– Dette er fakultetets tredje ERC Advanced Grant på litt over ett år, takket være godt og målrettet søknadsarbeid fra mange involverte. En stor fjær i hatten og en svært gledelig nyhet ved starten på sommerferien, sier dekan Frode Helland.
På vegne av fakultetet kan dekanen gratulere Ellen Rees, professor og leder for Senter for Ibsenstudier, med høythengende EU-midler.
Rees leder prosjektet «Norwegian Romantic Nationalisms (NORN)», på norsk kalt «Norske romantiske nasjonalismer».
Med seg har hun Giuliano D’Amico fra Senter for Ibsen-studier, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, og Lars G. Johnsen fra Nasjonalbiblioteket. I tillegg skal Rees rekruttere stipendiater, postdoktorer og vitenskapelige assistenter til prosjektet.
Setter norsk litteratur på kartet
– Prosjektet ville ha vært umulig uten EU-finansiering, både fordi det krever teknisk kompetanse som vi foreløpig ikke har på UiO og fordi metodikken krever et forholdsvis stort tverrfaglig team som kan jobbe sammen over tid med et omfattende materiale, sier Ellen Rees.
Hun er glad for at hun nå kan utforske de virkelig store litteraturhistoriske spørsmålene, som hun avslører at har ligget og naget gjennom hele karrieren hennes så langt.
– Og så er det spesielt gledelig å kunne sette norsk litteratur på kartet i en internasjonal kontekst. Vi nordister får alltid høre at materialet vårt er marginalt, men nå får jeg sjansen til vise hvor interessant det faktisk er!
– Alle «vet» hva nasjonalromantikken er, men ingen klarer å definere den
Rees forteller at det viktigste målet for prosjektet er å etterprøve grunnprinsippene for hvordan vi tenker litteraturhistorisk – særlig med tanke på periodisering.
– «Nasjonalromantikken» er et spesielt vanskelig og dermed interessant begrep – det er litt som porno: alle «vet» hva det er, men ingen klarer å definere det.
Takket være Nasjonalbibliotekets digitalisering av 22.747 bøker publisert i Norge på 1800-tallet, er det mulig å identifisere mønstre og endringer over tid gjennom digitale metoder. Slik kan forskerne utfordre kategorier som man ellers tar for gitt.
Rees ønsker å ta i bruk maskinlæring for å identifisere verkinterne elementer som enten støtter eller motbeviser sammenhengen i begreper som «romantikk», «nasjonalromantikk», «poetisk realisme» eller «realisme».
Om prosjektet
Norwegian Romantic Nationalisms NORN (Norske romantiske nasjonalismer) skal undersøke både den affektive og den ideologiske dynamikken i romantisk nasjonalisme, og ser på hvordan kollektive følelser knyttet til idéen om nasjonen ble utnyttet, aktivert og konstruert gjennom litteratur, ved bruk av Norge som et særlig passende eksempel.
NORN skal bygge opp en svært innovativ tilnærming som kombinerer kulturstudier, affekt-teori, europeiske kritiske rasestudier, og resepsjonsstudier med kvalitative metoder hentet fra litteraturstudier og historie, samt kvantitative metoder fra digital humaniora for å oppnå tre sammenkoblede mål:
- en ny kartlegging av hele spekteret av norsk litteratur fra 1800-tallet ved hjelp av maskinlæring,
- en metakritisk revurdering av litterær historiografi som et «nasjonalromantisk» prosjekt, og
- en radikal revurdering av verdensdramatikeren Henrik Ibsens dype og langvarige, men nesten fullstendig oversette engasjement med romantisk nasjonalisme.
NORN nærmer seg romantisk nasjonalisme fra to tilsynelatende uforenlige perspektiver:
På den ene siden søker forskerne å forstå det affektive registeret til romantisk nasjonalisme kvalitativt. Det vil innebære å undersøke et bredt spekter av kilder gjennom en innovativ kombinasjon av teoretiske synsvinkler. Målet er å rekontekstualisere romantisk nasjonalisme som en «følelsesstruktur», for å bruke den marxistisk orienterte litteraturteoretikeren Raymond Williams’ begrep.
På den annen side vil forskerne dekontekstualisere de litterære verkene gjennom såkalt «fjernlesing» og foreta en ambisiøs modellering av hele attenhundretallets litterære felt.
Dette vil gjøre det mulig å granske rådende forestillinger om periodisering og endring over tid, og å avgrense romantisk nasjonalisme basert på langt mer gjennomsiktige kriterier enn de som underbygger tradisjonelle litteraturhistoriografiske metoder.