– Målet er å være et globalt sentrum for miljøhumaniora

Satsingen har som mål å styrke klimaforskningen gjennom å samle alle de humanistiske miljøene som allerede holder på med relevante ting på fakultetet, og knytte bånd mellom disse og miljøer ved andre fakulteter og andre institusjoner.

Oslo School of Environmental Humanities (OSEH) – på norsk Oslo miljøhumaniora – er et av fem faglig prioriterte områder ved fakultetet fram til 2023.

– Det dreier seg om å synliggjøre de humanistiske bidragene bedre, slik at de verdsettes og inkluderes der det er mulig, forteller leder og førsteamanuensis Ursula Münster.

Trenger et studietilbud i miljøhumaniora

– Vi har mål om å sørge for at miljøhumaniora kan bli et eget gravitasjonsfelt, og ikke – som mange tror – et støttehjul på en sykkel som egentlig er noen andres. For humaniora KAN bidra, og det bidraget er veldig viktig, understreker hun.

Det må utvikles en studiekomponent i miljøhumaniora slik at den forskningsbaserte kunnskapen kan spres til alle som trenger den. OSEH er mobilisering av kunnskap, av nettverk og av det som gjerne kan kalles «endringsagenter» på klima- og miljøområdet.

– Vi har opprettet et eget Honours Certificate, med stedsbaserte læringsprosesser for studentene. Vi har fått på plass et bredt og operativt nettverk av interesserte forskere, som samarbeider veldig godt på tvers av fag- og fakultetsgrenser.

Forskere fra mange fag jobber sammen

Et viktig ledd i dette har vært utviklingen av «collaboratories»: seminarer og workshops hvor forskere har møttes med hvert sitt faglige perspektiv og analysert og diskutert relevante problemstillinger.

– Det har vært vellykket og morsomt. Noen av UiOs mest anerkjente og profilerte forskere jobber sammen med hvert sitt utgangspunkt, men i samme retning. Det er gjevt for studentene å bli undervist av lokale stjerner som Thomas Hylland Eriksen og Dag Hessen, så vel som internasjonale størrelser på dette feltet som Michelle Bastian og Thom van Dooren, forteller Münster.

Zoomlunjsen ble et terapeutisk forum

– For en satsing som har møteplasser på tvers av faggrenser som sin kjerne har koronatiden naturligvis vært en stor prøvelse, sier Münster.

Å ikke kunne reise eller ta reisende imot har vært fryktelig frustrerende.

– Samtidig er jeg stolt over hvordan det fellesskapet vi hadde rukket å utvikle klarte seg gjennom denne perioden. Viljen til å gå videre viste seg å være så sterk at den trosset alt: vi har til og med klart å holde på vårt ukentlige lunsjtreff, på Zoom! Akkurat der tror jeg ikke så mange slår oss, det sier litt om driven og trykket i dette, at man bestemte seg for å trosse alle hindringer og få ting til likevel, sier Münster.

– Nye prosjekter har blitt til i perioden, og vi har klart å holde på entusiasmen hos studentene. Faktisk tror jeg zoomlunsjen vår lyktes med å være et lags terapeutisk forum, hvor det også var lov til å snakke om hvor vanskelig man syntes alt var og inspirere hverandre til å stå på videre.

Vil med i et framtidig bærekraftsenter på UiO

– Vi har konkrete planer for den siste perioden av satsingen. For det første gjelder det å konsolidere det vi har fått til og gjøre det solid nok til å overleve oss som har startet det.

– Det blir viktig å posisjonere oss i forhold til relevante initiativer som er på tegnebrettet, slik som det planlagte bærekraftsenteret som UiOs ledelse tenker å satse på. Vi føler vi at vi hører hjemme helt i kjernen av det, sier Münster.

– Derfor skal vi være flinke til å synliggjøre initiativet disse siste månedene. Vi slår virkelig på stortromma nå i sommer, når vi arrangerer historiens første festival for miljøhumaniora i 7.-10. juni. Det blir masse aktiviteter og stor fest på UiO og på Kulturhuset. Alle er invitert til å se hva vi holder på med og hva vi kan bidra med framover.

– Målet med OSEH er intet mindre enn å gjøre UiO til et globalt sentrum for miljøhumaniora. Et gravitasjonssentrum som tiltrekker seg forskere og interesserte studenter fra hele verden, og som er en viktig premissleverandør for hva miljøhumaniora er og kan bli internasjonalt.

– Disse første årene har gitt oss troen på at vi kan få det til. Vi har gode kort på hånda, nå gjelder det bare å spille dem riktig. Og det skal vi gjøre.