Vi hører stadig oftere at demokratiet er i krise. Samtidig er styreformen fortsatt et politisk ideal med få erklærte motstandere.
Hva har demokrati betydd opp igjennom historien? Hvilke kriser har demokratiet vært igjennom og hvordan kan de belyse vår egen tids demokratiske utfordringer?
Dette er noe av det du kan lære mer om på emnet Demokratiets idéhistorie, fra høsten 2023.
Undervisningen gis som en kombinasjon av forelesninger og seminarer og består av 10 dobbeltimer fordelt på 4 samlinger. Emnet gir 10 studiepoeng.
Viktig plass i skolen
Demokratiopplæring står sentralt i de nye læreplanene i Kunnskapsløftet, og demokrati og medborgerskap skal kunne trekkes inn i mange ulike fag i skolen.
Samtidig pågår en krig i Europa, og demokratiske verdier er under økende press også i vestlige land.
- Demokratiet står i en serie med kriser, og demokratisk medborgerskap i skolen er viktigere enn noen gang, sier førsteamanuensis Håkon Evju ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK).
Høsten 2023 skal han undervise i det nye emnet, som tar for seg demokratiets idéhistorie fra antikkens Hellas til vår egen tid.
Utviklet for lærere
Emnet er åpent for alle, men det er lagt opp slik at det skal være mulig for lærere i skolen å delta. Det er særlig relevant for folk som underviser i historie, historie og filosofi, samfunnsfag, religion og etikk.
Studentene skal lese originaltekster fra europeisk politisk idéhistorie og oppdatert forskningslitteratur. Som del av emnet vil studentene også øve på hvordan idéhistorisk fagstoff om demokrati kan formidles i undervisning i skolen.
- I emnet vårt vil studentene få redskaper de kan bruke i undervisningen for å sette vår tids demokratiske utfordringer i et historisk og idehistorisk perspektiv, sier Evju.
Demokrati var omstridt
Demokratiet har vært en del av europeisk historie siden antikken, men det var først på 1900-tallet at styreformen fikk bredt gjennomslag.
Studentene vil lære om demokratiets lange og tornefulle historie i Europa, om hvordan det fikk status som eneste akseptable politiske styreform, men også hvordan demokratiet lenge ble avskrevet, kritisert og imøtegått.
- Vi har blitt vant til å tenke på demokrati som den selvsagte styreformen i vestlige land, men europeisk politisk idéhistorie var lenge veldig kritisk til demokratiet, sier Evju, og tilføyer:
- Historisk sett var det normale at demokrati var omstridt, og dette går helt tilbake til Platon og Aristoteles.
Viktig å kjenne kritikken
Evju mener innholdet i den historiske kritikken mot demokratiet er ukjent for mange elever i skolen i dag, og at den er viktig å kjenne til.
- Vi tar gjerne demokratiet som en selvfølge, men det må stadig forsvares og forbedres. Her kan idéhistorie tilføre noe viktig i skolen, sier han, og utdyper:
- Å kunne mer om demokratiets idéhistorie gjør oss mer bevisste på demokratiets sårbarhet, og bedre i stand til å forsvare denne styreformen både i dag og i fremtiden.
Søknadsfristen for å melde seg som enkeltemnestudent ved UiO er 1.august.
Er du lærer og interessert i å ta emnet Demokratiets idéhistorie? Ta kontakt med vår studiekonsulent!