Julespesial: Saturnalia

For tiden har jeg den glede av å være prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet (det er også noe av forklaringen på at det har vært relativt få innlegg fra meg i det siste). I år hadde kommunikasjonsavdelingen den gode ideen at i dette kanskje spesielt mørke året burde fakultetsledelsen komme med en form for adventshilsen. Vi var innom flere ideer inkludert tenning av adventslys, men endte opp med at vi skulle skulle lage en liten filmsnutt om jul fra hvert vårt faglige ståsted. Dermed har jeg nå debutert som kalenderpike og det jeg skulle bidra med var å si noe om jul i antikken.

Det kunne jo ha blitt relativt kort ettersom julefeiring i egentlig forstand ikke oppsto før på 400-tallet, så jeg valgte derfor å heller si noe om Saturnalia – festen romerne feiret nettopp i desember.

Den endelige filmen skulle ikke vare mer enn ett minutt og mitt manus var på minst fem. Bloggformatet er imidlertid mer generøst, så her følger manuset «uncut».

Jul i antikken?

Hele utgangspunktet for den kristne julefeiringen er for så vidt trygt plassert midt i den romerske gullalder. De fleste av oss husker juleevangeliets åpning, «Det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at hele verden skulle innskrives i manntall». Men noen julefeiring å snakke om har vi ikke før langt ut på fjerde århundre (lenke). Det den menige romer i klassisk tid feiret i desember var derimot festivalen Saturnalia. En fest som tidsmessig overlapper temmelig fint med vår jul ettersom den startet 17. desember og varte syv dager til ende – til tross for diverse keiseres forsøk på å begrense festivitasens lengde (bl.a. Augustus prøvde å begrense festivalen til tre dager, men da ble det opprør).  

Licentia decembri

Saturnalia var en fest til ære for den gamle guden Saturn - ofte knyttet til den greske guden for grøde Kronos– opprinnelig knyttet til såkorn og såing.  Den ble feiret med ritualer i tempelet på Forum og deretter festligheter som innebar mange ingredienser vi kjenner igjen i dagens julefeiring: spising  - inkludert nøtter og dadler - og gaveutveksling. Gavene var gjerne små voks- eller keramikk figuriner (sigilla) som ble solgt på den tidens julemarkeder (sigillaria).  Og det var også lov med spill eller gambling. Men så var det ett element som vi nok ikke kjenner igjen;  nemlig en reversering av roller – - en slags opp-ned verden. Under feiringen var slaver herrer og herrer slaver. Det kunne man se på bruken av klesdrakt (som i antikken var sosiale markører), men også det faktum at slavene fikk fri (skjønt de hadde nok i forkant forberedt det hele). Og for en kort stund kunne de i prinsippet si sin ærlige mening om sin herre. I Satire 2.7 kaller Horats dette for «licentia dicembri» (desemberfrihet).. Dette er elementer vi snarere kjenner igjen i karnevalet enn i den moderne julefeiringen. I det hele tatt kunne det gå ganske heftig for seg når den utnevnte Saturnalicius princeps befalte sine undersåtter.

Mens dikteren Catull kalte Saturnalia «den beste av dager» (optimo dierum, C14), var ikke alle var like begeistret for Saturnaliafeiringen. Den flittige brevskriveren Plinius den yngre skriver f.eks. i et brev (2.17) der han beskriver sin landlige villa i møysommelig detalj at han har et eget lite kammer der han kan trekke seg tilbake. Dette kammeret er spesielt kjekt å ha under saturnaliefesten slik at  «han ikke forstyrrer sine ansattes lystigheter eller forstyrres i sine studier» (sitert fra Mette Heuch Bergs imponerende norske oversettelse).  

Gaver som ikke faller i smak

Ikke alle var like begeistret for gavene de fikk heller. Den normale gaven var som kjent ofte en liten figurin, men Catull fikk en gang en diktsamling som definitivt ikke falt i smak. Og for dikteren Catull ble det selvsagt opphav til et eget lite dikt, carmen  14, her oversatt av Grip og Hagerup (2018).

Elsket jeg deg ikke mer enn øynene mine,

dyrebare Calvus, ville gaven din sørge for

at jeg hatet deg så sterkt som Vatinius gjør.

For hva har jeg gjort og hva har jeg sagt

for at du skal bederve meg med slike poeter?

[…]

For en motbydelig redselsfull bok!

Den måtte du selvsagt forære Catullus

slik at han døde dagen derpå,

under Saturnaliene, årets største fest!

Dette skal du svi for, din vittige gjøk:

Straks det blir lyst, skal jeg styrte av sted

til bokhandlerne  og finne frem Caesius,

Aquinius, Suffenus og lignende giftstoff

og betale deg for torturen med dem.

Far vel, alle sammen, og dra dere vekk

dit dere kom fra med haltende føtter,

århundrets plage, fordømte poeter!

Det sies at bøker er den beste presang (trenger man klassiske boktips kan jeg henvise til fjorårets julegavetips på denne bloggen – eller forfjorets som inkluderer Hagerup og Grips pocketutgave av Catull) -  men altså ikke alltid for Catull. Skjønt det finnes også dem som hevder at det hele er en intern spøk eller at saturnaliepresangene nettopp skulle være frekke.

Også Catilina …

Som sagt kunne det gå hardt for seg under Saturnaliene. Det kunne dermed også være den perfekte anledning til å begå forbrytelser. Dette er en ypperlig anledning til å knytte an til mitt forskningstema om skurken Catilina (se tidligere blogginnlegg). I den tredje talen mot Catilina antyder Cicero at konspiratørene planla brann og mord på senatorene nettopp under Saturnalia, skjønt en av dem syntes det ble for lenge å vente så dette ble fremskyndet. Cicero velger like vel å nevne det. Kanskje fordi at den ville og kaotiske Saturnaliefeiringen passet perfekt til hans versjon av de revolusjonære kuppmakerne (Mot Catilina 3.10).

Det er ikke bare Cicero som knytter Saturnaliene til kriminell aktivitet. En av Lindsey Davis' togakrimer om privatdetektiven Marcus Didius Falco har lagt sin handling nettopp til Saturnaliene. Et godt forsøk på å gjenskape Saturnaliestemning!

Io, Saturnalia

Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen om sammenhengen mellom julefeiringen vår og Saturnalia. Det eksakte forholdet er omstridt. Det er selvsagt relativt naturlig med en desemberfest – blanding av en type høsttakkefest og feiring av at lyset kommer, jf. den norske midtvintersblot. På den annen side er det flere likheter og det er ikke unaturlig å si som de pleide å si i «Hallo i uken» i sin tid – «tilfeldig? Neppe!»

Uansett er dette en god anledning til å ønske alle lesere av denne bloggen en god adventstid og en riktig god jul.  Eller som romerne ville ropt: Io, Saturnalia!

***

For de som ønsker å høre den kuttede versjonen (med Augustus-byste ved min side), så kan de se den her: