Mener universitetene må være med å definere oppgavene samfunnet skal løse

I podkasten Undervisningsplikten rister Jonas Gahr Støre av seg elitestempelet og diskuterer hvilken rolle HF-fagene har i framtidas utdanningspolitikk. 

Gunn Enli og Jonas Gahr Støre.

Gunn Enli har besøk av Jonas Gahr Støre i podkasten Undervisningsplikten

Foto: UiO.

– Hverken Erna Solberg eller jeg kunne blitt lærere, for vi har ikke mastergrad.  

Jonas Gahr Støre sitter på kontoret til HFs studiedekan Gunn Enli og tilbakeviser påstanden om at han kan blir Norges høyest utdannede statsminister. 

– Det var nok Gro Harlem Brundtland, sier han. 

Fremmed undervisningskultur 

Støres fire år ved Sciences Po trekkes ofte frem som et bevis på at arbeiderpartilederen tilhører landets elite, men selv mener han det mest er et retorisk grep fra politiske motstandere. 

Fransken har han riktignok kunnet bruke på jobb som utenriksminister, og han lærte verdifulle analytiske ferdigheter.  

– Jeg tror en del av tenkningen – det å sortere hva som er viktig og ikke, det har jeg med meg. Men det er et kapittel i livet som er langt bak i tid, og så har jeg bygget mye på det.  

Gahr Støre anbefaler unge å ta deler av utdanningen i utlandet. Han tror det at han fikk se landet sitt utenfra gjorde at han ble sosialdemokrat. 

– Mye av det jeg hadde tatt for gitt i hvordan et samfunn fungerer, så jeg at ikke var slik jeg trodde. Da ble jeg nysgjerrig på hvorfor det var slik, og politikk mer reelt. 

Jonas Gahr Støre
– Vi må få politikk, akademia og næringsliv til å spille godt nok sammen – for vi bruker ikke verktøykassa godt nok nå, sier Jonas Gahr Støre i Undervisningsplikten. Foto: UiO.

Utdanning som er relevant i samfunnet 

Da han studerte var han kritisk til Sciences Po, fordi han ikke så den umiddelbare arbeidslivsrelevansen ved studiet.   

– Men heldigvis hentet de inn mange forelesere fra det operative samfunnet inn i universitetet. Det forstår jeg ikke hvorfor man ikke gjør mer av, å teste det akademiske studiearbeidet opp mot levd erfaring. 

På HF gjøres nettopp dette, men at HFs breddeutdanninger ikke automatisk gir en jobb, peker på et kompromiss, mener Støre. 

– Det er ikke en profesjonsutdannelse – det har ikke jeg heller. Selv om sosialøkonomi og historie var bærebjelkene i utdanningene har jeg ikke «blitt» det.  

– Men det er viktig å se på hva unge mennesker bruker utdannelsen til, understreker han.  

HumSam-fagene viktige for å løse samfunnets store oppgaver 

Støre har mange ambisjoner for utdanningsfeltet. 

– Vi kommer til å mangle mange med en god yrkesfaglig utdanning, samtidig som vi trenger akademikerne. Det er en spenning mellom de to som jeg tror det er viktig for politikken fremover å bryte ned. 

Han ønsker å se universitetene sterkere på banen i flere politikkområder. 

– Vi må få politikk, akademia og næringsliv til å spille godt nok sammen – for vi bruker ikke verktøykassa godt nok nå. Vi skal halvere klimautslippene og digitalisere, det løser seg ikke selv.  

Han mener universitetene skal bidra med løsninger, men også med å definere oppgavene.  

– Vi vet at vi er nødt til å løse utfordringer på tvers av fag. Her må vi kunne se til universitetene, for at dere kan vise oss gode måter å gjøre det på. For hvis vi ikke klarer å være mer tverrfaglige, tror jeg vi kommer til å stå dårligere rustet i møte med klima og omlegging av økonomien.  

Hør Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Gunn Enli snakke om hva Støres utdanning betyr for han i dag og hva som blir viktig i utdanningspolitikken fremover: 


Om Undervisningsplikten

Undervisningsplikten er en podkast med studiedekan Gunn Enli ved Det humanistiske fakultet. Gjester fra akademia og omegn deler refleksjoner om undervisning og læring i en digital hverdag. For alle som er opptatt av høyere utdanning i Norge. 

Følg Undervisningsplikten på Facebook.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify


Se også: Alle podkaster fra Det humanistiske fakultet

Av Mari Lilleslåtten
Publisert 12. mai 2021 08:20 - Sist endret 12. mai 2021 10:56