Interessen for natur brakte Tobias Martin (30) hele veien fra Tyskland til Oslo. Med en doktorgrad i ingeniørvitenskap og en karriere innenfor havbruk handlet mye av hverdagen hans om teknologi.
Men for Martin dreier det å løse klimautfordringene seg mer om å ta vare på naturen, enn å finne teknologiske løsninger.
– Naturødeleggelse og klimaforandringer handler om at vi må forandre oss som samfunn. Selv om teknologi hjelper oss å løse ett problem, skaper vi samtidig nye. Jeg tror det er fordi vi som samfunn ikke aksepterer at vi gjør noe grunnleggende feil, forteller han.
Om 40-gruppen i miljø og bærekraft:
Studenter skal velge et støttefag innenfor et annet fag enn det de tar bachelor i for å sikre faglig bredde i graden. Ved Universitet i Oslo kalles dette støttefaget en 40-gruppe. 40-grupper består av 40 studiepoeng.
I 40-gruppen i miljø og bærekraft: Environmental Studies - Historical, Cultural and Societal Perspectives kan du velge mellom åtte emner innen forskjellige humanistiske fag.
For å få 40-gruppen på vitnemålet må man velge fire emner fra emnene under 40-gruppen.
Andre HF-initiativ med fokus på bærekraft er Bærekraftlaboratoriet og Oslo School of Environmental Humanities (OSEH).
Tar med seg flere perspektiver inn i arbeidslivet
Martin valgte derfor å ta en bachelorgrad i filosofi ved Universitetet i Oslo. Et fag som gir ham mulighet til å reflektere rundt grunnleggende spørsmål.
– I miljøfilosofi snakker vi for eksempel om hvorfor mennesker ser på naturen som om vi ikke er en del av den, forteller Martin.
For ham er 40-gruppen et perfekt supplement til bachelorgraden. Og de tverrfaglige perspektivene gir han mulighet til å tenke på flere måter enn den filosofiske.
– Man blir jo kanskje ikke betalt for å diskutere naturen utenfor universitetet. Men å ha innsikt i hvordan forskjellige fag nærmer seg problemstillinger knyttet til naturødeleggelse og bærekraft er nyttig å ha med seg inn i arbeidslivet, sier han.
Fag som utfyller hverandre
Martin har satt sammen fire emner fra filosofi, medievitenskap, kulturhistorie og historie. I en semesteroppgave valgte han «dyrehage» som tema og kombinerte kunnskap fra flere av fagene.
– Når man går i dyrehage kjøper man en opplevelse, men også en idé om at vi kan holde dyrene som objekter vi kan se på når som helst, forteller Martin.
Historieemnet «The History of Consumption» ga ham muligheten til å utforske hvordan man har begrunnet behovet for dyrehage i de to siste århundrene, og emnet «Framing the environment in media and communication studies» ga innsikt i hvordan bedrifter, som dyrehager, presenterer seg selv som bærekraftig og fremtidsrelevant.
Ulike teorier og metoder gir bredde om bærekraft
Eirik Welo er undervisningsleder på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK). Han forteller at den tverrfaglige tilnærmingen til bærekraft skal gi studentene en bredde som er relevant i arbeidslivet.
– De store tingene som må løses i samfunnet er ikke knyttet til ett fag, men krever innsikt fra mange felt, forteller han.
I 40-gruppen får studentene kunnskap om de ulike fagtradisjonenes tilnærming til ulike spørsmål og problemstillinger.
– Det gjør at de får en bredde i teorier og metoder. Men man vil også oppdage at det er ulike måter å jobbe med det samme tema på i musikk og filosofi for eksempel. Fagene kan komplementere hverandre, men de kan også utfordre hverandre, forteller Welo.
– Vi har en ambisjon om at studentene skal oppdage problemstillinger som de kanskje ikke var oppmerksomme på med utgangspunkt i fagfordypningen sin, forteller han.
Gjennom emnene i 40-gruppen kan studentene knytte kontakter på tvers av fagene på fakultetet, men også med personer og organisasjoner utenfor akademia og Blindern.
– Bærekraftperspektiver er relevante for alle samfunnssektorer. Dermed er den humanistiske måten å nærme seg problemstillinger knyttet til bærekraft også relevant nesten overalt, mener Welo.
Tidligere i høst fikk studentene i emnet «Framing the environment in media and communication studies» i eksamensoppgave å løse et problem for en batteriprodusent.
Tobias Martin var blant studentene som valgte case-konkurransen som eksamensform i emnet.
– Det var spennende med en praktisk eksamen og gøy å at teorien vi lærte i emnet kom til nytte i å løse en konkret oppgave, synes han.