Koblingen mellom teori og praksis styrker utdanningen

HEI er en av fakultetets fem faglig prioriterte satsinger. Satsingen på kulturarv med den inviterende forkortelsen omfatter forskere og studenter innenfor arkeologi, konservering, museologi og kulturarvstudier, og har en klar innretting mot økt arbeidslivsrelevans.

– Men det er en toveisambisjon. Vi jobber for at de samme møteplassene og synergiene som tjener studentene også hever kvaliteten på forskingen: det er bra for alle å møtes på en forpliktende måte, sier Unn Pedersen.

– Virkemidler i denne satsningen, og som kanskje skiller oss fra de andre, er praksisplasser, ulike større og mindre praksiselementer, og økt fokus på møter med representanter for arbeidslivet i undervisningen i de respektive fagene, innenfor rammen av egne studieprogrammer på både bachelor- og masternivå.  

Kulturarvsdag og studentkonferanse

Hvilke er de største suksessene så langt?

– Vi er særlig stolte over HEIs kulturarvsdag, som 21. oktober i år vil arrangeres for fjerde gang i Georg Sverdrups hus. Her får studenter, stipendiater og postdoktorer vist fram sin kompetanse til et større publikum, gjennom rundt 20 stands og inspirasjonsforedrag.

Kulturarvsdagen bringer studenter, forskere og arbeidsliv sammen på mange ulike nivå. Her skjer det nettverksarbeid og matchmaking i praksis, med både avtaler om sommerjobber, tips om finansieringskilder og prosjekter for masteroppgaver og mer varige kontakter.

– I tillegg må vi nevne HEIs internasjonale studentkonferanse, som arrangeres for tredje gang i år og som samler 50-60 studenter fra ulike HF-institutter, primært Institutt for kulturstudier og orientalske språk og Institutt for arkeologi, konservering og historie. Til nå har vi hatt utenlandske deltagere på Zoom, fra universitetene i Aarhus, Gøteborg og Newcastle, men i år ser vi frem til at de kan reise til Oslo, sier Pedersen.

Flere nye forskningsprosjekter med finansiering fra Forskningsrådet og UiO:Norden er også kommet ut av satsingen.

– Det nye prosjektet The Future Past er første SPARK-pilot på humaniorafeltet, innenfor samfunnsinnovasjon. Så vi synes vi har en god del å være stolte av, både på studie- og forskningsfeltet. 

Krevende, men gjennomførbart under korona

– Utfordringene med COVID-19 har naturligvis vært store og mange, for oss som for alle andre. Og man blir jo ekstra rammet når det man skal jobbe med nettopp er å nye lage møteplasser og kontaktpunkter mellom folk og miljøer, sier Pedersen.

Hun forteller at de mer uformelle arenaene har vært særlig skadelidende, foruten at det naturligvis har vært svært vanskelig å få på plass de praksisplassene og –elementene som de hadde hatt behov for og ønsket seg.

Seks arbeidsgrupper som skulle jobbe med å øke integreringen av studenter og arbeidsliv i forskingen fikk en stri tørn med å klare dette på Zoom.

– Vi må samtidig si at det meste av kjerneaktivitetene våre har vært mulig gjennomføre likevel. Nye forskningsprosjekter har blitt skapt også i denne perioden, og undervisningen har latt seg gjennomføre på Zoom hos oss som hos andre.

– Selv digital praksis viste seg å gi studentene nyttige erfaringer og anerkjennelse i fagmiljøene. Vi har landet på begge beina etter koronaen, slår Pedersen fast.

Studieprogrammene og praksiselementene skal leve videre

Hva er planen for siste periode av satsingen, nå som det er under to år igjen?

– Først er det å holde fram som vi stevner: vi skal ha en ny Kulturarvsdag og en ny studentkonferanse i år og neste år. Så gjelder det å konsolidere studieprogrammene våre, slik at de kan leve videre også etter oss, herunder også utplasseringene og de ulike praksiselementene vi har utviklet.

– Utover dette skal vi nok også ha et skikkelig avslutningsarrangement, men det har vi ikke planlagt ennå. Vi har for mye vi er ivrige på å gjøre før vi er klare for å tenke på en avslutning.

Vesentlig å tenke arbeidslivsrelevans

Hva ønsker dere skal være arven etter HEI?

– Her vi vil gjerne svare tre ting: for det første et nettverk som kan være mange andre til del også i fremtiden. For det andre en mentalitetsendring, og gjennom dette en ny praksis, innenfor en del HF-fag på området arbeidslivsrelevans. Den går ikke på bekostning av noe annet, er bare til beste og integrasjonen som vår satsing har vært bygget på gjør også forskningen bedre.

– Det er godt for oss alle med gode kontakter der ute hvor kompetansen vi bygger opp faktisk blir brukt. Det finnes ingen reell motsetning mellom kvalitet og arbeidslivsrelevans, og vi ser at det er nettopp gjennom arbeidslivsrelevante elementer at studentenes teoretiske forståelse styrkes, når teori og praksis forenes på en gjennomtenkt måte. Satsningen har også utviklet et større fokus på kulturarv i fagmiljøene, som naturlig nok smitter over på studentene, framtidens forskere og kollegaer i arbeidslivet.

– For det tredje en erkjennelse som det er hyggelig og lett å formidle videre, nemlig at man kan få til veldig mye med kombinasjonen av små midler, stor entusiasme og godt samarbeid med eksterne aktører. Det er i grunn akkurat det vi føler vi har gjort.