Svitlana skal forske på Ukraina fra Universitetet i Oslo

Ukrainske Svitlana Arabadzhy skal forske på en av hjemlandets største minoriteter. Hun er en av forskerne fra Ukraina som nå får øremerkede midler fra ny EU-pott. 

Fotografi av en kvinne med langt blondt hår og lavendelfarget boblejakke

Svitlana Arabadzhy har forsket på den greske befolkningen i Mariupol og den ukrainske Azov-regionen i mer enn 10 år. Frem til i fjor har hun jobbet som førsteamanuensis ved Mariupol State University. Med det nye EU-stipendet kan hun fortsette arbeidet sitt fra Universitetet i Oslo. Foto: Julie Liljeroth/UiO.

EUs forskningsprogram Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA)  støtter vanligvis forskere med doktorgrad- og postdoktorutdanning. Stipendet «MSCA4Ukraine» gir i tillegg ukrainske forskere i eksil en mulighet til å fortsette arbeidet sitt i et vertsland.  

Svitlana Arabadzhy er blant forskerne som har blitt tildelt stipendet. I en postdoktorstilling ved Universitetet i Oslo skal hun forske på greske minoriteter i Sør-Ukraina og håper å dele kunnskapen om hjemlandet og befolkningen med nordmenn. 

Minoriteter har påvirket Ukrainas utvikling 

– Ukraina har alltid bestått av mange forskjellige etnisiteter, og den greske minoriteten har gitt et svært viktig bidrag til landets utvikling. Gjennom dem kan vi forstå den historiske veien som befolkningen i det sørlige og østlige Ukraina har tatt, forteller Arabadzhy. 

I forskningsprosjektet «UAGREEKS» skal hun blant annet se på forbindelsene greske minoriteter i Sør- Ukraina har hatt til andre land gjennom handelsnettverk utviklet fra havnebyene i Azov og Svartehavet, som Mariupol, Mykolaiv og Odesa. 

– På 1700-tallet var den greske etniske gruppen bemerkelsesverdig stor og inkluderte Sør-Ukraina i internasjonal handel av kapital, varer og mennesker, forteller Arabadzhy. 

Den greske identiteten har blitt gjenopplivet 

I dag er den greske minoriteten fortsatt en av de mest organiserte og innflytelsesrike i Ukraina, og den tredje største etniske gruppen sør i Donetsk-regionen.   

– I løpet av 1900-tallet vedtok det greske samfunnet forskjellige strategier. Alt fra å bevare sin egen identitet, prøve å skjule den, eller bli kvitt den, til den ble gjenopplivet, forteller Arabadzhy.  

Forskeren, som selv har gresk opphav, husker hvordan den greske kulturen blomstret da Ukraina ble en selvstendig stat i 1991.  

– I dag forsetter minnet om den greske historien og om en deltakelse i det offentlige liv å påvirke Sør-Ukraina, både i de greske samfunnene og i det ukrainske samfunnet for øvrig. Historien deres kan demonstrere hvordan kultur og tradisjoner kan gjenopplives igjen, forteller Arabadzhy.

Til tross for at hun i fjor ble tvunget til å forlate hjemlandet sitt, har hun store forventninger om det videre arbeidet sitt på Universitetet i Oslo.

–  For meg er dette en mulighet til å fortsette studiene mine og gjøre det jeg elsker – å forske på historien til den greske minoriteten.

 

Av Julie Lucie Liljeroth
Publisert 1. mars 2023 11:34 - Sist endret 1. mars 2023 11:35