Studér antikken i Athen og Roma

Vi som holder på med antikken på norske universiteter er så heldige at vi har to svært relevante såkalte utenlandsinstitutter, ett i Athen og ett i Roma, som vi kan bruke som base for vår faglige virksomhet. Internasjonalt har de såkalte utenlandsinstituttene en lang, fascinerende og ærerik historie. De er på mange måter en arv fra den gang man reiste på «the grand tour» og da det var vanskeligere å komme seg rundt i utlandet på egenhånd.  I dag er instituttene mer levende internasjonale forskningsmiljøer, enn trygge havner i et eksotisk utland. De har egne forskningsprosjekter (ikke minst utgravninger), svært gode spesialbibliotek, arrangerer foredrag og konferanser og gir undervisning. På denne måten er de unike møteplasser for internasjonale forskere og studenter.

Antikken i kontekst

Selv var jeg så heldig at jeg hadde et helt år på det britiske instituttet i Roma (The British school at Rome) som såkalt Rome scholar  etter doktorgraden min. Det året har vært helt uvurderlig for min faglige virksomhet og forståelse av antikken. En ting var å sitte i Vatikanbiblioteket og lese originalmanuskriptene jeg  trengte for mitt prosjekt, treffe kolleger og dra på konferanser,  men noe annet og kanskje enda viktigere var det å oppleve Roma. Jeg fikk satt tekstene  jeg hadde lest inn i både en topografisk og resepsjonsmessig kontekst som plutselig ga dem en ny dimensjon. Dette unner jeg alle å få oppleve. Det var da også en av grunnene til at jeg i sin tid var med på å opprette antikkemner ved de norske instityuttene i Athen og Roma. Disse er fortsatt sprell levende og det har vært inspirerende å få undervise på noen av emnene for å se hvordan også nye studenter får aha-opplevelser og nye perspektiver når de får studere antikken in situ (på stedet), som det heter på latin.

Norske antikkemner hver vår

Antikkemnene går hver vår og det nærmer seg påmeldingsfrist (1. november) derfor denne helt usponsede bloggreklamen. Emnene  tar for seg hver sin gullalder,  henholdsvis Aten i femte århundre f. Kr. (ANT2222 og ANT2221) og Roma under Augustus (ANT2210 og ANT2211), så her er tekstene og monumentene man først og fremst konsentrerer seg om ikke hvilke som helst tekster og monumenter for å si det sånn. Her får man studere  bl.a. Parthenon, gresk tragedie, Vergils Aeneide og Augustus’ fredsalter. Emnene er genuint tverrfaglige og man blir forelest av bl.a. arkeologer, idehistorikereog filologer. Undervisningen er en blanding av kateterforelesninger og vandringer. Man kan enten velge å ta et helt semesters studium som starter i Aten og slutter i Roma, eller ta bare ett av emnene i en eller annen variant. Emnene er åpne for studenter fra alle Norges universiteter  og for så vidt også alle andre som har tilstrekkelig kompetanse (se emnebeskrivelsene).

Ved universitetet i Oslo har vi et informasjonsmøte 6. oktober kl. 14.15 rom 113, Georg Morgenstiernes hus, Blindern. Ellers kan man kontakte Mari Hertzenberg fra administrasjonen ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) for praktiske spørsmål om opptakskriterier etc.

Se reportasje om Augustusemnet her og Athenemnet her.