Antikke romere på film på Blindern

Antikken har fascinert filmfolk fra filmens spede begynnelse. Gamle grekere og – kanskje særlig – romere finner man både i nisjefilmer og Hollywood blockbustere. Som det kanskje mest populære mediet i det 20. århundre har filmen vært det viktigste vinduet til antikken for publikum utenfor den engere krets av antikkinteresserte og de er dermed en svært viktig del av antikkresepsjonen. HumSam-biblioteket og klassisk seksjon ved IFIKK starter denne høsten en ny underserie av "onsdagsfilmen" der vi viser frem noen av disse filmene, "Classics on Screen".

Som en start på serien har vi valgt ut tre filmer som representerer svært forskjellige versjoner av antikkens Roma og noen av de filmatiske mulighetene  antikkens Roma byr på. Dette er

• 10. Oktober: Stanley Kubrick, Spartacus (1960)
• 21. November: Steven Sondheim (1966), A funny thing happened on the way to the forum (1966).
• 5. Desember: Brødrene Coen, Hail Caesar (2016).

Alle filmene vises kl. 16.00  i auditorium 1 i Georg Sverdrups hus.  Før filmen blir det en kort introduksjon (5-10 min) av Han Lamers og/eller Mathilde Skoie ved IFIKK. 

I høst har vi altså valgt å ta spesielt for oss romerne på lerretet, men planen er imidlertid at antikkfilmer blir et fast innslag på onsdagsfilmens plakat. Vi kan se for oss miniserier om f.eks. mytologiske antikkfilmer, tragedie på film, Pasolinis antikk, tidsreiser  osv. Mulighetene er mange! Men først litt mer om høstens utvalg.

Spartacus (1960): typisk og a-typisk "Sverd og sandal"-film

Spartacus er en klassiker av en såkalt "sverd og sandal"-film fra antikkens Roma. Filmen er basert på en roman av Howard Fast ved samme navn fra 1951. Den tar for seg slaveopprøret i 71 f. Kr som bl.a. beskrives i Plutarks biografier om Crassus og Pompeius. Her tar gladiatoren Spartacus ledelsen for et slaveopprør og de er så fremgangsrike at Crassus og Pompeius har sin fulle hyre med å slå dem ned. Spartacus har fått et rikt etterliv – ikke minst som revolusjonær helt. Marx beskriver ham som en av antikkens fineste skikkelser og en ekte representant for antikkens proletariat. Legenden om Spartacus har levd videre i alt fra barnebøker og ballett til film og videospill.

Kubricks film er svært bredt anlagt og Kirk Douglas er en skikkelig helt i hovedrollen som Spartacus. Utover Douglas oppviser filmen et stjernelag av skuespillere inkludert  Laurence Olivier, Peter Ustinov, Jean Simmons og Tony Curtis. Flere scener fra filmen har gått inn i filmhistorien og inspirert bl.a. den senere filmen Gladiator (2000).

Filmen har et mindre konservativt politisk preg enn de tidligere sverd og sandal-filmene, som gjerne hadde en bibelsk-moralistisk undertone. Spartacus-figuren kan i tråd med resepsjonen og Fasts roman leses som en proto-kommunist. Manusforfatteren Dalton Trumbo var da også på Hollywoods svarteliste. Filmen er derfor ikke minst interessant med tanke på ideologisk bruk av antikken og emnet ANT4500, Antikken i moderne ideologier.

Et komisk korrektiv: A Funny thing happened on the way to the forum (1966)

Steven Sondheims film A Funny thing happened on the way to the forum er – for å si det mildt - en mindre storslagen og seriøs fremstilling av de antikke romerne. Filmen er basert på Broadway musikalen ved samme navn (1960) som var en stor suksess. (Harald Heide Steen og Rolf Wesenlund satte den opp på Chat Noir i 2002).

Musikalen er løst basert på åtte komedier av den romerske komediedikteren Plautus (ca. 254-184 f. Kr). Dette er komedie av typen vi kjenner igjen fra Moliere og Holberg. Her møter vi faste karakterer som den lure slaven, den stortalende soldaten og den gamle elskeren. Plottet dreier seg stort sett om et ungt forelsket par som av forskjellige grunner ikke kan få hverandre, men som så etter diverse forviklinger kan få hverandre like vel. Ved å gjøre Plautus’ komedier om til musikal fikk imidlertid Sondheim frem et viktig element ved romersk komedie som Moliere og Holberg i mindre grad var opptatt av og som ofte har blitt neglisjert, de musikalske innslagene (canticae). Selv om Sondheim på ingen måte forsøkte å gjenskape antikkens musikk , kan man likevel si at hans bruk av musikalen som form var en måte å aktualisere dette aspektet (inkludert det koreografiske). Sondheim har samtidig vært flink til å ivareta slapstick elementet – her er det stiger som faller og folk som får vannbøtter i hodet.

Filmen fra 1966 ivaretar alle musikalens kvaliteter samtidig som den også kan spille på sverd og sandalfilmens klisjeer. Filmatiseringen har bl.a. en hysterisk avslutningssekvens som er en parodi på hesteveddeløpet i den kjente sverd- og sandalfilmen Ben Hur.

Et metablikk på Romerne på film: Hail Caesar!  (2016)

En ytterligere dimensjon innføres i Brødrene Coens Hail Caesar. Her er det ikke bare filmklisjeene fra antikken som spilles på, men også hele filmhistorien rundt.

Brødrene Coen som lekte seg med Odysseen i filmen O brother, where art thou (2000) tar i denne komedien utgangspunkt i filmatiseringen av den bibelske sverd og sandalfilmen Hail Caesar og forsvinningen av hovedrolleinnehaveren (George Clooney). Her settes antikkfilmene sammen med musikaler og westerns inn i en større sammenheng når søkelyset rettes mot hele filmbransjen. Og den kommunistiske cellen «The future» som har kidnappet «Caesar» bringer tankene tilbake til den politiske dimensjonen ved Spartacus.  I tillegg til musikalinnslag, kan filmen også by på synkronsvømming a la Esther Williams i Scarlett Johanssons skikkelse.

Hjertelig velkommen!