Øystein Linnebo får Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning

– Det er virkelig en anerkjennelse å tre inn i rekken av tidligere prisvinnere, som inkluderer mange imponerende forskere, sier Linnebo.

Portrett av Øystein Linnebo

Øystein Linnebo er professor i filosofi og forskningsleder på Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, leder prosjektet Uendelighet og intensjonalitet, og sitter i ledergruppen for prosjektet ConceptLab. Foto: Senter for grunnforskning/CAS.

Foto: CAS.

Styret for Fridtjof Nansens fond til Videnskapens fremme besluttet på sitt styremøte 1. mars 2022 å tildele Øystein Linnebo Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for år 2022 innen humaniora og samfunnsvitenskap.  

– For meg som filosof er det spesielt morsomt å vite at prisen tidligere har gått til filosofer jeg setter veldig høyt, som Arne Næss, Dagfinn Føllesdal, Jon Elster og Eyjolfur Emilsson, sier prisvinneren.

Teknisk avansert, allment relevant

I komiteens innstilling heter det blant annet:

«Linnebos viktigste forskning ligger i området filosofisk logikk og matematikkens filosofi, men hans bidrag omfatter også språkfilosofi, metafysikk og erkjennelsesteori/vitenskapsfilosofi, og viser stor bredde. De fleste av Linnebos arbeider er svært avanserte rent teknisk; de kjennetegnes av usedvanlig sterk logisk-matematisk kompetanse, men også av dyp allmennfilosofisk forståelse. Denne sjeldne kombinasjonen gir ham en unik stilling i den internasjonale forskningsfronten, med hyppige siteringer.»

Linnebo har arbeidet i mange av kjerneområdene av analytisk filosofi, ofte knyttet til logikk.

– Min tilnærming til filosofi vektlegger ikke bare logisk presisjon og analyse, men også de store sammenhengene, for eksempel hvordan vår dagligdagse oppfatning av verden kan integreres med et ofte ganske annerledes vitenskapelig verdensbilde, forteller han.

Vil modernisere Aristoteles

Prisvinneren liker også å lære av filosofihistorien.

– I det siste har jeg vært spesielt opptatt av Aristoteles sitt syn på uendelighet, sier Linnebo.

– Aristoteles mente at den eneste legitime form for uendelighet er potensiell, ikke aktuell. Det betyr at en prosess kan videreføres uten noen øvre grense, men aldri fullføres. For eksempel kan et linjestykke deles i to, uansett hvor mange ganger det allerede har blitt delt, men delingen kan ikke fullføres, siden dette ville redusere en kontinuerlig linje til en haug med punkter.

Linnebo er ikke nødvendigvis enig med Aristoteles.

– Men jeg mener vi har svært mye å lære av teorien hans. En modernisert versjon kan hjelpe oss å svare på paradokser som fremdeles oppstår innenfor matematikken og den formelle semantikkens grunnlag.


Bli kjent med Linnebos forskning:
 

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 16. mars 2022 13:25 - Sist endret 16. mars 2022 13:40