningen er kanskje den viktigste delen av PhD-programmet, og rapporten foreslår tiltak for å styrke det kollegiale fellesskapet rundt veiledning. Panelet mener også vi bør tenke mer systematisk gjennom vår bruk av gjennomføringsstipendet.
Rapporten foreslår også at fakultetet jobber mer systematisk med å samle inn og analysere data for programmets output; hvor våre kandidater havner etter doktorgraden, samt hvorvidt og hvor de publiserer tekster basert på avhandlingsarbeidet. Denne informasjonen vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet i PhD-utvalget og PhD-ledernettverket.
Mange har bidratt
Evalueringsrapporten er ikke bare et resultat av eksternpanelets innsats. Store deler av fakultetet bidro inn i evalueringsprosessen. Instituttene har levert egenevalueringer, stipendiater og eksterne deltakere i komiteene har svart på spørreundersøkelser, og mange møtte panelet på Zoom. Panelet har fortalt om gode samtaler med både stipendiater og administrativt- og vitenskapelige ansatte.
Som prodekan vil jeg gjerne takke alle som har gjort en innsats for at evalueringen ble så velinformert og treffende som jeg opplever at den ble. Jeg håper også at disse innledende øvelsene ble opplevd som meningsfylte anledninger til refleksjon. Vi sitter nå på mye interessant materiale som kan brukes i arbeidet med å følge opp rapportens anbefalinger.
Veien videre
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke og gratulere alle som bidrar inn i fakultetets PhD-program, med at vårt program holder mål. Det er en stor innsats som legges ned på alle nivåer, men vi kan ikke hvile på våre laurbær.
Evalueringsrapporten er i løpet av mars og april presentert for fakultetsstyret, nettverk og utvalg. Det er PhD-utvalget som vil ta stilling til hvilke av anbefalingene vi bør prioritere å følge opp og hvordan.
Fakultetet strukturerer det videre arbeidet rundt en oppfølgingsplan som spesifiserer hvilke tiltak som blir gjennomført de neste to årene. Oppfølgingsplanen blir behandlet av fakultetsstyret i løpet av høsten.
Eventuelle tiltak kommer til å drøftes med de relevante faglige og administrative nettverkene på fakultetet.
Som nevnt fremhever panelet at Universitetet i Oslo har «a unique opportunity to develop a leading PhD program in the Humanities». Nå er det opptil oss å gripe muligheten.