Bygger bro mellom humaniora og de empiriske vitenskapene

Senter for filosofi og vitenskap har som mål å synliggjøre filosofi som en verdifull samarbeidspartner for andre vitenskaper, og å bruke ideer og empiri fra andre fagområder for å utvikle filosofifaget.

Foto av en hånd som holder en glasskule og speiler et tre

Senter for filosofi og vitenskap har bygget opp et unikt studietilbud og et sterkt og fremtidsrettet forskernettverk. Illustrasjonsfoto: Unsplash/Yeshi Kangrang.

– Vi kan berike hverandre, på tvers av det klassiske skillet mellom disse to kulturene, og vår satsing ønsker å være en spydspiss, et verksted hvor en ny og dypere tverrfaglighet kan ta form. Viktige ledd i dette er nettverksarbeid i og utenfor UiO og etableringen av et studietilbud som nettopp både rommer og fremmer slik tenkning, sier Gry Oftedal. Hun leder Senter for filosofi og vitenskap – eller Center for Philosophy and the Sciences (CPS), som er et av fem faglig prioriterte områder ved fakultetet fram til 2023.

Portrett av Gry Oftedal
– Vi har virkelig etablert oss som et gravitasjonssentrum i grenselandet mellom filosofi og en rekke andre felt, og ser at det vi så gjerne ville få til både fenger og fungerer, sier senterleder Gry Oftedal. Foto: CPS.

Tre ERC-innvilgelser siden oppstarten

– Vi har hatt mange og ikke minst ulike former for suksess. Forskere under vårt senters paraply har siden oppstarten fått tre innvilgelser fra Det europeiske forskningsrådet, som jo er ganske heftig og som på en tydelig måte viser hvilken kraft som ligger i miljøet.

Forskere knyttet til senteret er også i gang med en rekke andre prosjekter, blant annet flere konvergensprosjekter finansiert av UiO:Livsvitenskap.

– Så må jeg trekke fram studietilbudet vårt på bachelor- og masternivå. Det favner mer enn 140 studenter per år og har tiltrukket seg en god del studenter fra andre institutter og fakulteter. 

Fint å bli et fysisk fellesskap igjen

– Alle HF-ansatte fikk COVID-19-pandemien i fanget, og vi måtte forsøke etter beste evne å løse utfordringene som oppsto med hjelp av tekniske løsninger. I løpet av to år har hverdagen blitt svært forandret, antakelig på varig basis.

Takket være den entusiasmen og stå på-viljen som var og er i miljøet, har CPS klart å komme rimelig i rute med hovedaktivitetene: forskningen og undervisningen har i praksis ikke blitt så skadelidende som man kunne ha trodd.

– Det har likevel vært vanskeligere å bygge et integrert felleskap blant forskere knyttet til senteret, og nå er det er fint å ha blitt et fysisk fellesskap igjen, som blant annet kan invitere gjester inn for gjensidig inspirasjon og påfyll.

Økt internasjonal synlighet

Fortsatt er det nesten halvannet år igjen av satsingen.

– Det er ganske lang tid i vår bransje. Her blir det fortsatt ganske mye «business as usual» før vi kan begynne å runde av. Det blir likevel et taktskifte når det gjelder synliggjøring, etter to år hvor vi har vært mindre synlige utad enn vi gjerne ville, sier Oftedal.

Hun vil bruke tid framover på å synliggjøre satsingen internasjonalt, først og fremst ved å gjennomføre et gjesteforskerprogram der flere utenlandske forskere vil besøke senteret i månedene framover.

– I tillegg må vi jo konsolidere det vi har fått til, både forskernettverk og studiesatsingen vår, slik at dette kan leve videre også når selve satsingen er faset ut. Jeg føler meg trygg på at vi skal klare å avslutte med både stil og tyngde, i tråd med intensjonen bak disse fem satsingene.

Varige faglige koblinger mellom humaniora og empiriske vitenskaper

Senter for filosofi og vitenskap kommer til å etterlate seg et unikt studietilbud og et sterkt og fremtidsrettet forskernettverk, som Oftedal tror kan få til mye spennende også framover.

– Forskningsmessig håper jeg arven etter senteret vil være at flere har sett verdien av forskningen som skjer i overlappet mellom filosofi og de andre vitenskapene, på en måte som kan inspirere til mange nye forskningsprosjekter i fremtiden, sier Oftedal.

– Skal jeg driste meg til å formulere en mer «hårete arv» så må det være at vi gjennom våre aktiviteter og små og store suksesser har bidratt til å bygge en bro ikke bare for filosofi, men humaniora som sådan til en rekke empiriske vitenskaper, en bro som er solid nok til at det framover vil kunne gå mye trafikk begge veier.

Av Arve Fløystad-Thorsen
Publisert 23. juni 2022 13:57 - Sist endret 23. juni 2022 13:57