At veilederne har en mye viktigere rolle på dette området enn mange tror, ble tydelig den 30. november i fjor. Da arrangerte UiO et åpent Forum for forskningsetikk om veiledningsforholdets rolle i forskningsetikken. Der hadde jeg gleden av å lede en samtale mellom Ymkje Haverkamp fra UiO doc, UiOs vitenskapsombud Knut Ruyter, vår egen medieprofessor Elisabeth Staksrud, og en etter hvert veldig engasjert sal.
Bakgrunnen for møtet, var at vi på HF tenkte at veiledningsrelasjonen kunne være et godt emne for et forum som skal oppleves like relevant for alle fakulteter og fagmiljøer. Jevnt over er det i veiledningsrelasjonen at vi ser flest saker på det forskningsetiske området, uavhengig av fakultetsgrenser. Dette bekreftet også Knut Ruyter.
Veiledning som forskingsetisk opplæringsarena
Elisabeth Staksrud, som også er tidligere leder av De nasjonale forskningsetiske komiteene (NESH), mener veiledningsforholdet antakelig er den beste, og viktigste, arenaen for opplæring i forskningsetikk for fremtidens forskere.
Ofte kan man høre at forskningsetikken refereres til som noe pes, et skjema som må fylles ut, og problemer som må kvitteres ut på toppen av alt annet som vi fyller dagene våre med. Det er synd, for forskningsetikken er i virkeligheten det lune pleddet vi brer over oss i hverdagen – og slik bør vi bli flinkere til å snakke om det, sa Staksrud under samtalen i november.
Forskningsetikk dreier seg om hvordan vi som forskere opptrer, både overfor hverandre og verden utenfor. Det er her veilederforholdet er en læringsarena, og det er her det noen ganger går galt.
Snakk om det!
Det viktigste er at veileder litt for ofte ikke er seg sitt ansvar bevisst. Veilederrollen er en mangefasettert og kompleks lærerrolle, som dypest sett ikke bare er faglig, men også dreier seg om det man kan betegne som «å lære seg kulturen i akademia».
Det dreier seg både om hensynet til egen rolleforståelse, og ivaretagelsen av stipendiatens interesser og autonomi. Mange veiledere er allerede veldig bevisste på dette, men ikke alle, understreket Ymkje Haverkamp.
Med dette utgangspunktet ligger veien åpen for mange slags utydeligheter og konflikter, som tilstrekkelig tid til veiledning, medforfatterskap, kreditering, datatilgang og -eierskap, underbruk av fremdriftsrapporter, og så videre. Det er derfor viktig å snakke både om forventninger til relasjonen og roller, og konkrete etiske aspekter ved forskningsoppgavene.
Forskningsetikk på HF
En grunn til at forskningsetikk ofte føles som en pliktøvelse for humanister, er at søknadsskjemaer og kjente eksempler ofte er hentet fra andre fakulteter. En annen grunn er at flere assosierer forskningsetikk med personvern og GDPR. Men forskningsetisk bevissthet i humaniora handler om mye mer enn det, og vi har forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora som det er essensielt at vi kjenner til og bruker.
Disse burde alle veiledere på doktorgradsnivå både lese og veve inn i veiledningen der det virker passende. I tillegg er alle forskere forpliktet til å forholde seg til retningslinjene i alt sitt virke – som forskere, undervisere og formidlere.
Forskningsetiske retningslinjer revidert i 2021
Staksrud ledet arbeidet med å revidere de forskningsetiske retningslinjene i 2021. Retningslinjene skal være kjernen i hvordan vi opptrer overfor hverandre og omverdenen som forskere, og ikke et utkvitteringsskjema for problemer. Ifølge Staksrud handler forskningsetikken om refleksjon og vekting av hensyn for å sikre forsvarlig forskning. Slik blir også forskningsetikken den sikringen som gjør at vi kan ha akademisk frihet.
Vi har lenge hatt et opplæringstilbud i forskningsetikk på doktorgradsprogrammene våre. Det skal nå bli ytterligere styrket med mer fagnære tilbud. For «best practice» vil veiledningen være den beste muligheten.
Allerede i fjor vår arrangerte HF et eget seminar for veiledere, og versjoner av dette er tenkt inn i forbindelse med vår nye handlingsplan for forskerutdanning. Mange fagmiljøer er allerede i gang. Historie har blant annet et seminar i mars, som også er åpent for andre. Vi går også med planer om et halvårlig etikkarrangement i Kafé Niels.
Forskningsetikk fortjener tid og engasjement fra oss alle som en del av forskningsprosessen. Veilederrollen er kanskje selve krumtappen i innlæringen, slik det opplysende seminaret en mørk novembermorgen på Blindern viste.