– Det høres kanskje ut som en klisjé, men som arkeolog er man egentlig en etterforsker som prøver å danne seg bilder av samfunn og hendelser, basert på de etterlevningene man finner. Det synes jeg er sykt kult, sier Markus Hagen.
Den selverklærte «bygdegutten» fra Rendalen kommune i Innlandet er inne i sitt avsluttende år som student på bachelorprogrammet arkeologi og konservering ved Universitetet i Oslo (UiO), med arkeologi som studieretning.
Markus er en av dem som har valgt å fordype seg i fortiden.
– Det jeg synes er mest spennende med å studere arkeologi, er å kunne se og ta på gjenstander som kan være flere tusen år gamle. Å kunne sette seg ned og studere et objekt, for så å prøve å sette det inn i en større kontekst og danne seg bilder av hvem som laget det, samt hvorfor og hvordan, sier han.
Du kan lese mer om hva du lærer og hvordan studieløpet er, på studieprogrammetsnettsider
Miljøarkeologi og digital formidling – men ingen dinosaurer
Arkeologi er et fag som, både gjennom teori og praktisk forskning, gir svar på spørsmål som: Hvem var menneskene som har levd før oss, hvordan organiserte de samfunnene sine, hvorfor de levde som de gjorde – og hvilke livsvilkår drev utviklingen deres videre?
Det de derimot ikke lærer, er å grave etter forhistoriske skapninger fra juratiden.
– Det er overraskende mange som forbinder arkeologi med dinosaurer. Men det er altså paleontologi, som er et helt eget fagfelt, sier Markus.
Markus har selv opplevd å få sine forventninger til faget justert underveis i studieløpet, forteller han.
– Det som kanskje har overrasket meg mest ved studiet, er hvor tverrfaglig det er. Som arkeologer benytter vi oss av teorier og metoder fra blant annet historie, lingvistikk, samfunnsvitenskap og realfag som kjemi og biologi.
Men altså ikke paleontologi. Som arkeolog er heller ikke Markus redd for selv å bli noen form for «dinosaur», når han etter hvert skal ut i arbeidslivet. At de studerer kanskje gamle ting, betyr ikke at faget på noen måte er gammelt eller utdatert i seg selv.
– Jeg tror nok at enkelte ser på arkeologi som et døende fag. Men med så mange bruksområder kommer det ikke til å dø med det første – snarere tvert imot. En veldig dagsaktuell gren av arkeologien er jo for eksempel environmental archaeology, eller miljøarkeologi på norsk, sier Markus.
Praktisk, teoretisk og tverrfaglig
Kombinasjonen av det praktiske og det teoretiske er et kjennetegn ved arkeologifaget som appellerer til den 24 år gamle bachelorstudenten.
– Arkeologi er et praktisk fagfelt som er dypt rotfestet i teori. For at man skal kunne gjøre det praktiske, er man fullstendig avhengig av å ha en viss forståelse av det teoretiske på plass. Derfor er de aller fleste emnene på studieprogrammet hovedsakelig tilknyttet teori og metode, med innslag av mer praktisk arbeid i seminarundervisningen, sier Markus.
Det humanistiske fakultetet (HF) ved UiO, der Markus studerer, tilbyr Norges bredeste fagtilbud i arkeologi, med undervisning i nordiske, europeiske og globale temaer og muligheter for deltagelse i feltarbeid. Han nevner assistentstillinger til utgravingsprosjekter i inn- og utland som en mulighet for praktisk erfaring.
I tillegg er studiet lagt opp til at skal være mulig å delta i utvekslingsstudier i utlandet. Forrige semester var Markus og medstudentene på ekskursjon til København og Roskilde, og i dette semesteret drar han til Italia for å følge undervisning ved Det norske institutt i Roma i fem uker.
Du kan lese mer om utvekslingsavtalene på UiOs nettsider om studieopphold i utlandet.
Prøving og feiling
Før arkeologistudiene hadde Markus vært innom flere mulige utdanningsløp. Etter et år som bachelorstudent i idrett ved Høgskolen i Innlandet, dro han hjem Rendalen og jobbet hos en lokal bygg- og anleggsentreprenør, samtidig som han prøvde å finne ut av hva han ønsket å gjøre med livet sitt.
– Jeg hadde fortsatt et ønske om å få meg en høyere utdannelse og hadde lenge tenkt på arkeologi som en mulig karrierevei. Men jeg fryktet at det var litt utenfor min rekkevidde, og hadde egentlig slått meg til ro med at jeg kom til å begynne å studere finans, forteller han.
Senere den sommeren kom likevel gladnyheten. Han var tilbudt studieplass på arkeologi ved UiO.
Mer enn to år inne i studiet har 24-åringen nå for lengst funnet seg til rette på campus på Blindern. En typisk studiehverdag starter gjerne med en kaffekopp fra Niels Kafé i Niels Treschows hus, før Markus må haste videre til forelesning.
– Ettersom dette er det siste året mitt på bachelor i arkeologi, går gjerne noen timer av studiedagen til arbeid med bacheloroppgaven og forberedelser til forelesningene jeg skal følge de andre dagene i uka. Lunsjen tar jeg ofte på Union 371, før jeg går tilbake til selvstudiene, sier han.
Etter noen timer med blikket festet i en skjerm eller en bok, er det deilig å ta seg en rask treningsøkt på Athletica Blindern for et velkomment avbrekk fra alt som heter studier.
– Så varierer det veldig hva jeg bruker siste halvdel av dagen på. Det kan være alt fra mer studier til å henge med venner eller å se på en serie.
Nå har han noen år igjen med studier før han må bestemme seg for veien videre. Nøyaktig hva fremtiden bringer vet han ikke, men noen ideer har allerede begynt å forme seg.
– Når jeg er ferdig med mastergraden ser jeg for meg noen år med arbeid for å tilegne meg litt praktisk kunnskap og erfaring, og så har jeg en fjern tanke om digital formidling av noe slag. Men ingenting er hogd i stein enda, og plutselig dukker det opp noe som jeg synes er enda mer forlokkende å forfølge, sier Markus.
Du kan lese mer om hva tidligere studenter jobber med i UiOs karriereintervjuer