Ny podkast fra Norgeshistorie: Norge, Israel og Palestina

I 2024 anerkjente Norge Palestina som stat. Men allerede i 1949 anerkjente Norge, som et av de første landene i verden, Israel som stat. Norske politikere fikk tidlig nære bånd til den nyopprettede jødiske staten, særlig gjaldt det det norske arbeiderpartiet. 

I en fersk podkastserie fra Universitetet i Oslo, forklarer norske historikere hvordan det nære forholdet utviklet seg. 

Flystyrt skapte sympati for Israel

– Det er ikke ofte vi historikere kan peke på en enkelt hendelse som får veldig stor betydning. Men en flyulykke på Hurum i 1949, fikk stor betydning for den omfattende støtten til Israel i Norge, sier historieprofessor Hilde Henriksen Waage til Norgeshistories podkast. 

I november 1949 styrtet et fly i tjukk tåke i en åsvegg på Hurum, utenfor Oslo. 

Waage forteller at passasjerene var jødiske flyktningbarn fra Tunisia, som var på vei til en leir i Holmestrand, før de skulle videre til den nye staten Israel. Hele kabinbesetningen og alle de jødiske barna omkom. 

– Utenom én. 

Isaak Allal satt helt bakerst i flyet og overlevde på mirakuløst vis. 

Flystyrten fikk stor oppmerksomhet i filmavis, radio og aviser. Den førte til et stort engasjement og sympati med jødene og deres situasjon. Enda en gang hadde en ulykke rammet jødene, og attpåtil på norsk jord. 

Innsamlingskampanje for landsby 

I kjølvannet av flyulykken bestemte Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie seg for å sette i gang en storstilt innsamlingskampanje. 

– Han ville bygge en landsby, en Kibbutz, i Israel til minne om barna som omkom, sier Henriksen Waage.

Pengene strømmet inn og landsbyen, som ble bygget med norske planker og ferdighus, fikk først navnet Kibbutz Norge, senere Moshav Norge. 

I dag heter landsbyen Yanuv og det finnes fortsatt et museum om flyulykken på Hurum, i huset hvor Isaak bodde. 

Norsk arbeiderbevegelse beundret Israel

Nære og varme bånd mellom norske og israelske politikere ble utviklet gjennom 1950- og 60-tallet. Einar Gerhardsen var blant annet den første vestlige statsministeren som besøkte Israel. 

– På denne tiden var Israel, i likhet med Norge, styrt av et arbeiderparti, forklarer programleder Ellen Cathrine Lund i andre episode av radioserien.

Israel bygget opp en sosialdemokratisk velferdsstat på rekordtid, noe som vakte nærmest unison beundring i arbeiderbevegelsen i Norge. 

Prominente israelske politikere som David Ben-Gurion og Golda Meïr besøkte Norge. 

– Meïr sov på sofaen til Haakon Lie, så nært var det vennskapet, forteller Hilde Henriksen Waage. 

Veien til Oslo-avtalen

Under krigshandlingene i 1947 og 1948 flyktet 750 000 palestinere fra sine hjem. Mange havnet på det som i dag er Gazastripen. Og mange kom som flyktninger til Jordan, Libanon og Syria. 

– Den norske regjeringen ble bedt om å sende nødhjelp, men alt de fikk til å sende var restene av fiskelagre. Det ble sendt med skip til Midtøsten, og mye ble råttent før det kom frem, forteller Henriksen Waage.

Det tok altså tid før nordmenn og det internasjonale samfunnet fikk øynene opp for palestinerne og deres skjebne, som havnet i skyggen av andre kriser og kriger rundt omkring i verden. 

Helt frem til slutten av 1970-tallet var Norge et av de vestlige landene hvor støtten til Israel stod sterkest, på linje med Nederland og USA. 

Hvordan kunne da Norge, med denne forhistorien, noen tiår senere ende opp med å bli en fredsmekler som både palestinere og israelere stolte på? 

Og var egentlig Oslo-avtalen, som Norge hjalp til å frembringe, en fredsavtale? 

Dette, og mye mer, vil du få svar på om du hører på «Norges forhold til Israel og Palestina» på NRK P2 eller i NRK Radio-appen. Serien har premiere 5. august kl. 12.03.

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!