Humaniorameldingen kom for 6 år siden – hva har skjedd?

«Humanistene sitter med kunnskap, ferdigheter og verktøy som brukes for lite». Slik lød en av dommene over de norske humanioramiljøene i stortingsmeldingen «Humaniora i Norge», som Kunnskapsdepartementet presenterte 31. mars 2017.  

Meldingen slo også fast at det lå et uforløst potensial i å bruke kunnskap og metoder fra de humanistiske fagene for å løse de store samfunnsutfordringene. Hvordan ser dette ut i dag, 6 år senere? 

15. juni inviterte Det humanistiske fakultet til bursdagsfeiring for Humaniorameldingen, med bløtkake og ballonger, men selvfølgelig også innledninger og kritisk diskusjon.  

Svarte på debatter om nytte og relevans 

Torbjørn Røe Isaksen var Kunnskapsminister i perioden 2013–2018, og er å regne som humaniorameldingens far. Under markeringen i Sophus Bugges hus la han ikke skjul på at det var noe helt spesielt med akkurat denne meldingen.  

– Dette var et av mine hjertebarn som statsråd og politiker, sa eks-statsråden, som nå er samfunnsredaktør i E24, til de fremmøtte.  

Røe Isaksen var invitert for å fortelle om Humaniorameldingens bakgrunn og visjon, og pekte på at arbeidet var et svar på pågående debatter. Boka «Hva skal vi med humaniora», redigert av Tore Rem og Helge Jordheim, hadde nylig kommet. Høyt på agendaen sto spørsmål om nytte og relevans i utdanningene, og samtidig spurte mange seg hva vi skal leve av etter oljen.  

– Svaret på det spørsmålet var i hvert fall ikke humaniora. 

Gjennom Humaniorameldingen tok ministeren og hans departement tak i tre utviklingstrekk: 

• Humanioras plass i skolen hadde blitt svekket, til fordel for «hardere» fag som matte og teknologifag 
• Debatten om nytte: I meldingen søkte departementet å rekonseptualisere nytte til å ikke handle om instrumentalitet eller å se humaniora som et støttefag, men nytte på egne premisser.
• Diskusjoner om dannelse: Danningen som kan oppnås gjennom å studere humanistiske fag er viktig for samfunnet, særlig når det gjelder å bygge demokratisk kultur og beredskap. 

Meldingen ble møtt med mye kritikk og debatt, noe ministeren erkjenner var helt som forventet fra et fagfelt som har nettopp kritisk tenkning som hovedgeskjeft.  

Regjeringsskifte til tross: Humanioras posisjon ble styrket av meldingen 

I dag er oppfølgingen av universitets- og høgskolesektoren overlatt til statsråd Ola Borten Moe. Hans statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel fra Senterpartiet, som også er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet, deltok i diskusjonen på HF.  

Og selv om politisk ledelse i dag ikke har samme eierskap til Humaniorameldingen, mener Hoel at synet den fremmet på humaniora har seget inn i departementet – noe han mener kommer til syne i både Utsynsmeldingen og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.  

– Det gjelder særlig det tydelige behovet samfunnet har for humaniora i å løse problemer i samfunnet, og forventningen om at humaniora må gjøre seg relevant.  

Humaniorameldingen tilbød nemlig ingen løsning fra oven, men stilte heller krav til forsknings- og utdanningsinstitusjonene.  

– Vi har plukket opp hansken, sier Mathilde Skoie, prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet, og initiativtaker til seksårsmarkeringen.  

– Selv om vi kanskje var noe kritiske da den kom, ser vi i dag at det er et fabelaktig bursdagsbarn. Jobben vår nå er å holde det i live.  

Skoie mener mye ser annerledes ut i dag enn da meldingen kom. Ved UiO kan man spore arven fra meldingen i den økte vekten på samfunnsrelevans – som hun mener ikke har gått på bekostning av eksellense, men kommet i tillegg. UiO fulgte opp meldingen med en egen humaniorastrategi i 2021. Tematiske satsninger, som UiO:Norden og UiO:Demokrati, er også svar på utfordringene meldingen pekte på.  

– I dag er det faktisk lettere å snakke om relevans, nytte og til og med innovasjon i humanistisk forskning, enn det var tidligere. 

Samtidig påpeker Skoie at humaniora er mindre fremtredende i denne regjeringens Langtidsplan for forskning enn den forrige.  

– Skyldes det at humaniora nå er en selvfølge, eller er vi glemt?  

Les i Khrono: Mathilde Skoie og Tore Nilssen: Norge gruser Norden i HumSam-fagene

Fra ord til handling – festtaler om humaniora må operasjonaliseres  

Forskningsrådet spiller en avgjørende rolle for å oppnå målene Humaniorameldingen satte om å få mer humanistisk kunnskap. Johannes Løvhaug, avdelingsdirektør for forsknings- og innovasjonsystemet i Forskingsrådet mener humaniora nå har en tydeligere plass i Forskningsrådets porteføljer, men at de ikke er i mål.  

– Humaniora er synlig i de tematiske satsningene, og ikke et vedheng slik noen har fryktet det ville bli. At humaniora fungerer på egne premisser er også en forutsetning for opptrappingsplanen vi har hatt i Forskningsrådet.   

