Tre HF-institutter får midler til prosjekter om studentmedvirkning og arbeidslivsrelevans

Nå skal det designes innovative læringstilbud i argumentasjon, medier og bærekraft. – Dette er en viktig milepæl for ekstern finansiering til utvikling av utdanningene våre, sier studiedekan Gunn Enli.

Bilde av to kvinner og en mann som ser på en laptop ved et bord.

Samspill mellom undervisere og studenter er et nøkkelord for de nye prosjektene.

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Midlene tildeles av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU). Hver tildeling er på om lag fem millioner kroner.

Disse tre miljøene har fått støtte:

  • Argumentasjon i praksis: Et samarbeid mellom filosofi ved UiO, UiB og NTNU
  • Bærekraftlaboratoriet: Et samarbeid mellom historie ved HF og Psykologisk Institutt
  • Sammen om læring: Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO

– Dette er en viktig milepæl for ekstern finansiering til utvikling av utdanningene våre, sier Gunn Enli, studiedekan ved Det humanistiske fakultet.

Argumentasjon i praksis

Argumentasjon i praksis (ARG) skal utvikle et studentaktivt læringsdesign for examen philosophicum (exphil), og det er et samarbeid mellom UiO, UiB og NTNU.

– Den første oppgaven vår blir å utvikle læringsressurser som fremmer god argumentasjon. Vi vil at studentene skal få praktisk øving i akademisk metode og arbeide med samfunnsaktuelle problemstillinger, forteller prosjektleder Pål Fjeldvig Antonsen, førstelektor ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk.

Antonsen påpeker at å kunne argumentere godt er en forutsetning for konstruktiv meningsutveksling, i alt fra daglige moralske valg til politiske beslutninger, fra vitenskapelige undersøkelser til juridiske overveielser.

Et forsvar mot falske nyheter

Ferdigheter i argumentasjon er også et forsvar mot villedende retorikk, pseudovitenskap og falske nyheter, tror Antonsen, som mener at å lære å argumentere godt krever en egen pedagogisk tilnærming.

Exphil er det største fellesemnet ved UiO. Dermed har de alle fleste studenter og ansatte utbytte av at exphil-tilbudet er godt.

– Godt samarbeid om Exphil er avgjørende, fordi kurset har en sentral rolle i UiOs utdanning. En slik tildeling gir oss anledning til å utvikle læringsressurser vi trenger for å gi studenter på tvers av fagområdene et bedre utdanningstilbud, sier Antonsen.

Bærekraftlaboratoriet

Bærekraftlaboratoriet er et samarbeid mellom Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Psykologisk institutt (PSI) og FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv UN Global Compact Norge (UNGC).

De skal utforske nye, anvendte og vitenskapsbaserte løsninger på klimaendringene og andre bærekraftsmål, og på denne måten skal de bidra til å dekke universitetets og arbeidslivets behov for å jobbe mot å nå bærekraftmålene.

– Denne tildelingen er litt av et kinderegg og innebærer et stort løft for alle involverte, sier Sunniva Engh, førsteamanuensis i historie, som vil dele prosjektlederrollen med Ylva Østby, førsteamanuensis i kognitiv- og nevropsykologi ved PSI.

– Her får vi en veldig god mulighet til å styrke arbeidsrelevansen i utdanningene våre, og vi kan gi studentene verdifull, praksisnær arbeidserfaring. Samtidig gir det underviserne gode muligheter til å samarbeide på tvers om innovative undervisningsdesign og læringsarenaer og styrke kunnskapsutvekslingen mellom akademia og arbeidslivet.

Bærekraftkonferanse hver høst 

Studenter fra historie og psykologi vil jobbe tverrfaglig sammen om avgrensede problemstillinger hos UNGCs samarbeidsbedrifter, i et strukturert læringsdesign som forbereder og støtter dem underveis.

Hver høst vil resultatene presenteres i Bærekraftkonferansen, hvor både studenter, arbeidsliv, forskere og alumni deltar og bidrar.

– Gjennom prosjektet vil vi sikre at arbeidslivsrelevans integreres i hele studieløpet. Vi starter det forberedende arbeidet rett over jul, med mål om å være klare med et emnetilbud til studiestart høsten 2022, forteller Engh.

SAMMEN

– Dette er et spennende prosjekt for utvikling av læringsmiljøet som vil gavne studenter også utenfor vårt institutt, sier instituttleder ved Institutt for medier og kommunikasjon, Eiri Elvestad.

Prosjektet «Sammen om læring – Systematisk programdesign for studentmedvirkning (SAMMEN)» ledes av førstelektor Kjetil Rødje ved Institutt for medier og kommunikasjon.

– Dette er gode nyheter for masterstudentene våre, sier han.

I SAMMEN skal studentene engasjeres gjennom samhandling med forskere, eksterne samarbeidspartnere, undervisere og medstudenter.

– Tildelingen gir oss muligheter til å prøve innovative læringsaktiviteter og vurderingsformer, og involvere studenter i å videreutvikle og forbedre undervisningstilbudet i masterprogrammene.

Ringvirkninger også utenfor fagmiljøet

– Vi er svært glade for at tildelingen gir oss muligheter for å dokumentere, evaluere og formidle de erfaringene vi gjør oss gjennom prosjektperioden. Det er viktig at resultater og erfaringsbasert pedagogisk kunnskap deles og kan skape ringvirkninger utover vårt eget fagmiljø, sier Rødje.

SAMMEN skal utvikle et utdanningstilbud som studentene opplever som meningsfullt, og hvor de utvikler kunnskap, ferdigheter og arbeidsformer med høy overføringsverdi til andre deler av samfunnet.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 15. des. 2021 13:44 - Sist endret 15. des. 2021 18:39