Moderne antikk: "The Classical Now"

For tiden er det høysesong for sammenstillinger av antikk og moderne kunst. I morgen åpner British Museums store utstilling «Rodin and the art of ancient Greece», men allerede i to måneder har publikum kunnet nyte utstillingen «The Classical Now» på King´s College kun et steinkast unna. 

Levende antikk

Utstillingen har sitt utspring i forskningsprosjektet «Modern Classicisms» ved King´s College og er en sammenstilling av antikke og moderne verk. De moderne verkene som er i flertall er stort sett hentet fra 1930-tallet og fremover. Utstillingen viser et bredt spekter av moderne antikkinspirert kunst.

De  moderne kunstnerne spenner fra Picasso  og Jean Cocteau via Yves Klein (jf. "plakaten" gjengitt ovenfor.) til Damien Hirst og Léo Caillard. Utstillingen har t.o.m. en rykende fersk spesialbestilt installasjon av den franske kunstneren Léo Caillard som bruker bygningsskulpturen utenfor et av utstillingslokalene. 

I følge PR-materialet ønsker utstillingen ved å sidestille det antikke og klassiske materialet å bryte ned skillene mellom det klassiske. De ønsker å vise at det går an å være klassisk og moderne. Ja, at det klassiske er «alive and in the present; radical and original». Som forskningsprosjektet «Modern Classicisms» søker utstillingen å belyse «the enduring legacy of ancient Greek and Roman visual culture in contemporary art – as ideal, antitype or point of departure». De søker å utforske spørsmål som «hvorfor de antikke objektene fortsatt trigger den moderne fantasien; hvordan moderne kunstverk kan kaste lys over den klassiske visuelle tradisjon og hva den moderne responsen sier om vårt egne kulturelle ståsted.  

Humor

Personlig ble jeg kanskje mest begeistret over at enkelte kunstverk fikk meg til å le høyt. Mens Yves Klein´s "Blue Venus" (se "plakatbildet" ovenfor) har en blendende og taktil skjønnhet over seg (jeg fikk veldig lyst til å ta på den) og med sin «blåhet» får en til å tenke på den hvite marmoren som jo ikke var så hvit like vel, og andre installasjoner bruker klassiske former til å utforske og utfordre både vold og seksualitet, var det de humoristiske innslagene som gjorde mest inntrykk. 

Mange ble, som meg, stående og lure svært lenge foran Christodoulos Panayotous  verk «74.51.2474»  og «74.51.25870» fra 2015. Var disse moderne skulpturer eller faktiske antikke fragmenter? Her lyktes utstillingen faktisk å virkelig å viske ut skillet mellom antikk og moderne og å utfordre sammenstillingen og fragmentestetikken, men for meg på en elegant og vittig måte.  Jeg ble minnet om fjernsynsprogrammet "Fleip eller fakta?" fra hine hårde dager. Vi kunne til og med le litt av oss selv som ble stående og lure. 

Direkte latterlig var en video (60 min.) fra 1968, «Walk the contrapposto» av Bruce Naumann. Her forsøker kunstneren faktisk å gå i kontrapoststilling frem og tilbake i en korridor med hendene over hodet i en hel time. Det ser definitivt snålt ut! Svært lite av det man forbinder med elegante skulpturer. Er det sånn Apollo Belvedere ville ha gått hvis han kunne? 

God katalog!

Da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde gått glipp av et av hovedverkene  installasjonen av Léo Caillard (de påkledde stuene på bildet ovenfor) ettersom den var høyt oppe på byggets fasade. Vel, vel – den er i hvertfall avbildet i materialet som ligger på nett. Den var imidlertid ikke ferdig da den ellers velutsyrte katalogen gikk i trykken. Katalogen inneholder i tillegg til alle objektene fra utstillingen flere verk fra sin franske samarbeidspartner Musée d´art classique de Mougins (som også hadde lånt ut flere av objektene), . Dette museet var for meg et nytt bekjentskap og virker som vel verdt et besøk for folk opptatt av antikken og den klassiske tradisjon. Museet huser den britiske investoren Christian Levetts tilsynelatende ganske imponerende samling av antikke og antikkinspirerte kunstverk i landsbyen Mougins i Provence (visstnok bare 30 min. med bil fra Nice flyplass ...).  

Katalogen inneholder også intervjuer med kunstnere og nyskrevne essays. Disse og bildene kan nytes helt uavhengig av utstillingen, som dessverre er over allerede 28.april.