Da meldingen kom ble den roset for konkrete mål, som at 5 prosent av midlene fra Forskningsrådet skulle gå til humaniora. Der er de ikke i dag. 

– Men vi er oppe på 3,4 prosent. 

Panelet erkjenner at det er en jobb som må gjøres, for selv om samfunnets prekære behov for humanistisk kunnskap kan være en selvfølge på toppnivå og i festtaler – så må det operasjonaliseres i utlysninger og det daglige samarbeidet på tvers av institusjoner og næringer. Det ser også Løvhaug i Forskningsrådet.  

– Vi har en pågående prosess som handler om å invitere inn de humanistiske perspektivene. For selv om det passer godt inn med humaniora overordnet, er det vanskeligere ned på problemstillingsnivå.  

Etter opptrappingsplanen i 2019 mottok Forskningsrådet mange gode søknader. Det samme nivået har ikke vedvart, forteller Løvhaug. 

– Den ballen ligger hos forskningsmiljøene.  

Nok av utfordringer 

På spørsmål fra ordstyrer Christine Meklenborg Nilsen om hvilke utfordringer panelet ser for humaniorafagene, er det nok å ta av. Statssekretær Hoel trekker frem innflytelsen i skolen som et felt hvor det skorter betydelig nå om dagen. 

– Utdanningsdirektoratets gjendiktning av Kennedys tale er vel et eksempel som viser at det er mye å gå på. Det mangler koblinger mellom humaniorafeltet og både læreplaner og lærerutdanningen. 

Ikke uventet er penger en annen utfordring. Løvhaug og Hoel er begge tydelige på at det ikke blir vekst i offentlig forskningsfinansiering fremover. Dermed er det både viktig å mobilisere privat finansiering – om ikke til humaniorafagene, så til forskning generelt, slik at kaken som skal deles på alle blir større totalt. I tillegg må HF-miljøene inn i tverrfaglige samarbeid der pengene er øremerket store samfunnsutfordringer.  

Skoie advarer om at instrumentelle utlysninger ekskluderer humaniora.  

– Når det for eksempel kommer en utlysning av forskningsmidler til inkludering som vil ha løsninger, men ikke analyser av årsaker, blir det vanskelig for humanistiske fag å bidra med vår styrke.  

Samfunnets behov for sykepleiere større enn behovet for humanister 

En annen utvikling som skaper hodebry for utdanningsinstitusjonene, er synkende interesse for å studere humanistiske fag. Mindre studentkull påvirker finansiering, men også fagmiljøenes levedyktighet. Hoel innrømmer at Utsynsmeldingen, som identifiserer samfunnets kompetansebehov, heller ikke er noen direkte gladmelding for HF. 

– På kort sikt er det ikke humanister det er mest prekært behov for – det er helse og IKT. 

Ser man på lengre sikt er det derimot lysere, for Utsynsmeldingen peker også på at samfunnet trenger flere med dobbelkompetanse. 

– Vi trenger flere med IKT-utdanning, men med det menes også flere humanister med IKT-kompetanse. Det er den dobbeltkompetansen næringslivet virkelig behøver, og det ligger en utfordring til institusjonene i å utdanne kandidater som får begge deler. 

Forskningsdekan Skoie peker på at HF er i full gang med å svare på de mange utfordringene både Humaniorameldingen og samfunnsutviklingen byr på. Fra 2023 setter fakultetet inn støtet med tre strategiske satsninger, hvorav en er viet digital kompetanse.  

Samtidig uttrykte hun en bekymring over den nye finansieringsmodellen, som kun kobles til studieproduksjon.  

– Den kan fort bli en utfordring både for humaniora og universitetet ellers, selv om den skal være budsjettnøytral på innføringstidspunktet. I kampen om midler og ønsket om å være relevant er det svært viktig at vi hegner om grunnforskningen, som tross alt er vår viktigste bærebjelke.  

Humanister er nyttige enten de vil det eller ei 

Seks år gammel høster Humaniorameldingen nesten bare godord i salen denne torsdagen. Det er likevel spenning knytta til hvordan den kan holdes levende. Panelet tror humaniorafeltets viktigste oppgaver fremover speiler mye av det som ble spådd i meldingen. 

– For det første må humaniora-fagene holde på den faglige kvaliteten, og for det andre må de gjøre seg gjeldende for de store samfunnsutfordringene, sier Hoel.  

Skoie sier seg enig, og påpeker at når det gjelder kvalitet gjør UiO det bra på flere fronter. 

 – Det gjelder flere eksellensarenaer, innhenting av EU-midler, ikke minst. Men vi må gjøre mer for å komme ordentlig i inngrep med samfunnsutfordringene, sier hun.  

Forskningsdekanen tror også det er mye å hente på å forstå nye buzzord i akademia, som samfunnsinnovasjon og impact, bedre. 

– De må brettes ut og oversettes slik at de kan passe med humanioras forutsetninger. 

Det var dette Humaniorameldingen ville gjøre med nyttebegrepet. Kanskje kan Røe Isaksen ta noe av æren for at det ikke er like utskjelt i dag som for ti år siden. Han tar frem en formulering fra debatten rundt Humaniorameldingen, som han mener fortsatt gjelder i dag: 

– Arne Johan Vetlesen må finne seg i at jeg synes det han gjør er nyttig. 

Interessert i hva som skjer på Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!