Siden 2017 har avdelingsdirektør Joakim Bakke i Kunnskapsdepartementet (KD) hentet inn praktikanter fra Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo. Høsten 2020 falt valget på masterstudent Ingrid Skrede.
– Ingrid har tatt ting utrolig raskt. Hun bidrar fullt ut i seksjonen, deltar i diskusjoner og kommer med verdifulle innspill, sier han.
Skrede er student ved masterprogrammet Modern International and Transnational History (MITRA). Der tilbringer mange av studentene tredje semester ute i praksis før de begynner med masteroppgaven, som skrives på ett semester. Nå er hun i praksis ved Seksjon for internasjonalt samarbeid i KD.
– Jeg er skikkelig takknemlig for at denne muligheten dukket opp. Selv om jeg synes det er fantastisk kjekt å studere, ser jeg fram til å være i arbeid, sier hun.
Analyse viktigere enn fakta
Som praktikant har Skrede blant annet vært med på å kartlegge hvordan Norge jobber med å nå FNs bærekraftsmål om utdanning. Hun har deltatt i Norges UNESCO-arbeid, og hun er også involvert i arbeidet med å videreføre Norges Panorama-strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.
– Her får jeg se i praksis hvordan Norge jobber multi- og bilateralt, og hvordan internasjonale organisasjoner som EU og OECD påvirker norsk politikk, sier hun.
Avdelingsdirektør Bakke er strålende fornøyd, både med Skrede og de tidligere praktikantene fra Det humanistiske fakultet.
– Evnen til å tilegne seg kunnskap, analysere store informasjonsmengder og trekke ut essensen, er viktigere som nyansatt enn å ha faktakunnskap, mener han.
Han påpeker også at KD har en akademisk kultur der meningsbrytningen leder fram til svarene. Her er praktikantene viktige.
– I tillegg til at de gjør en kjempejobb, får vi inn en stemme med et litt annet perspektiv. De er ferske fra utdanningssystemet, har oppdatert kunnskap om faget sitt og stiller spørsmål ved etablerte sannheter. De er et friskt pust inn i miljøet.
Skriver rapport for arbeidsgiver
Ved HF er det mange master- og bachelorprogrammer som har en praksisordning. Praktikantene får ikke lønn, men de får lån og stipend fra Lånekassen og verdifull arbeidserfaring.
– De får også se det de har studert i teorien med egne øyne. Med litt flaks kan de bruke den erfaringen til å skrive bedre masteroppgaver, sier instituttleder Tor Egil Førland ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH).
I løpet av semesteret skriver MITRA-studentene dessuten en oppgave på 15-20 sider.
– Her sitter arbeidsgiver igjen med en relevant rapport, sier Førland.
Muligheten til å prøve seg
Ingrid Skredes semesteroppgave handler om hvilken rolle utdanning hadde i fredsskapende arbeid under den kalde krigen. Tema og problemstilling utarbeidet hun sammen med arbeidsgiver og en veileder ved universitetet.
I framtida ønsker Skrede å jobbe med internasjonale problemstillinger, enten i utlandet eller hjemme i Norge.
– Å få muligheten til å prøve seg på en arbeidsplass, og finne ut om du passer til det og om du trives, er veldig verdifullt, sier hun.
Prøv en humanist i praksis
Vi har praksistilbud i mange av våre studier, bl.a. innenfor områdene:
- Språk
- Områdestudier: studier kultur, politikk og samfunn i ulike land og regioner
- Litteratur
- Retorikk
- Arkeologi
- Konservering
- Historie
- Kulturfag
- Musikkvitenskap
- Medievitenskap
- Journalistikk
Hold deg oppdatert på nyheter fra Det humanistiske fakultet: Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!