– At jeg kunne få praksis som en del av studiet var hovedgrunnen til at jeg valgte akkurat denne masteren, sier masterstudent Ricky Hoang.
Det var nok smart av ham, for undersøkelser viser at praksis under studiet gjør det lettere å få jobb for studenter i humanistiske og estetiske fag.
Nysgjerrig på UD
Ricky hadde en bachelor i historie og var nysgjerrig på hvordan det er å jobbe i utenrikstjenesten.
– Fra en venninne hørte jeg at masterprogrammet Modern and International Transnational History hjelper studenter med å få hospitantstillinger ved ambassadene. Derfor valgte jeg dette programmet, sier han.
Nå tilbringer han høstsemesteret i Hanoi, som hospitant ved den norske ambassaden.
– Praksis er noe alle studenter burde prøve ut hvis de har mulighet. Det gir deg et helt nytt inntrykk av hvordan arbeidslivet kan se ut, sier han.
Les hele intervjuet med Ricky.
Hvor kan jeg ta praksis?
80 prosent av HFs masterprogrammer og 40 prosent av bachelorprogrammene tilbyr nå praksis i utlandet eller Norge som del av graden. Mulighetene er mange:
- Alle programstudenter på bachelor kan søke seg til et semester med studier og arbeidspraksis i Washington DC, gjennom Washington Semester Program.
- Vil du heller til Berlin, London eller New York? Gjennom avtalen med Global Career Centre får du skreddersydd en praksisplass i en av disse tre byene.
- Vil du hospitere på en norsk utenriksstasjon? HF har hospitantavtale!
- Eller vil du fullføre graden først? Du kan også ta praksis i Europa gjennom Erasmus+ rett etter fullført grad.
- Vil eller kan du ikke reise ut? Mange studieprogrammer har tilbud om praksis i Norge.
Relevante oppgaver
Student Marte Rokstad er på den norske ambassaden i Kroatia i høstsemesteret. Hun opplever at hun får relevante oppgaver, og får brukt historiekompetansen sin.
– Som hospitant er det viktig å ha en viss forståelse av kultur, samfunn og politikk i Kroatia og regionen. Det er grunnleggende for å forstå ambassadens rolle og Kroatias rolle både på Balkan, internasjonalt og i relasjon til Norge, sier hun.
For å bestå praksisemnet kan hun velge mellom å skrive en akademisk oppgave, eller en lengre rapport.
– Ambassadøren ønsket seg en dybderapport som skal sendes til Utenriksdepartementet. Det er spennende å jobbe med. Å skrive på denne måten er helt annerledes enn å skrive akademisk, og jeg må snakke med mange kroatiske organisasjoner og personer som har relevant kunnskap, sier Marte.
Les hele praksisintervjuet med Marte i Zagreb.
Får testet sin kompetanse
– Analytiske ferdigheter fra litteraturvitenskap hjelper meg mye her. Som student er jeg også vant til å gjøre research og jobbe selvstendig og effektivt med mange ting samtidig, sier hospitant Selma Mikalsen Kollstrøm. Foto: privat
Student Selma Mikalsen Kollstrøm tilbringer semesteret ved den norske ambassaden i Canada, gjennom internasjonalt prosjektsemester i europeiske språk.
– Med en praksisplass som dette håper jeg både å få brukt kompetansen jeg allerede har i en ny og fremmed situasjon, og å tilegne meg nye ferdigheter, sier Selma.
– Jeg tror at som HF-student blir man ofte veldig god på å være student, uten å nødvendigvis få testet kompetansen sin i en arbeidssituasjon før man er ferdig med studier. Det var noe jeg tenkte på da jeg søkte praksis.
Les hele intervjuet med Selma i Ottawa.
Hvorfor velge praksis under studiene?
- En høyere andel av studentene som har hatt praksis er i jobb.
- Praksis bidrar til mer relevant arbeid.
- Kandidater som har hatt praksis, vurderer utdanningen som mer arbeidsrelevant.
- Innenfor humanistiske og estetiske fag er det signifikant forskjell på sysselsettingsgrad for kandidater med og uten praksis.
Kilder:
Stortingsmelding 16 (2020-2021) - Utdanning for omstilling - Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning
Praksis i Norge
HF-studenter har også mange muligheter til å ta praksis i Norge. Siden 2016 har HF blant annet hatt avtale med Kunnskapsdepartementet om å ta imot en student hvert semester til seks måneders arbeidspraksis. I løpet av den tiden får de godt innblikk i hvordan det er å jobbe i et departement.
– Vi har veldig god erfaring med HF-studentene som kommer til oss. De er flinke, og hvis de selv er litt frempå er det mye spennende de kan få være med på, sier avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Hege Landmark-Høyvik.
Studentene i Kunnnskapsdepartementet jobber enten i seksjon for Europa, EU og EØS-arbeid, eller i seksjon for internasjonalt samarbeid.
– De har ofte interessante og velbegrunnede synspunkter inn i de faglige diskusjonene, og er med i det daglige arbeidet vi gjør. Å jobbe i et departement krever at man er systematisk i måten man legger fram et tema på, og er god til å kommunisere. Det opplever vi at HF-studentene er. De får brukt sin kompetanse på ulikt vis, også litt basert på interessene de har, sier Landmark-Høyvik.
Les hele intervjuet med Ingrid som var i praksis i Kunnskapsdepartementet og i dag har fast jobb.
OECD etterlyste mer praksis
I en undersøkelse av norsk høyere utdanning i 2018 påpekte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at det bør tilbys mer praksis i humanistiske fag. Det er også en klar forventning fra Kunnskapsdepartementet at høyere utdanning skal bli mer relevant for arbeidslivet.
– Det humanistiske fakultet har jobbet målrettet med å øke studieprogrammenes arbeidslivsrelevans i flere år, både på bachelor og master. Mer tilbud om praksis, case konkurranser, besøk av tidligere studenter i undervisningen og annet samarbeid med arbeidslivet er noen av tiltakene, sier studiedekan Gunn Enli.
Ved HF velger stadig flere studenter å ta praksis under studiet, og siden fakultetet opprettet det første praksisemnet har over 1300 HF-studenter tatt praksis som del av graden.
Er du nysgjerrig på praksis under studiene? Ta kontakt med praksisveileder, Torunn Nyland.
