Prosjektet ledes av professor i biologi Nils Chr. Stenseth, og sammen med Wigen og forskere fra universitetene i Stirling, Cambridge og Lille har de fått finansiering fra ERC Synergy-programmet.
– HF-forskere lykkes godt med ERC-tildelinger for tiden, men Synergy-grants er vi ikke bortskjemt med. Det er særlig gledelig å se humaniora i samspill med forskningsfronten på realfag og medisin, sier forskningsdekan Mathilde Skoie.
Wigen har studert utbredelsen av pest i Det osmanske riket.
– Da pesten i hovedsak døde ut i Europa på slutten av 1600-tallet, var det stadige pestepidemier i Det osmanske riket til langt ut på 1800-tallet, forteller han.
Hvordan kunne pesten leve videre?
Einar Wigen avsluttet tidligere i år prosjektet The Lifetimes of Epidemics in Europe and the Middle East.
– Vi ønsket å se nærmere på hva som gjorde at pest-epidemien kunne fortsette: Når, hvor og hvorfor skjedde det?
Under koronapandemien deltok Wigen og Stenseth i en workshop om hvordan pandemier slutter i regi av universitetet i Oxford.
Så tok Stenseth kontakt, og inviterte Wigen til å være med på å søke om finansiering fra Det europeiske forskningsrådet til et større prosjekt om pest. Det ga gjennomslag.
– Ved å rekonstruere de miljømessige, biologiske og samfunnsmessige driverne av pestutbruddene i perioden fra 1300 til 1900, vil vi finne ut mer om hvordan pesten oppstod og spredde seg fra Sentral-Asia og videre til Europa, sier Wigen.
Om prosjektet
Prosjektet Reconstructing the environmental, biological, and societal drivers of plague outbreaks in Eurasia between 1300 and 1900 CE (Synergy-Plague) får 10 millioner Euro fra 2024 til 2030. Det er første gang en forsker fra Det humanistiske fakultet er med i en ERC Synergy-tildeling.