Fragmenterte kulturgjenstander er viktige tidsvitner

– Gjenstander som er skadet kan fortelle oss en viktig historie, mener professor i konservering Nöelle Streeton. Hun får midler fra EU for å forske på slike historiske gjenstander.

Alterskap fra middelalderen, malt tre med skader. Fotografi.

Detalj, alterskap fra Skjervøy i Troms, Historisk museum. Foto: Noëlle Streeton. 

Kvinne med langt lyst hår og lys overdel mot bakgrunn av høstløv. Fotografi.
Professor Noëlle Streeton. Foto: Tom Garretson.

Nöelle Streeton jobber ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Nå er hun tildelt Consolidator Grant fra Det europeiske forskningsrådet for det tverrfaglige prosjektet POLYCHROME – The Survival of Damaged Medieval Polychromed Heritage in the Nordics.

Hva betyr skader på en religiøs gjenstand?

I Skandinavia finnes det flere enn 3000 malte religiøse figurer eller gjenstander fra middelalderen (ca. år 1000 til 1537).

Mange av gjenstandene har fått skader i årenes løp, men det finnes ingen oversikt over gjenstander som ble skadet i tiden mellom reformasjonene (år 1527–1537) og innføringen av lover om vern av kulturminner som kom på plass fra 1800-tallet og fremover.

Prosjektet skal framskaffe en betydelig mengde ny data om disse gjenstandene, og ut fra dette undersøke om skader er knyttet til målrettet vold, uspesifisert hærverk eller mindre dramatiske spor av aldring.

– Tverrfaglig tolkning og dialog vil gi oss en bedre forståelse av kulturgjenstander som kan være stygge, misformede og fragmenterte, med betydninger som er vanskelig å få øye på og derfor vanskelig å vise frem. Jeg håper å knytte materialhistorie og religionskultur sammen på en slik måte at denne delen av kulturarven ivaretas på en bedre måte i fremtiden, forklarer Streeton.

– For meg kombinerer POLYCHROME det akademiske, det profesjonelle og det personlige, og jeg gleder meg veldig til å endelig komme i gang.

Kommer under overflaten på gamle gjenstander

– Denne tildelingen er en sterk anerkjennelse av konserveringsfaget, og av kulturarvsgjenstander som viktige historiske tidsvitner. Prosjektet kombinerer humaniora med moderne teknologi, og vil gi ny innsikt historien om Skandinavia etter reformasjonen, sier forskningsdekan Mathilde Skoie.

I prosjektet deltar konservatorer, kulturarvsforskere, dataingeniører og historikere. De skal blant annet ta i bruk et nytt datasystem basert på en prototyp som ble laget for å undersøke franske hulemalerier i Lascaux.

Den metodologiske tilnærmingen gjør det mulig å klassifisere både synlige skader, skader som er skjult under overmalinger, eller som har ligget skjult etter reparasjoner.

POLYCHROME vil ansette forskere, og opprette et nytt undervisningsemne om tverrfaglige temaer i konserveringsfaget. Emnet tilbys studenter fra mange ulike fag  som konservering, historie, teologi og museologi. Det legges også opp til workshops og annet samarbeid med konserveringsstudenter i Skandinavia.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 28. nov. 2023 13:58 - Sist endret 28. nov. 2023 14:05