For Agnete Haaland er det en drøm å få jobbe med noe hun brenner for, og dekan Frode Helland er svært fornøyd med å få henne med på laget.
– Festivalen er viktigere for Det humanistiske fakultetet (HF) og humaniorafagene enn noen gang, og det gleder meg at vi har ansatt en så erfaren og engasjert person til å holde i prosjektet. Vi la grunnlaget for festivalen for et drøyt år siden med «Demokratidagene – Humaniorafestivalen 2022». Nå skal vi ta festivalen ett skritt videre, sier han.
Det er dette som blir Haalands jobb, og selv om arbeidet ikke har oppstart før etter sommeren, er Haaland allerede full av ideer til konsepter og innhold.
– Jeg søkte på jobben fordi jeg brenner for humaniora og for å få være med på å formidle noe av all den spennende og relevante forskningen som skjer ved HF. I tillegg tenker jeg spørsmålet om mennesket og hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvor vi skal er viktigere enn noen gang å diskutere, forteller hun.
Fra demokrati til historie
Den første Humaniorafestivalen hadde «demokrati» som overordnet tema. I samarbeid med Deichman ble «Demokratidagene» det største formidlingsinitiativet ved fakultetet noensinne – med 19 publikumsarrangementer på Deichmans lokalbiblioteker i hele Oslo, byvandring og eget undervisningsopplegg på dagtid for videregående skoler.
Siden den gang har regjeringen levert sin utsynsmelding, og HF har fortsatt en nedadgående trend i antall søkere. Et overordnet mål for festivalen er derfor å vise enda tydeligere til alle utenfor campus på Blindern, hvorfor humaniorafagene er viktige for oss og verdenen vi lever i.
Fakultetet vil fortsette det gode samarbeidet med Deichman, og selv om navnet på festivalen foreløpig ikke er endelig landet, kan Helland allerede nå røpe at temaet for Humaniorafestivalen 2024 blir «historie».
– Målet er en festival som løfter fram og viser relevansen til den faglige bredden ved fakultetet, og som samtidig engasjerer hele byen, sier HF-dekanen.
Stort hjerte for humaniora
Når Haaland tar fatt på jobben i august, er det med lang og bred erfaring i bagasjen – både med organisasjons- og prosjektledelse, som utøvende skuespiller og regissør, og mange vil kanskje huske henne fra de åtte årene som profilert teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen fra 2012 til 2019.
Hun er vant til å stable både små og store arrangementer på beina, og ikke minst jobbe for å nå ut til et stort publikum. Senest sist høst var hun festivalsjef for Norsk P.E.N. sitt hundreårsjubileum, en festival som varte i fem uker.
Haaland er også en ivrig samfunnsdebattant med et stort hjerte for humaniora. Og, om mulig, et enda større hjerte for Henrik Ibsen, noe som ledet henne til rollen som gjesteforsker ved Senter for Ibsen-studier for et år siden.
– Ibsen var opptatt av å sette mennesket i sentrum og å få oss til å tenke over hvem vi er. Hvis Ibsen selv skulle arrangert festivalen ville han nok tatt utgangspunkt i «En folkefiende» og de stemmene som provoserer makteliten og konvensjonene, både i borgerskapet og i samfunnsstrukturene for øvrig.
Haaland gleder seg til å samarbeide med Deichman og alle de flinke ansatte ved HF, og målet er at festivalen fester seg som en viktig og relevant arena for morsomme refleksjoner og gode debatter.
– Når teppet går ned i mars 2024 håper jeg at hele Oslo roper på Humaniorafestivalen 2026, sier hun.