– Prosjektet skal være den første dybdeundersøkelsen av de armenerne som valgte studiofotografiet som levevei i sine nye hjemland etter folkemordet i 1915. Vi skal blant annet undersøke hvordan dette yrket har bidratt til å forme og opprettholde den armenske diasporaen, forteller Idil Cetin.
Armenernes nære forhold til fotografering i Midtøsten på 1800-tallet er blitt mye dokumentert fordi de var blant de første innbyggerne i regionen som åpnet fotostudioer i storbyer. Dette endret seg i begynnelsen av det 20. århundret. Da ble fotostudioene mindre populære, og etter folkemordet i 1915 ble mange fotografer eksilert eller drept.
Armenerne som flyktet fra Armenia under folkemordet i 1915-1920 dannet egne samfunn i andre verdensdeler, også kjent som diasporasamfunn. Diaspora betegner ofte folkegrupper som har måttet flytte eller flykte til et fremmed land, men som beholder mest mulig av sin opprinnelige kultur.
Tildeles FRIPRO-midler fra forskingsrådet
Cetins prosjekt er ett av 21 forskningsprosjekter som tildeles FRIPRO-midler fra Forskningsrådet i år, og ett av fem ved Universitetet i Oslo.
– Forskningsrådets FRIPRO-tildeling til Idil Cetin gjør meg trippel glad. For det første fordi det sikrer at Idil får mulighet til å fortsette sin spennende forskning på det armenske folket med fotografiet som linse. For det andre fordi vi dermed får beholde henne på instituttet. Og for det tredje fordi prosjekttildelingen hennes er enda et uttrykk for styrken i det fotografimiljøet som har vokst fram rundt professor Pasi Väliaho, sier instituttleder Tor Egil Førland ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk.
FRIPRO er en nasjonal konkurransearena innenfor alle forskningsområder som finansierer grunnleggende og fremragende forskning. Prosjektideene kommer fra forskerne selv.