– Jeg har alltid interessert meg i bærekraft, men ikke visst hvordan man jobber med det i arbeidslivet. Det er spennende å se at det finnes så mange ulike måter å jobbe med det på, forteller Tuva Nordtorp Fangen (22), bachelorstudent i psykologi.
I fjor høst tok hun det tverrfaglige praksisemnet «B-LAB2000-Bærekraftlaboratoriet» som innebar å bistå tre forskjellige bedrifter med nye ideer om hvordan de kan bli mer bærekraftige.
Feltarbeid for å observere adferd
Studentene i Bærekraftlaboratoriet hjalp blant annet Vålerenga fotball elite med å bedre avfallshåndteringen. Fotballklubben ønsket å løse utfordringen med søppel på tribunene etter kampene.
Studentene tok turen til Vålerengas stadium, Intility Arena, for å observere hvordan folk oppfører seg når de er på kamp.
– I gleden over målet som scores hiver supporteren fra seg popcornet han har i den ene hånden og colaflasken han har i den andre, beskriver Trym F. Karlsen (22), bachelorstudent i historie og student i Bærekraftlaboratoriet.
Han ble overrasket over at så mange tomflasker sto igjen under stolene når kampen var ferdig.
Begrepet «klimadulting» fra psykologien ble et nyttig redskap for studentene i utfordringen de skulle løse.
– «Dulting» er å dytte folk til riktig adferd og gjøre det enklest mulig for folk å ta riktige valg, forklarer Nordtorp Fangen.
B-LAB2000:
Bærekraftlaboratoriet er et tverrfaglig praksisemne som kombinerer psykologi og historie.
Emnet er et samarbeid mellom Psykologisk institutt, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Senter for læring og utdanning (LINK) og UN Global Compact Norge.
Bachelorstudenter fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet kan ta emnet i høstsemesteret 2023.
Emnet er delt inn i fem deler og består av forberedelse, oppstartsamling, arbeid i team med bærekraftproblemstilling og formidlingsworkshop.
Avsluttes med Bærekraftkonferansen.
Fargemerking og personifiserte søppelkasser
Studentene lagde en tiltaksplan for klubben med 19 forbedringsforslag. Studentene foreslo blant annet å fargemerke veggen ved søppelstasjonen og dermed «dulte» supportene til å kaste søpla si i søppelkassene.
Et annet forslag var å personifisere søppelkassene på familietribunen og dermed motivere barna til å kaste søppel der.
Lars Erik Eggen jobber med bærekraft i Vålerenga fotball elite og er enig med studentene i at de må hjelpe tilskuerne å ta gode valg. Han forteller at fotballklubben har lang erfaring med å la praksisstudenter jobbe hos dem.
– Da får vi både engasjement og nye måter å se ting på. Så jeg ble veldig glad da jeg så det var studenter fra psykologi og historie fra Universitetet i Oslo, forteller Eggen.
Fant temaene for bankens bærekraftstrategi
I slutten av semesteret arrangerte praksisemnet en Bærekraftkonferanse der fagmiljøer, bedrifter og organisasjoner kunne møtes.
Studentene presenterte løsningsforslagene for en fullsatt forsamlingssal. På forhånd hadde de fått formidlingstrening fra skuespillere i Story Slam Oslo som en del av undervisningen.
Eivind H. Søyland og Liv-Helene Slettum Sivertsen er begge bachelorstudenter i historie og tar emnet B-LAB2000. De fortalte om vesentlighetsanalysen de hadde laget for Sparebank 1 SørØst-Norge.
I vesentlighetsanalysen skulle studentene kartlegge hvilke bærekrafttemaer bankens interessenter mener at bedriften bør fokusere på.
– Vi sendte ut spørreundersøkelse og holdt dybdeintervjuer med kunder, samarbeidspartnere, konkurrenter, kommuner, ansatte og økonomistudenter for å finne ut av hva de synes banken burde jobbe mer med, forteller Slettum Sivertsen.
Ingeborg Berg jobber som rådgiver for bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge, og forteller at banken tar med analysen i sitt videre arbeid med bærekraft.
– Temaene studentene har plukket ut vil være med som en del av selve grunnsteinen for vårt bærekraftsarbeid i 2023. De vil gjenkjenne arbeidet de har gjort i årsrapporter og på websider, forteller hun.
En oppgave med historisk perspektiv
– Studentene i Bærekraftlaboratoriet løste også en oppgave for konsulentfirmaet Sopra Steria. Det gikk ut på å lage en rapport om hvordan man kan gjøre bransjens bærekraftkrav, såkalte ESG-kriterier, til en integrert del av bedriften.
For å løse oppgaven undersøkte studentene hvordan bærekraftbegrepet har utviklet seg fra det oppsto med Brundtland-kommisjonen i 1987, og frem til opprettelsen av FNs bærekraftmål i 2015.
– Det historiske perspektivet kan brukes til å kontekstualisere bærekraftbegrepet, gi oss svar på hva vi har gjort tidligere og hvordan det har fungert før, forklarer Liv-Helene Slettum Sivertsen.
Line Brevig jobber som bærekraftsrådgiver i Sopra Steria og synes studentene har gjort en god jobb.
– De har vært kjempeflinke og det har vært veldig fint å bli utfordret. Man blir jo gjerne samkjørt i hvordan man tenker i teamet man jobber i, og da er det nyttig å få andre fagperspektiver inn, mener hun.
HumSam-studenter med potensial for endring
Både psykologi- og historiemiljøet arbeidet for å øke arbeidsrelevansen i studiene, og Senter for læring og utdanning (LINK) så at man hadde mange av de samme utfordringene og ideene.
– Tverrfaglighet er noe man nesten alltid får noe godt ut av hvis man ser at man har noen felles berøringspunkter. Det skjønte vi at vi hadde fordi både historie og psykologi er opptatt av mennesker, av menneskelig endring og av mennesker i en større kontekst, forteller prosjektleder og psykolog Ylva Østby Berger.
– Det er en dobbel motivasjon fra vår side at studentene skal få prøve å samarbeide med arbeidslivet, med ekte bedrifter og med ekte prosjekter. Men også at de skal jobbe med bærekrafttematikk fordi vi tror alle vil møte det i arbeidslivet, forklarer prosjektleder og historiker Sunniva Engh.
De mener studenter fra humaniora og samfunnsvitenskap har et enormt potensial for å jobbe med bærekrafttemaer i arbeidslivet, både i offentlig og privat sektor.
– Endring er helt avhengig av å foregå i en menneskelig kontekst. Og det er de såkalte humsam-fagene gode på.
Vil du bli student på Bærekraftlaboratoriet?
Praksisemnet B-LAB 2000 tar opp nye studenter høsten 2023.
